Jakob Soldal i AquaGen har beregnet hvordan få best mulig MTB-utnyttelse. Foto: AquaGen.  

- Over 200 tonn bedre MTB-utnyttelse med ett hovedgrep

En raskere produksjonstid gir potensiale for over 200 tonn økt MTB-utnyttelse på en eksisterende tillatelse. Jakob Soldal i AquaGen har beregnet hvordan. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Oppdretterne kan velge om de ønsker å produsere laks eller ørret i sine tillatelser, men hva er lurt å gjøre? Det var tema når Jakob Soldal, markedssjef i AquaGen holdt foredrag på ørretkonferansen på Svanøy forrige uke.

I forhold til fiskehelse har både laks og ørret utfordringer. For ørreten er de viktigste utfordringene lus, håndtering av stor ørret, kjønnsmodning, flavo og deformiteter.

- Riktignok, når man lister opp summen av alle plagene, blir summen av de totale helseplagene litt mindre for regnbueørret enn for laks. I tillegg er svinnprosenten lavere på ørreten i forhold til laks, sier Soldal.

Høyere turnover

Lokalitet er en viktig faktor i valget mellom laks eller ørret. Soldal forteller at det er flere fordeler ved ørret, og trekker frem vekstraten. Han sier videre at genetikken sitt bidrag til vekst er veldig stor.

- For første gang, tror jeg, så har vi i Norge nå et spesialisert stamfiskanlegg for ørret der vi kan få ørret frem til modning og gyting når vi vil.

Soldal sier de kan levere rogn i desember og starte med startfôring 1. januar, noe han karakteriserer som veldig spennende.

I praksis kan det bety at all ørret blir satt i sjøen det året den er startfôret, noe som vil gi en høyere turnover.

- Stor settefisk ved påsketider kan slaktes i oktober. Man kan innen en 12 måneders periode produsere, brakklegge og gjøre klart til å komme tilbake til samme lokalitet, sier han.

Bedre MTB-utnyttelse

I et simuleringsforsøk har Soldal studert hva som gir størst filetutbytte ut i fra eksisterende tillatelser man innehar. Det ble lagt til grunn at fisken oppnådde god vekst, at smolt var tilgjengelig hele året og at det kun var MTB som begrenset produksjonen. 11 tilfeldige tillatelser ble valgt og slaktevinduet var satt til 3-6 kg.

- I en slik optimalisert produksjon, så var merveksten til ørreten på over 220 tonn per konsesjon. Jeg synes det er veldig mye og det ligger altså på en MTB utnyttelse på 99 %.

Soldal sier videre at på disse 11 tillatelsene betyr det nesten 2500 tonn mer mer fisk til salgs, og en potensiell vekst innenfor eksisterende rammer. 

- En produksjonsøkning på 200 tonn innen samme MTB, det kan man altså få til uten å kjøpe flere tillateser. Det er nok sikkert mange som synes det er et forenklet bilde, men hovedbudskapet mitt er altså at genetikk og vekstevne er veldig potent og et veldig potent verktøy innenfor de rammebetingelsene som vi har, sier han.

Les også disse sakene fra Svanøy-konferansen: