Mening: Åpent brev til arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman

Jeg ser at man i pressen (DN) i de seneste dager har gått til angrep på en del av de reformer som er iverksatt og under utarbeiding under din ledelse. I første rekke gjelder dette flytting/lokalisering av forvaltningsorgan, men også interne rokeringer og organisasjons-messige endringer innen Arbeids- og Administrasjonsdepartementet.

Fremstillingene er unyanserte og griper ikke inn i den overordnede problemstilling, nemlig blant annet å rydde opp i departement og forvaltningsorganer som over lang tid er sedimentert og har mistet evnen til et dynamisk og skapende virke.

Det ligger mye i Bergens tidligere politimesters (Rynning Tønnesen) uttalelse «Skal man lage omelett, må man knuse egg».

Vi ser stadige og klare tegn på at departementer og forvaltningsorgan ikke har evnen til å fornye seg. Dette har ofte sammenheng med organisasjonskultur og det faktum at organene ikke blir revitalisert med nytt tankegods. Organisasjonene utvikler sitt eget levesett, og tar makten fra politikerne. Byråkratene i departementene overkjører de politiske målsettingene og visjonene, og helt forenklet blir resultatet omtrent som i TV,serien «Javel, herr Statsråd».

Jeg eier og leder en oppdrettsbedrift i Sogn og Fjordane, vi arbeider i en spennende og utfordrene næring hvor Norge har store muligheter for å hevde seg. Vi er vant til å måles på resultatene; hver eneste dag må vi stå til rette for egne beslutninger. Til tider sover jeg dårlig om natten og tenker «hvordan skal dette gå ?»

Fiskeridepartementet har store visjoner for fiskeri- og havbruksnæringen. 230 milliarder i eksportinntekter innen år 2020, det er ikke måte på hva som fremsettes i festtaler.
Men til visjoner hører også handling, eller verktøy som tilrettelegger for næringen å gjennomføre jobben.

Norsk oppdrettsnæring har i løpet av de siste 10–15 årene redusert sine markedsandeler i det globale rødfiskmarkedet fra 80 til 40 %. Det er en alvorlig utvikling; vi har gått fra å være verdensledende til å bli en B-nasjon. I denne perioden har vi hatt den samme ledelsen i departementet, dette gir dårlige odds for fremtiden.

Man er mer opptatt av regulering enn nyskapning og utvikling. For noen uker siden overvar jeg et foredrag av direktøren i Havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. Han snakket om cowboyene i den blå åker, og om sheriffen, som hentet fra en billedbok for barn. Han snakket om kollektiv avstraffelse for regelbrudd hos enkeltbedrifter. Jeg er rystet, dette er avstraffelsesmetoder som benyttes i regimer vi ikke vil vedkjenne oss.

Oppdrettsnæringen er underlagt et foreldet reguleringsregime som ikke har vært reformert igjennom de siste 10–15 år. Et sett av regler og forskrifter som gjør det nærmest umulig å ikke bli lovbryter gjennom en produksjonssyklus. Enkelte av forskriftene er opprettet for å ivareta fiskehelse, mens de i dag praktiseres som produksjonsregulerende forskrifter. Isteden for å legge vekt på arbeidet med å reformere forskriftene, benytter Fiskeridirektoratet alle ressurser på å håndheve et regelverk utgått på dato. Næringen blir uthengt som kriminelle, og bedrifter bøtelagt i stor stil.

Til syvende og sist handler dette om konkurranseevne, om næringen får vilkår å drive under som gjør at den kan overleve i konkurranse med aktører, fra andre produsentland. Derfor sover jeg svært dårlig om nettene, fordi denne realitet ikke har sunket inn i departement og i politisk ledelse. I alle fall synes det ikke i den praktiske virkelighet.

Hvor er det blitt av visjonene? Istedet for et rigid regelrytteri burde myndighetene legge alle ressurser inn på reformering av regelverket, et rammeverk som næringen kan vokse og utvikle seg innenfor.

Departementet må sette seg mål for utviklingen, å tilrettelegge for at så kan skje. Hva med å gjenerobre tapte markedsandeler som et første delmål? Det hadde gjort vei i vellingen.

Fiskeridepartementet bør være opptatt av å måle næringens konkurransekraft. Næringsdepartementet gjør nå en analyse av Statoils kontraktsinngåelse med det spanske verftet Dragados for å finne årsakssammenhengene til at norske industribedrifter sakker akterut.
Det samme bør skje i havbruksnæringen. På bakgrunn av en slik undersøkelse må knivene kvesses og tiltak iverksettes slik at næringsaktørene får nødvendige rammebetingelser til å delta i konkurransen. Skjer ikke det vil vi tape i kampen om markedet. Dette fordrer en offensiv og kreativ politikk.

Havbruksnæringen lider i dag av å være underlagt et reguleringsdepartement. Fiskeridepartementets oppgave har tradisjonellt vært å forvalte ville fiskebestander og verne disse for overbeskatning og utarming. Til det trengs det reguleringer. Havbruk er noe annet, det er en industriell produksjon av mat, der kapital skal foredles og forenes med et godt dyrevern og en god miljøforvaltning. Disse forhold ivaretaes allerede i dag av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet igjennom Fylkesmennene og Statens dyrehelsetilsyn.

Med bakgrunn i dette ber jeg deg som minister i Arbeids- og administrasjonsdepartementet å vurdere om det kunne være formålstjenelig å flytte forvaltningen av havbruksnæringen over til Næringsdepartementet. Oppdrettsnæringen fortjener å ligge under et departement som tenker visjonært; som øyner, og skjønner dynamikken i det å drive næring, og som ikke minst ser at havbruk innehar andre dimensjoner enn tradisjonell fiskeri- og ressursforvaltning.

At det kommer kostnader ved reformering, flytting av direktorater og fornying av departementer er en selvfølge, men dette er utgifter til inntekts ervervelse for samfunnet. Nettopp fordi det ligger så enorme muligheter til effektivisering og nyskapning ved å flytte gamle stabbesteiner.

Lykke til med reformarbeidet. Stå på!

Vennlig hilsen Firda Management AS

Ola Braanaas
Adm. dir.

X