Jakter tre milliarder til gigantanlegg

Gründer Kjell Audun Aasen har allerede jobbet med planene en god stund. Lokaliseringen av landanlegget i Florø er allerede godkjent. Industriområdet er regulert, alle offentlige instanser som skal vurdere og godkjenne er ferdige med sitt. Nå gjenstår finansieringen. Selv om beløpet er svimlende, har hovedpersonene god tro. Så langt er prosjektet finansiert av egne midler og Innovasjon Norge.

Les også: Blir verdens største anlegg

- Vi har allerede flere interessenter. Det er Sparebank 1 Markets som har hånd om finansieringprospektet, og vi er i god dialog med en industriell investor, forteller Kjell Audun Aasen til kyst.no.

Finansielle investorer har også meldt sin interesse. Nekst-prospektet kan nemlig lokke med et estimert årsresultat før avskrivinger og renter (EBITDA) på 750 millioner NOK når det er i full drift.

To i ett

Nekst AS har lenge jobbet med et anlegg for produksjon av stor smolt like utenfor Florø i Sogn og Fjordane. Planen er å produsere fisk opptil 2,7 kilo før sjøsetting. I seg selv er dette et gigantprosjekt som krever hele 2,3 milliarder kroner i investeringer. Selskapet har allerede fått løyve til å produsere 20 millioner postsmolt på opptil 1 kilo, men det mest aktuelle er å produsere enda større fisk på land.

- Hensikten er hele tiden å korte ned produksjonstiden i sjøen. Og her kommer del to av prosjektet inn, forteller Aasen.

Nekst forbereder i disse dager en søknaden om utviklingskonsesjoner. Stor fisk fra landanlegget skal fraktes over til merdene i sjøen der de skal bli slaktemoden fisk på rundt 6 måneder. Det betyr to produksjonsbatcher per år, noe som igjen er en svært effektiv utnyttelse av produksjonskapasiteten.

Null lus

Ambisjonen til Nekst AS er at lusebehandling nærmest skal bli overflødig i deres driftskonsept. Med en oppholdstid på bare seks måneder i sjøen, vil eksponeringstiden være redusert betydelig i forhold konvensjonelt merdbasert oppdrett.

- I tillegg til å korte ned tiden i sjø, har vi utviklet et merdsystem som kan senkes til under lusebelte. Det betyr at vi unngår lusebehandling, sier Kjell Audun Aasen.

Han viser til beregninger som er gjort som konkluderer med at lusebehandling i fjor utgjorde rundt fire kroner kiloen i produksjonskost, og at produksjonskostnadene har økt med 65 % på 10 år i norsk oppdrettsnæring.

Mye erfaring

Sømløs overføring kaller Kjell Audun Aasen det når fisken skal transporteres fra landanlegget til sjøanlegget. Aasen er nemlig involvert i brønnbåt-teknologi, og han er blant annet medeier i brønnbåtrederiet Navera Orcha Chile sammen med ikke ukjent Odd Einar Sandøy som er gründer og eier av Rostein-rederiet.

- Jeg har sammen med Skipskompetanse i Måløy brukt mye tid på å utvikle brønnbåtteknologien, ikke minst skånsomme system for håndtering av fisk. Ankepunktet mot mye håndtering er jo at det er en påkjenning. Teknologien vi skal benyttes oss av i dette tilfelle, er utviklet for at fisken skal svømme inn og ut av brønnbåten tilnærmet uten ekstrabelastninger, forklarer oppdrettsveteranen som har samlet seg erfaringer fra tidlig på 1980-tallet.

Han har jobbet med å etablere anlegg i Canada og Chile, drevet med settefisk og matfisk. Og brønnbåt. Prøvd seg på oppdrett av stillehavslaks. Kort fortalt en mann med mye erfaring som nå skal bygge verdens største smoltanlegg.

Store muligheter for Norge

De høye prisene på laks er i ferd å skape en ”skifersand olje”  i lakseindustrien. Mange steder i verden planlegges oppdrett på land, der kostnaden per produsert kilo laks vil ligge i størrelses orden 35-40 kr pr kilo. Med utsalgspriser på over 60 kroner og ingen antydning om at utbudet er tilstrekkelig for å dekke etterspørselen, vil trolig prisene sannsynligvis heller øke ytterligere, mener Aasen.

Han viser til at det planlegges og arbeides med opprett på land mange steder. I Sveits, Danmark, Polen, Canada, USA osv.  Store planer hører en om i Kina, Florida, Sør-Afrika, osv.  I USA betales også denne ”kort reiste” ”bærekraftige” laksen med en høyere pris en laks fra Norge.

- Jeg tror det er viktig for Norge å ta vare på oppdrettsindustrien, og det eneste valget er å legge til rette for å øke produksjonen for å dekke etterspørsel og unngå en skifersand olje situasjon i denne industrien også. Bærekraftsindikatorene som er foreslått i i Stortingsmelding 16  legger til rette for vekst i norsk oppdrett, sier han.

- Forslaget vårt treffer spikeren på hode i forhold til alle disse indikatorene.  Skal vi ta vare på kysten og næringen må det tillates bærekraftig vekst i slike prosjekter som det vi arbeider med. Visjonene må ut i virkelighet, mener gründeren som i samme åndedrag skryter av det norske byråkratiet, de finansielle institusjonen som kan næringen, og ikke minst kunnskap-og kompetanseinstitusjoner.