Bjørnen brøler igjen

Russland har reist seg og vel så det etter krakket i 1998. Denne gang synes veksten mye sunnere og med mer substans. - Norske selskaper bør kjenne sin besøkelsestid. Det er både trygt og svært spennende å investere i Russland nå. Som marked for norsk sjømat vil betydningen bare øke.

Eksportrådets utsending i Moskva, Per Anders Hem, er ikke i tvil om at nordmenn bør legge sin skepsis til Russland og den russiske økonomi til side. – Russland begynner å få orden på økonomien sin. De har opp til 50 % av verdens naturresurser innenfor gassektoren, men også av olje, kull, metaller og tømmer er russerne store og til dels verdensledende. Nå begynner de etter hvert å få kontroll med og effektivisert produksjonen. Da ligger alt til rette for at Russland kan utvikle seg til en økonomisk supermakt i årene som kommer, sier han. Sterk forbruksvekst Han forteller om en eksplosjon i forbruket de siste årene. Spesielt i de store byene som Moskva og St. Petersburg, men også i de mange andre millionbyene det enorme landet har. – Bare Moskva alene har vel 12 millioner innbyggere. Det er et stort marked i seg selv. De siste årene har det vært en årlig vekst på syv til ti prosent. – Det er ingen andre steder i verden med så sterk vekst, sier han. Han forteller at for bare to?tre år siden var det en helt annen entusiasme å spore. Da gikk tingene tregt etter krakket i 1998. Men nå har vinden snudd, og Hem tror den vil fortsette å blåse i rett retning lenge. – Selvsagt vil en se tilbakeslag, men slik som for fem år siden tror jeg ikke det vil bli. Den gang var valutaen holdt kunstig oppe. Nå er situasjonen mye sunnere, sier han. Disponerer mye Middelklasserusseren tilhører strengt tatt ikke middelklassen etter vestlige definisjoner. Gjennomsnittlig inntekt i Moskva var i fjor ca. 7.000 dollar. I Storbritannia var den 18.000 dollar og i USA var den 25.000 dollar. Men en del særegne forhold gjør at de må betraktes som middelklasse allikevel. Inntektsskatten er på beskjedene 13 prosent, man har nesten ikke lån ? boligene folk satt med fra sovjettiden er gratis overdratt. De betaler ikke forsikringspremier, og har ingen skoleutgifter. For dem som har lån er imidlertid renten moderat høy ca syv til åtte prosent. – Mens en i Vesten i gjennomsnitt har 40 % av inntekten fritt disponibel, er hele 85 % det i Russland. Det betyr at gjennomsnittsmoskovitten kun har 17 % lavere disponibel inntekt enn det man har i Storbritannia, sier Hem. Følge markedet nøye Hem mener norske lakseeksportører bør kunne se lyst på fremtiden i Russland. – Men det er viktig å følge nøye med på hva det er russerne ønsker. Det har vært en stor økning på fersk laks det siste året. For to år siden var det kun frossen laks å få kjøpt. Nå selger alle de store kjedene som Auchan, Metro og Ramstore fersk laks. De har fått moderne kjøledisker. Derfor er det viktig at en skjønner at Russland ikke lengre er et dumpingmarked for det en ikke får solgt andre steder, men at de begynner å bli kresne og kvalitetsbeviste slik en ser det i for eksempel Frankrike eller Japan, sier han. En må også studere hvilke smaker og former russerne ønsker laksen i. Da må en være til stede i markedet. Om de vil ha laksen vodkamarinert, nytter det ikke å komme med akevitt, sier han og etterlyser at norske produsenter og eksportører engasjerer seg dypere inn i markedet. Sikkert og trygt Han skjønner at mange ser på Russland som utrygt både finansielt og sikkerhetsmessig. Men han understreker at virkeligheten nå er en helt annen. – Det har skjedd så mye i de siste årene at en må snakke om en helt ny virkelighet. Mange er så redd for mafiaen, men svært få kommer i kontakt med noe som kan karakteriseres som det. I en undersøkelse gjort i EU, rapporterte kun 1 prosent av firmaene som hadde handlet med Russland at de hadde vært borti noe de kalte for mafia. Og hva er egentlig mafia? Er det bare grupperinger som jobber for konkurransebegrensing? Mange utenkjennskap til Russland snakker om mafiaen, men ingen vet helt hva det egentlig er, sier han. Han mener også at mytene rundt korrupsjon er forferdelig overdrevne. – Det er et viktig virkemiddel at lønningen begynner å bli bedre. Da forsvinner litt av motivet. Kjenne kulturen Det å kunne beherske språket når en skal samarbeide med russiske interesser er ganske viktig. Engelskkunnskapene er generelt dårlige, selv om de begynner å bli bedre. Spesielt blant unge og nyutdannede. Hem mener derimot at det ikke er den største barrieren. – Det viktigste er ikke å skjønne selve språket, men deres bakgrunn ? da får man deres tillit, sier han.

Publisert: 30.10.2003 , 10.54


Siste saker

X