Bømlo Brønnbåtservice brønnbåt

Brønnbåteiernes Forening svarer Negård og Binde

Det har vært fokus på brønnbåttrafikk som en mulig risikofaktor for spredning av AGD. - Vi slutter oss generelt til enhver oppfordring om stor aktsomhet når det gjelder spredning av sykdom og parasitter i havbruksnæringen, skriver styreleder Jan Harald Hauvik i Brønnbåteiernes Forening i en kommentar.

Kommentarer til artikler i Kyst.no; ”Brønnbåter – en risikofaktor for spredning av Amoebic Gill Disease” – 6. nov. 2012  og artikkelen ”- Må sette brønnbåttransport på dagsorden” – 8. november 2012

Jan Harald Hauvik Styreleder Brønnbåteiernes Forening

Vi registrerer at FHL v/havbrukskoordinator Paul Negård oppfordrer til ekstra påpasselighet med vask og desinfisering av brønnbåter som kommer til Norge etter oppdrag i Irland, Skottland og Shetland. Dette p.g.a. de svært alvorlige problemene oppdrettsnæringen i disse områdene har hatt med Amøbegjellesyken (AGD) den siste tiden. Brønnbåteiernes Forening slutter seg generelt til enhver oppfordring om stor aktsomhet når det gjelder spredning av sykdom og parasitter i havbruksnæringen. Det være seg smitte mellom lokaliteter, soner, regioner og landegrenser. Brønnbåtnæringen er helt avhengig av en ”frisk” havbruksnæring.

Av den grunn er det også i samråd med oppdrettsselskapene og myndighetene etablert detaljerte rutiner for hvordan transport av levende fisk – og flytting av fartøy – skal foregå på en mest mulig smittehygienisk måte. Faktisk så er kundekravene og egne krav til vaskerutiner (metode og hyppighet) normalt strengere enn de myndighetspålagte.

I tillegg så har det vært en teknologisk utvikling i brønnbåtnæringen som nettopp har hatt effektiv logistikk, fiskevelferd og smittehygiene som hovedfokus.

Som et resultat av dette vil vi med trygghet kunne påstå at ”Det finnes ikke fartøy eller farkoster på havet som er renere enn en brønnbåt. Innvendig og utvendig!”

Når det gjelder i forhold til oppdrag i Irland, Skottland og Shetland så gjelder det generelt at hygienekravene der er mist like strenge som i Norge. D.v.s. ved oppdrag som omfatter syk- eller amøbebefengt fisk (AGD) vil fartøyet alltid gjennomgå høyeste vaske- og desinfiseringsstandard som også inkluderer slippsetting. Det samme gjelder ved ankomst Norge før et eventuelt oppdrag utføres.

Det er også i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at forflytting mellom Norge og De Britiske Øyer skjer relativt sjelden, da de fleste fartøyene som opererer der borte går på faste kontrakter med faste kunder og besøker Norge maksimalt en gang i året. Da for å gjennomføre periodisk vedlikehold og ikke transportoppdrag.

Sannsynligheten for at et eventuelt AGD-utbrudd i Norge kommer med smitte transportert med brønnbåt fra De Britiske Øyer er derfor etter vårt skjønn mindre enn at det kommer fra amøberesten fra 2006, via Golfstrømmen eller for så vidt direkte fra Tasmania i ballastvann.

Når det gjelder artikkelen i dagens nettutgave (8. november 2012) med intervju av Martin Binde, Mattilsynet, så vil vi uttrykke vår støtte til de utsagnene han kommer med.

Brønnbåtnæringen støtter alle reelle forbedringer av transportregelverket, men ber at nye krav blir slik at;

– de ikke er konkurransevridende,

– de har tydelige funksjonsmål (utslipp, fiskevelferd etc.),

– de, for å unngå en uforsvarlig investeringsrisiko, har en tilfredsstillende funksjonshorisont,

– de, for å unngå en situasjon med underkapasitet på brønnbåttonnasje, gis en omforent implementeringsperiode.

– de inngår i et helhetlig regelverk som omfatter alle ledd i verdikjeden (oppdrett, brønnbåt, servicefartøy, fòrbåter etc.)

