Avventende i utstyrsbransjen

Leverandørene av utstyr og tjenester til oppdrettsnæringen lider minst like mye som oppdretterne selv, og mange av dem har enda mindre grunn til å øyne lys i tunnelen. Økte laksepriser vil ikke uten videre slå ut i nye investeringer og bestilling av utstyr, for mange gamle regninger skal betales. Men eksportører av utstyr gleder seg over at det har begynt å svinge i Chile.

– Stemningen er nokså laber og avventende i hele utstyrsbransjen, sier daglig leder Kjell Tømmerås i organisasjonen Norske Leverandører til Havbruksnæringen (NLTH). Men slik har det stort sett bare vært de siste par årene. I første del av 2001, rett etter det største gullåret i norsk laksenæring, gjorde utstyrsleverandørene det eksepsjonelt godt. Den påfølgende nedturen kom brått, og det siste året har markedet tørket aldeles inn. Tømmerås forteller om lederen av en medlemsbedrift han nylig snakket med, som beskrev de markante endringene på denne måten: Tidligere så ringte kundene inn, forespurte og kom med sine ordrer. Vedkommende hadde nå ringt rundt til absolutt alle sine kunder, og alle han ellers kunne komme på å kontakte. Ellers ville det vært helt stille på telefonen. Nesten uansett hva slags produkter man snakker om, er ordretørken på innlandsmarkedet like total. Eneste lille unntak er service som må utføres på nøter, fortøyninger og annet utstyr. I denne situasjonen har en del firma rettet stadig mer oppmerksomhet mot markedet i Chile, hvor det er kontrakter å hente. Nedtur etter Aqua Nor – Jeg vil si at nedturen begynte for alvor omtrent samtidig som forrige Aqua Nor-messe ble arrangert i Trondheim, altså i august 2001. Denne nedturen nådde en slags endelig bunn sist sommer. Siden har det ikke kunnet bli verre, og den litt kortvarige prisstigningen på laks i oktober fikk også oss til å håpe på bedre tider. Så måtte vi bare registrere med frustrasjon at prisene gikk nedover igjen, sier daglig leder Mons-Ove Hauge hos Austevoll-selskapet Arena. Denne bedriften med rundt 30 ansatte og årsomsetning på 70-80 millioner kroner er først og fremst kjent for å levere sentralfôringsanlegg. Omtrent halve produksjonen har gått til eksport. Hauge sier at leverandører av nytt utstyr er de første til å merke en nedgang i oppdrettsnæringen, og sannsynligvis vil de være sist til å få glede av en oppgang når den kommer. – Oppdretterne investerte mens de hadde penger. Aktørene i næringen har i det hele tatt vært flinke til å bruke penger på nytt utstyr opp gjennom tida. Hvis vi ser tilbake på de siste fem årene, ble det brukt ganske mye penger på nytt utstyr så lenge næringen gikk bra. Mange oppdrettere investerte også i nytt utstyr et godt stykke inn i den langvarige magre perioden vi har gjennomlevd. Men selvsagt brukte de etter hvert stadig mindre. Fra i sommer har tørken vært omtrent hundre prosent, og det tyder på at investeringsmidler ikke fins lenger, konstaterer Hauge. Han legger til at når kapitaltørken er et faktum, svir det først hos utstyrsleverandørene. For settefisk må oppdretterne uansett kjøpe inn, de er nødt til å kjøpe fôr til fisken og de må ha service på nøter og fortøyninger. Men de må ikke nødvendigvis ha en ny flåte med alt tilhørende som kan skaffes. Investering etter gode år Daglig leder Kjell Tømmerås i NLTH har gjennom mange år ført statistikk over omsetningen av oppdrettsutstyr i medlemsbedriftene, og han mener å ha sett et mønster som viser at omsetningsøkningene pleier å komme i år etter at primærnæringen har hatt et godt år. – Vår lønnsomhetsstatistikk viser helt klart at det er en korrelasjon mellom situasjonen i oppdrettsnæringen og de investeringene som kommer ett års tid etterpå. Det er vel bare naturlig at folk i næringen prøver å tjene pengene først, før de bruker noe av inntektene, sier Tømmerås. Salgsansvarlig John-Atle Figenschau hos Polarcirkel International i Mo i Rana er enig i at det vil ta en viss tid fra oppdretterne begynner å tjene penger, og til de hører fra seg hos utstyrsleverandørene. Han regner med en periode på alt fra fire måneder til et halvt år fra inntjening til investering, ettersom oppdrettsselskap flest har en del negative resultater å ta inn igjen. – Vi merket en viss optimisme da lakseprisene begynte å komme litt opp i oktober. Flere av våre kunder signaliserte