2000 mistet jobben på et halvt år i fiskeindustrien

Drøyt 2000 ansatte i fiskeindustrien har det siste halvåret mistet jobben eller blitt permittert. I dag har 110 arbeidere ved Nils H. Nilsen AS i Båtsfjord sin siste arbeidsdag.

– Dette er utrolig trist for oss, og det er bare så vanskelig å uttrykke hva vi føler nå, sier hovedtillitsvalgt Leif Olav Bekken. Han og resten av de drøyt 100 ansatte har ikke jobb å gå til neste uke, og mange må ta den tunge turen til arbeidskontoret. – Dette går også utover hele handelsnæringa i Båtsfjord. Hele lokalsamfunnet går en usikker framtid i møte, sier Bekken. På Aetat i Vadsø merker de godt krisen i fiskeindustrien. – I enkelte kommuner er ledigheten nå på godt over 10 prosent. Det er klart det er dramatisk, sier kontorsjef Nils Kjetil Nessa. Han kan fortelle om stadig økende pågang som følge av siste tids konkurser. – Vi trenger en rask avklaring. Nå er situasjonen svært usikker og folk vurderer å flytte sørover, sier Nessa. Ved utgangen av juni var 1932 arbeidere i fiskeindustrien meldt helt ledige på landsbasis. Det er en økning på 20 prosent siden forrige år. Spesielt stor er ledigheten i Finnmark, hvor 350 personer sto uten jobb ved månedsskiftet. I tillegg kommer ledigheten som følge av de siste ukenes konkurser, som ennå ikke er registrert. De siste fem årene er 50 av 60 filetanlegg lagt ned. Så langt i år er 18 fiskeribedrifter med 447 ansatte slått konkurs. Situasjonen i fiskeindustrien er preget av stor usikkerhet. Overkapasitet Christen A. Mordal i Fiskeri- og Havbruksnæringen mener krisen i fiskeindustrien kunne vært avverget. – Da Myre Fiskeindustri i Nordland gikk konkurs i fjor, mistet 160 ansatte jobben. Det tilsvarer 16.000 arbeidsplasser i Oslo. Det illustrerer hvor alvorlig denne krisen er. Norsk fiskeindustri sitter i dag med en overkapasitet som ikke lenger lar seg forsvare. På 90-tallet økte fiskekvotene kontinuerlig og virkemiddelapparatet og norske myndigheter brukte mye penger på å bygge ut. Denne investeringskåtheten sliter vi med i dag, hvor kvotene har gått ned, sier han. Mordal mener industrien må ha full adgang til å eie en flåte. – Dette vil gjøre at vi kan ha en helhetlig og ordrestyrt produksjon, gjennom hele verdikjeden. Vi trenger rett og slett en lovendring, sier Mordal. Tar selvkritikk Christen A. Mordal innrømmer at industrien ikke har vært flinke nok til å tilpasse seg endringer i markedet. – Vi har ikke vært flinke nok til å satse på produktutvikling. Vi må øke produksjonen av fersk filet og ferske marinerte produkter. Til sammenligning er de fleste produkter fra Kina ofte dobbeltfrosne og trippelfrosne. Det kan jo ikke sammenliknes med hva vi får til med fersk fisk, sier han. Men bearbeiding av råvarer i Norge er dyrt. – Jo mer du gjør med fisken i Norge, dess dyrere blir sluttproduktet. Derfor må vi utvikle produkter som gjør at vi kan hente ut en merpris i markedet, som folk vil ha på grunn av kvaliteten. I dag går ressursene i økende grad til Danmark, Portugal, Kina og andre land. Er denne råvareeksporten riktig måte å disponere fellesskapets ressurser på, spør han. Mordal tror at et EU-medlemskap kan løse noen av fiskeindustriens problemer. – Rente og valutasituasjonen gjorde at norsk fiskerinæring, bare i 2002, tapte godt over 1,5 milliarder kroner. Det er dramatisk. Vi bør helt klart være med i EU, for å snu denne utviklingen. Et EU-medlemskap gir oss bedre tilgang til markedet og det vil gjøre det lettere å øke markedsinnsatsen med nye produkter. Vi mener at vi kan forhandle om et EU-medlemskap uten å gi fra oss ressursene, avslutter Mordal.

Publisert: 04.07.2003 , 08.56


Siste saker

X