Miljø: Et renere havbruk

Havbruksnæringen var dårlig – i hvert fall verre enn den burde være. Nå er den bra – men kan
sikkert bli bedre. Stikkordet er miljø. Påstandene finner sikkert enighet blant de fleste med
tilknytning til næringen. Den jevne publikummer som ikke har andre relasjoner enn at
han/hun spiser et stykke avkokt eller røykt laks i ny og ne, har ofte en mer negativ oppfatning.
Realitetene har en utviklet og dokumentert gjennom SFTs program for renere teknologi innen
havbruk.

Nå foreligger sluttrapporten i det seks år lange programmet, og konklusjonen er som
ovennevnt. Mye har blitt bedre, faktisk svært bra, men utfordringene er mange.
Programmet har vært rettet inn mot fem hovedområder:
1) Fôr og fôringsteknologi
Fiskefôr representerer en kilde til overgjødsling av marine økosystemer. Nitrater og fosfater
er en nødvendig del av det biologiske kretsløp, men for mye på de feile stedene kan være
uheldig. Fôrspill og ekskrementer, samt eksresjonsprodukter fra fisken er de viktigste
bidragsyterne i oppdrettsammenheng.
– Programmet har bidratt til en generell utvikling der fokus er satt på riktig fôr til rett tid og i
rett mengde. I praksis tar det likevel tid før nye metoder og tekniske løsninger tas i bruk,
mener SFT.
Flere ulike tekniske løsninger for kontroll av fiskens appetitt, og dermed kontroll med fôrspill,
er blitt frembrakt gjennom programmet. Lift-up systemet og digital fôringskontroll er noen
eksempler.
Det er i dag utviklet utstyr som samler opp tilnærmet 100 prosent av alt spillfôr, og en stor del
av faeces.
– Sammensetning av fôret har stor betydning for hvor mye som fordøyes og avsettes som økt
kroppsvekt, og hvor mye som slipper ut igjen, hevder SFT.
SFT mener videre det sannsynligvis er mulig å oppnå en ytterligere miljøeffekt ved å se
nærmere på sammensetningen av proteinet som benyttes i fiskefôr, i forhold til fiskens
ernæringsbehov. De ønsker også en større forståelse hos oppdrettere av at det vil være
lønnsomt å investere i nok arbeidskraft på anlegget til at fisk og fôring kan bli fulgt opp nøye.
2) Medisinbruk
Et voldsomt antibiotikaforbruk som følge av sykdom på slutten av 1980-tallet gjorde sitt til at
næringen fikk et frynsete rykte. Nå er forbruket nede i et par prosent av hva det den gang var
(48.570 kg i 1987 mot 679 kg i 1998), samtidig som produksjonsvolumet har økt over seks
ganger (55.000 tonn i 1997 mot 348.000 tonn i 1998). Utviklingen av effektive vaksiner må ta
hovedæren for dette, og relativt sett er det ikke så mye av forskningsinnsatsen på dette feltet
SFT har vært bidragsytere til. Derimot har de vært sterkere inne på tekniske løsninger for å
forbedre hygiene og smittepress. SFT ser det fortsatt som viktig i tillegg til
vaksineforskningen å jobbe for gode systemer og rutiner for forebygging.
For å få bukt med medisinbruken i bekjempelse av lakselus – og samtidig effektivisere
lusebekjempelsen – har SFT særlig engasjert seg i bruken av rensefisk. Her har det skjedd en
betydelig kompetansehevning, som gjør at det per i dag er mulig for enkelte å kun anvende
leppefisk. Hydro Seafood sitt anlegg på Syltøy på Sotra holder lakselus under kontroll kun
ved hjelp av leppefisk. Ved dette anlegget har det ikke vært brukt avlusningsmiddel utover
leppefisk siden sommeren 1995. Men ved økt bruk kommer det nye problemstillinger. Trussel
om overfiske av leppefiskbestander er en av de heteste. I 1998 ble anslagsvis tre til fire
millioner leppefisk benyttet i norsk oppdrettsnæring.
