- Lakseoppdrett kan forsterke dannelse av marin ørken

Det er mye fokus på akutte virkninger av organiske og nitrogenholdige utslipp knyttet til lakseoppdrettsanlegg. Nå viser en undersøkelse at rester av feces (avføring) og fôrspill har innflytelse på et større område enn først antatt.

I et fjordområde i Norge med stor oppdrettsproduksjon har Camille White og Tim Dempster fra Universitetet i Melbourne og samarbeidene kolleger fra Havforskningsinstituttet i Norge gjort studier på hvordan lakseproduksjon kan forandre populasjonen av langpigget kråkebolle Gracilechinus acutus. I tillegg har de studert hvorvidt kråkebollens kapasitet til å reprodusere ble påvirket.  

Nøkkelorganismer

Kråkeboller er såkalte nøkkelorgansimer som har potensialet til å forandre et habitat hvis de samles i et stort antall. De beiter på makroalger som tare og etterlater seg et habitat preget av bart fjell og lite liv, også kjent som en «marin ørken». 

Slike områder har lavere biodiversitet enn områder med tareskog og dette fører til at fiskeyngel og andre arter mister et beskyttet oppvekstområde.

Den langpiggete kråkebollen Gracilechinus acutus er en slik nøkkelart i norske fjorder og høy tetthet kan føre til dannelse av marin ørken som følge av nedbeiting av tang og tare og andre alger. Den lagpiggete kråkebollen spiser både plante- og dyremateriale, og tilpasser seg lett til å kunne beite på avfallsprodukter fra lakseanlegg.

Rikelig med kråkeboller rundt lakseanlegg

I en artikkel publisert nå i august i «Aquaculture Environment Interactions» har Camille White og medforfattere sammenliknet tetthet og størrelse på kråkebollene ved flere lakseanlegg og sammenliknet med kontroll-lokaliteter 1,5-2 km unna nærmeste lakseanlegg. Resultatene viste at tettheten av kråkeboller var ti ganger så stor ved lakseanlegg sammenliknet med områder lengre unna.

Laksefôr påvirker reproduksjonen

På laboratoriet har White testet om kråkebollens reproduksjon blir påvirket om dietten også involverer fôrspill fra lakseanlegg, sammenliknet med dens vanlige diett. Tre forskjellige dietter ble testet på kråkebollene: 1) vanlig laksefôr, 2) en blanding av laksefôr og naturlig diett, og 3) en kontrollgruppe som kun fikk kråkebollens naturlige diett.

Til tross for at både kråkebollene foret med laksefôr og de som hadde fått blandet diett hadde større gonader enn kontrollgruppen, kunne man se at laksefôret påvirket reproduksjonen negativt. Befruktningssuksess, eggdiameter og lengde på larvene var høyere for kråkebollene med naturlig diett. Diettene til kråkebollene påvirket også larvenes evne til å overleve. Overlevelsen til larvene etter 10 dager på naturlig diett var mer enn 30 % høyere enn fiskefôrdietten og 24 % høyere enn blandingsdietten.

Lakseanlegg øker populasjonen av kråkeboller

Resultater fra både populasjonsberegningene i felt og laboratorieundersøkelsene av reproduksjonssuksess ble kombinert til en reproduksjonsmodell for å teste ut om lakseanleggene hadde en positiv eller negativ interaksjon med den hvite kråkebollen.

- Modellen avslørte at antall kråkeboller under anleggene veide opp for den svakt negative effekten på reproduksjonskapasiteten de hadde fra å spise spillfôr og feces fra anleggene, sier Camille White i en kommentar til Kyst.no.

Alt i alt produserte langpiggete kråkeboller ved oppdrettsanlegg gjennomsnittlig fem ganger flere larver enn kråkeboller på kontrollområdene av samme størrelse.

Konsekvens på økosystem nivå

- Marin ørken dannet av langpiggete kråkeboller er et naturlig forekommende fenomen i norske fjorder og eksisterte også før fiskeoppdrett ble introdusert utover på 70-tallet, sier Tim Dempster.

- Resultatene våre viser imidlertid at lakseanlegg er med på å forsterke dannelsen av slike marine ørkenområder, sier han videre.

Han forteller at det er vanskelig å vurdere langtidseffekten lakseanlegg har på kråkeboller, ettersom man kun har anekdotiske data på populasjonene før fremveksten av oppdrettsbæringen på 70-tallet.

- Men ettersom man har gode bevis for at økning i populasjonen kan gi ørkendannelse, er det lett å tenke seg at økt produksjon av kråkebollelarver i fjordene har potensial til å skape endringer på økosystemnivå, sier han videre.

Forskerne sier reproduksjonsmodellen forutsier en økning i antall kråkebolle larver hvert år grunnet lakseproduksjon.

- Dette betyr at over tid kan kråkebolle populasjonen øke, ikke bare i umiddelbar nærhet til anleggene, men også inne i fjordene, sier han.

Kråkebolle larver tilbringer opptil 50 dager i vannsøylen før de bunnslår. Dermed kan de kan spre seg langt fra lakseanleggene hvor de i utgangspunktet ble sluppet.

Vi trenger å forske videre på interaksjonen mellom langpiggete kråkeboller og lakseanlegg for å få et større bilde av konsekvensen på økosystemene i fjordene og hvordan påvirkingen kan reduseres, konkluderer han.

• Den vitenskapelige publikasjonen ligger åpent og kan leses her.