at de hadde til hensikt å investere i 2004, og noen ville muligens søke på de nye konsesjonene som legges ut. Så får vi se om den senere tids lavere prisnivå har påvirket interessen negativt, sier Figenschau. Polarcirkel International er fra tidligere kjent som Helgeland Plast, og selger flyteringer og merder som sine hovedprodukter til oppdrettsnæringen. Rana-selskapet har opplevd en nærmest katastrofal nedgang i salget av merder, og total omsetning er mer enn halvert. Omtrent 50 prosent av merdproduksjonen går utenlands, og Figenschau beretter om nedgang i alle markeder, innbefattet Storbritannia og middelhavslandene. Chile er unntaket. Vanskene har ført til at Polarcirkel International i mai i år måtte si opp fire-fem av totalt åtte ansatte i salgsvirksomheten. På tampen av fjoråret måtte åtte personer forlate de tilknyttede produksjonsbedriftene Polarcirkelen Båt og Helgeland Plast. Adm. dir. John Binde i Haug Aqua i Trondheim bekrefter stillheten som rår i bransjen, etter to års ordretørke. Men Binde ser også visse tendenser som kan tyde på at markedet holder på å snu seg litt. – Vi har i høst fått litt flere forespørsler, og vi opplever også at enkelte kunder har dratt fram litt mer konkrete planer om å investere på anleggssida. Men det gjenstår å se om planene vil slå ut i investeringer i større skala, sier Binde. Løfterikt i Chile Han setter større lit til utviklingen i Chile de nærmeste månedene, i likhet med en god del norske utstyrsleverandører som nærmest har toget inn på dette markedet den siste tida. Ett eksempel på større Chile-fokusering er Austevoll-bedriften Arena som nylig har etablert Arena Chile SA. Dette selskapet er på plass med egne kontorer og personell som skal fronte Arena-produktene. – Det er Chile som er up and coming. Vi har tidligere vært representert en stund i landet, men det ble ingen stor suksess. Derfor har vi nå gått et skritt videre og etablert oss med egne folk. Vi ser i dag svært positivt på mulighetene i Chile, forteller Mons-Ove Hauge. Men det er først i løpet av dette året at Chile igjen har begynt å bli et virkelig interessant marked for norskprodusert utstyr, etter at også chilensk oppdrettsnæring var nede for telling en periode. Utviklingen kan illustreres ved at 10-12 norske utstyrsleverandører i 2001 var representert i Chile, enten med egne firma eller via agenter. Den gang jobbet flere av de norske leverandørene ganske offensivt i landet. Men etter hvert som utviklingen forverret seg, og selskapene så lite igjen for innsatsen, ble det norske nærværet trappet betydelig ned. – Tidligere i høst var ikke mer enn tre-fire norske firma representert i Chile, men den aller siste tida har flere selskap vært på vei inn igjen. Vi er vel flere som tror at Chile har passert Norge for godt som det største produsentlandet av oppdrettslaks, og som mener at aktiviteten her blir større enn i Norge i kommende tider. Det skal godt gjøres at Norge kommer tilbake og gjenvinner tronen som største laksenasjon, mener John Binde i Haug Akva. Trondheims-firmaet som først og fremst er en leverandør av forankringsutstyr og fôrautomater, har hatt datterselskap i Chile i godt over to år. Krise Om Aqua Nor i 2001 innvarslet en nedtur for investeringer i Norge, så sier Binde at siste Aqua Nor for tre måneder siden ble starten på en kraftig oppgang for chilenske investeringer, etter tunge tider også i Sør-Amerika. Like fullt har Haug Aqua klare forventninger om at hjemmemarkedet vil være hovedarenaen i årene framover. I fjor var 60 prosent av omsetningen relatert til innenlands leveranser. – Men jeg ser ikke bort fra at vi kommer til å øke vår utenlandsandel, hvis utviklingen i Chile fortsetter så bra som den nå ser ut til å bli, sier Binde. Også Polarcirkel International har eget selskap i Chile, det eneste markedet hvor firmaet kan registrere en positiv utvikling. Salgsansvarlig John-Atle Figenschau sier at utviklingen har vært skuffende i middelhavslandene, hvor firmaet har levert en god del utstyr til oppdrett av seabass og seabream. Men også denne produksjonen er inne i en krise. Og i andre markeder som Storbritannia, Irland og Canada er det ganske stille for tida, noe som bekreftes over hele linja. Mons-Ove Hauge i Arena nevner gode kontrakter på leveranser til Island og Danmark det siste