De orale bekjempingsmidlene har det siste året fått svært mye negativ oppmerksomhet, og
SFT betegner dem som effektive, men lite miljøvennlige.
– Utvikling av mer miljøvennlige midler og metoder er nødvendig for at næringen skal nå sitt
mål om ikke å påføre naturen unødige skader, hevder SFT i rapporten.
3) Kjemikaliebruk
På en sektor har ikke næringen klart å innfri sine miljømål, og i stedet forverret situasjonen.
Kobber som antibegroingsmiddel på nøtene har økt fra 46 tonn i 1985 til 217 tonn i 1997. Sett
i relasjon til produksjonsøkningen som har skjedd i dette tidsrommet har forbruket per kilo
produsert fisk gått svakt ned – men ikke mye. Kobber er imidlertid et uønsket stoff å få for
mye av ut i vannmassene. Denne økningen er faktisk et brudd på Nordsjøavtalen, der en
forpliktet seg til 50 prosents reduksjon fra 1985 til 1995. Nå er målet redefinert som
„utslippene skal reduseres vesentlig innen 2010″.
– SFT mener noen av de mest interessante prosjektene som ble gjennomført i regi av
programmet var utvikling av notspylere, som gjør noten ren mens den står i sjøen. Disse er i
dag tatt i bruk kommersielt.
Ifølge SFT vil slike notspylere og andre varianter av mekanisk rengjøring være rimeligere enn
bruk av impregneringsmidler, sier hun.
Miljømyndighetene har også på agendaen om en skal innføre forbund mot bruk av
kobberholdig impregnering.
4) Lukkede anlegg
Enkelte miljøorganisasjoner har ment at skal oppdrettsnæringen kunne bli akseptabel må den
enten på land, eller så må merden lukkes, slik at inntaksvann og avløp kan kontrolleres. Flere
konsepter har vært utprøvd, men alle har stort sett strandet av ulike årsaker. Akvainstituttet
har i analyser funnet ut at det skal være mulig å drive lønnsomt også med lukkede systemer,
og tilsvarende har Rogalandsforskning ment det samme om landanlegg.
Om lukkede anlegg er fremtiden vil ikke SFT mene noe om, det viktigste for dem er at
forurensningen forsvinner. Så får løsningene være underordnet.
5) Rensetiltak
– Utgangspunktet må alltid være at det er bedre å forebygge miljøproblemer enn å rense opp
når de allerede er skapt. Rensetiltak bør derfor bare settes inn som en del av en omfattende
løsning, eller der andre tiltak ikke er mulige, mener SFT.
SFT har i programmet hatt flere prosjekter innrettet mot rensing av avløpsvann fra
settefiskanlegg, og videre bruk av slammet til gjødsling og jordforbedring.
En annen interessant rensemetodikk er å samlokalisere blåskjellanlegg med fiskeoppdrett.
– Ved å høste like mye blåskjell som laks ved et tradisjonelt merdanlegg, er det mulig å oppnå
en reduksjon av samlet nitrogenutslipp på 30 til 40 prosent, sier hun. Imidlertid vil en slik
samproduksjon umuliggjøre bruk av kobberbasert notimpregnering, eller andre kjemikalier
som kan akkumuleres i skjellene og gjøre dem uegnet som salgsvare, heter det.

Kobber er hovedutfordringen
– Å få bukt med utslippene av kobber vil være et av hovedsatsingsområdene for SFT i tiden
fremover, sier sjef for Seksjon for avløp og oppdrett Vibeke Riis. Hun sier de vil ta skikkelig
tak i dette nå, og har i den forbindelse utarbeidet en handlingsplan for å innfri
reduksjonsmålene. Denne er nå oversendt til Miljøverndepartementet.
KPMG har av SFT fått oppdraget med å koordinere ulike tiltak og utforme strategier for å få
bukt med kobberproblemet
– Vi vil ønske å føre en dialog med næringen på dette området og har lyst til å gi den mulighet
til selv å ordne opp i dette, før vi eventuelt må gå inn for å lovregulere oss frem til en løsning,
sier Riis.

X