Solveig Van Nes Nofima

– Beslutningstaking på skjørt grunnlag

Stavanger: - En ny evaluering av faggrunnlaget om samspillet mellom oppdrettet og vill laks indikerer at kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Vi stiller derfor spørsmål ved om beslutninger som berører en av Norges største næringer er basert på et skjørt vitenskapelig grunnlag, sier Solveig Van Nes i Nofima

Elisabeth Nodland

På programkonferansen Havbruk ble resultater fra et review hvor man har vurdert faktagrunnlaget om samspillet mellom oppdrett og villaks lagt frem. Det er dette faktagrunnlaget forvaltningen baserer sine avgjørelser på.

-Samspillet mellom oppdrett og villaks utgjør en vesentlig del av diskusjonen om bærekraft i norsk oppdrettsnæring. Evalueringen av faggrunnlaget indikerer at kunnskapsgrunnlaget om sampillet mellom oppdrettet og vill laks er begrenset, og at det derfor ikke foreligger klare definisjoner på omfanget av antatt negative effekter av lakselus. Vi stiller derfor spørsmål ved om beslutningen som berører en av Norges største næringer er basert på et skjørt vitenskapelig grunnlag, sier Nofima-forsker Solveig Van Nes.

– Lus alene forklarer ikke nedgangen

– Laksebestandene har i perioder vært svært avtagende over hele Atlanteren. Det er i slike tilfeller store overordnede faktorer i den marine fasen som forklarer nedgangen. Dette er faktorer som naturlig variasjon og klimaendringer, som igjen vil påvirke vanntemperatur, havstrømmer og beitetilgang, understreker Van Nes. Lus kan ikke forklare den synkrone nedgangen i et helt utbredelses område når dette også skjer i områder hvor det ikke finnes oppdrett. Dersom man ser på kollapset i laksebestandene i 1987 var nedgangen var størst i Sør Atlandteren hvor oppdrette ikke finnes. Ser vi på det mindre bilde kan lusenivåene periodevis være forhøyet i områder med oppdrett, men kan også variere uavhengig, siden det er en naturlig parasitt, understreker Van Nes. Høye nivåer med lakselus kan være dødelig for smolt, både vill og oppdrettet.

Les også:Lakselus er neppe bestands-regulerende

Artikkelen fortsetter under bildet

Lakselus på laks

Ikke bestandsregulerende: Per dags dato er det er ingen tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsak til endring i bestandsstørrelse

– Tynt tallmateriale

– Det er helt klart vanskelig å dokumentere at lakselus har en bestandsregulerende effekt. Den forskningen som har blitt gjort på området er stort sett basert på merking av smolt og gjenfangst. Det som er gjennomgående er at det er liten gjenfangs, sier Van Nes. Av 3000 merket og utsatt smolt ble kun 15 til 66 smolt gjenfanget. De konklusjonene som trekkes er derfor basert på meget tynt grunnlag hvor det er vanskelig å tolke resultatet. Per dags dato er det er ingen tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsak til endring i bestandsstørrelse, og i den grad lakselus har effekt er det trolig på lokalt nivå og i samvirke med andre faktorer. Artikkelen fortsetter under bildet

Solveig Van Nes Nofima

Advarer: Nofima-forsker Solveig Von Nes, advarer mot en overfokusering på lus

– En overfokusering på lakselus

– I undersøkelser som rangerer hvilke faktorer som kan påvirke villaksen havner lakselus på en femte plass. På nummer fire ligger jordforurensing. Dette hører vi lite om i media, understreker Van Nes. Man bør derfor ikke overfokusere på lus som en enkeltfaktor.

Les også: Må man være usynlig for å være bærekraftig?

Veien videre

– Det beste for villaksen er i stor grad å ta utgangspunkt i naturmangfoldloven. Man skal ha et føre var prinsipp, men det må ikke bli noen sovepute. Jeg oppfordrer absolutt til å skaffe mer kunnskap til veie. Det er også viktig å vurdere påvirkningen av et økosystem ut i fra den samlede belastningen det blir utsatt for. Man må skaffe til veie mer informasjon om klima, distribusjon og vandringsmønster, samtidig som man må minimere fotavtrykket fra oppdrett. Når det gjelder elv og vassdrag må man ha mer kunnskap for å øke smoltproduksjonen. Andre tiltak som vil være av betydning er å åpne lakseførende strekninger, restaurere sure elver og få kontroll på Gyrodactylus.

Publisert: 19.04.2012 , 07.00


Siste saker

X