halvannet året, når han skal trekke fram noe positivt i utenlandsmarkedet utenom Chile. Oppdretterne må tjene penger Men eksport er ikke alle forunt å drive med. NLTH har godt over 30 registrerte medlemsbedrifter, og mange av de mindre produsentene har all sin aktivitet rettet mot hjemmemarkedet. Daglig leder i foreningen kan skrive under på at mange av disse bedriftene i dag har det svært vanskelig. – Det hjelper nesten ikke hvor god jobb disse bedriftene måtte gjøre, og hva slags kvalitet utstyret måtte ha. God kvalitet er noe som først og fremst holder oppe eksporten. Her hjemme er det bare ikke penger til å investere for, konstaterer Kjell Tømmerås. Han påpeker at den langvarige ordretørken er til skade for all videre produktutvikling, og at hele oppdrettsnæringen er avhengig av at det foregår et kontinuerlig forsknings- og utviklingsarbeid på utstyrssida. – Bare tenk på i hvilken grad avansert produksjonsutstyr har redusert kostnadene til norske oppdrettere. Det er snakk om meget store besparelser opp gjennom årene. Kvalitetsutstyr vil alltid koste, men produksjonsbedriftene er avhengige av en viss aktivitet i form av forespørsler og innkjøp. De trenger en oppegående og betalingsdyktig oppdrettsnæring for å komme videre. Med dagens prispress og knappe marginer for inntjening har utstyrsnæringen havnet i en ond sirkel, sier Tømmerås. John-Atle Figenschau i Polarcirkel International forteller om underbying for å få ordrer, og innkjøpere som på sin side prøver å spare penger så godt de kan. Han opplever at produsenter som har det enda verre enn bedriften på Mo, nesten selger for enhver pris. Så prisene er hardt presset. Mons-Ove Hauge i Arena framhever som det positive med dårlige tider at kun de virkelig seriøse og hardt arbeidende bedriftene blir stående igjen på skansen. Aktører som mer har hatt oppdrettsnæringen som et bimarked, vil helst trekke seg ut. Konkurser og strukturendring Alle overlever heller ikke den hestekuren som utstyrsbransjen er inne i. På begynnelsen av året var det konkurs hos Bergens-bedriften Feeding Systems som er overtatt av Akvasmart. I mars gikk så Refa Holding på Finnsnes konkurs, etterfulgt av lokal videreføring og sammenslåing med Frøystad Fiskevegn. Kjell Tømmerås i NLTH trekker fram notbransjen som kanskje spesielt utsatt for hard konkurranse og prispress på grunn av økende import av notlin fra lavkostland i Østen. Uansett vil utstyrsnæringen som andre næringer måtte gjennomgå strukturendringer i form av oppkjøp og sammenslåinger, og slike prosesser fører til at mange av de største bedriftene vokser, mens flere av de mindre aktørene sliter med å holde hodet over vannet. Salgsstatistikken til NLTH bærer bud om en strukturendring som bare vil akselerere i trangere tider. Selv om ikke 2004 skulle gi noe snarlig løft i lakseprisene, mener representanter for utstyrsprodusentene at visse investeringer bare er nødt til å komme. – Vi har passert to år med stillstand i markedet. Et tjuetalls konsesjoner ble utdelt i fjor, og 60 nye konsesjoner er nå blitt utlyst. En slik mengde nye konsesjoner, pluss oppsparte behov, gjør at det en gang må lysne. Oppdretterne vil også måtte forberede seg på investeringer for å tilfredsstille nylig vedtatte sertifiseringskrav for flytende oppdrettsanlegg. Fra 1. januar 2006 skal alle slike produksjonsanlegg oppfylle de nye kravene, og det er et forhold alle selskap må ta hensyn til i framtidige beslutninger, sier Mons-Ove Hauge. Også John Binde i Haug Aqua tror at et visst behov må ha demmet seg opp på utstyrssiden. Han viser til at det nesten ikke har vært kjøpt et komplett oppdrettsanlegg det siste halvannet året. Dessuten vil det følge et visst investeringsbehov med oppgraderingen til såkalt Norsk Standard 9415, som vil gjelde alle nye oppdrettsanlegg fra kommende årsskifte. Daglig leder Kjell Tømmerås i NLTH regner også med at sertifiseringskravene vil få en viss innflytelse på leveransene av utstyr, men ikke med det aller første. Derimot må utstyrsprodusentene innen årsskiftet dokumentere at de er i stand til å levere i henhold til de nye standardkravene, hvis de skal komme i betraktning. Utstyrsnæringen som har ivret for å få på plass slike standarder, er altså først ute med å måtte ta merkostnaden.

Publisert: 10.12.2003 , 12.13


Siste saker

X