Nedenfor gjengis i sin helhet oppsummeringen av Brønnbåteiernes Forening sin høringsuttalelse til forslag til ny Luseforskrift og endringer i Forskrift av 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet

Brønnbåtnæringen ønsker velkommen alle helhetlige forslag til forskriftsendringer som vil styrke stillingen til havbruksnæringen og redusere den finansielle – og operasjonelle risikoen for sektoren.

Forskriftsendringene som foreslås fremstår som å skulle være et ledd i bekjempelse av lakselus, gjennom smitteforebygging ved filtrering av transportvann og behandlingsvann ved bruk av hydrogenperoksid.

I tillegg medfører forskriftsendringene (presisering) at alt transportvann skal desinfiseres. En må da oppfatte dette som et tiltak mot generell sykdoms- (virus og bakterier) og lusesmitte.

Forskriften er lite konsistent når det gjelder teknologikrav som skal løse ”begge” disse oppgavene.

M.a.o. kravene er generelt for lite dokumentert i f.h.t. effekt- og resultatoppnåelse og konsekvenser for brønnbåt- og oppdrettsnæringen.

– Kravet om filtrering av alt behandlingsvann ved bruk av hydrogenperoksid medfører at det p.g.a. fiskevelferdshensyn og dødelighetsrisiko ikke vil være mulig å benytte hydrogenperoksid som behandlingsmetode for lus før planlagte nybygde brønnbåter er levert. Kapasiteten vil da være avhengig av nybyggingstakt.

Det foreslås derfor at kravet til filtrering av behandlingsvann med hydrogenperoksid kun de blir gjeldende for nybygg. Brønnbåter med godkjennelse for slik avlusing gis tillatelse til å skifte ut behandlingsvannet i nærmere godkjent område i avstand fra oppdrettsanlegget.

Det forutsettes at hydrogenperoksid ikke kan benyttes i lukket presenning uten tilsvarende smittevern.

– Mangelfull dokumentasjon vedrørende hensiktsmessighet og nødvendige funksjonskrav når det gjelder desinfisering av transportvann tilsier at brønnbåtsektoren settes i en uforsvarlig stilling m.h.t. investeringsrisiko. Det blir også feil etter vårt syn å plukke ut deler av verdikjeden for å legge særdeles strenge krav. Her må det en helhetlig tenkning til som ser på hva alle aktørene i næringen sammen kan gjøre for å begrense smitte og spredning av sykdommer (jmfr. eget strekpunkt nedenfor).

Det foreslås derfor at kravet om desinfisering av transportvann kun blir gjort gjeldende i særlige tilfeller med spesielle restriksjonsbelagte soner og transportruter.

Når endelige IMO-standarder for desinfisering av ballastvann er kommet vurderes effekt og hensiktsmessighet av disse før de eventuelt implementeres som krav gjeldende også for transportvann for brønnbåter. Da i de tilfeller som mattilsynet krever dette på bakgrunn av sykdomstatus i aktuelt område.

– Foreslått absolutt tidsfrist for implementering av desinfiseringsløsninger til 2019.

Av hensyn til faren for konkurransevridning er vi enige i at det bør settes en absolutt tidsfrist for eventuell implementering i hele brønnbåtflåten. På den andre side er det viktig at denne eventuelle tidsrammen harmoniseres i f.h.t. hva som er praktisk mulig å få gjennomført både av hensyn til investeringskostnader og samlet kapasitetsutvikling. Brønnbåteiernes Forening foreslår derfor at det etter endelige beslutninger i f.h.t. funksjonskrav og desinfiseringsmetoder blir fastsatt en endelig tidsfrist i samråd med oss og oppdrettsnæringen. Brønnbåteiernes Forening vil da kunne bidra med en kartlegging av forventet kapasitetsutvikling i flåten samt bransjefaglige innspill.

– Brønnbåtnæringen savner en helhetsløsning for hele verdikjeden.

Brønnbåtnæringen oppfordrer alle forvaltningsorgan og næringsorganisasjoner til å starte et arbeide med å få på plass et helhetlig regelverk for hele verdikjede havbruk. I så måte foreslås det at hovedlinjene i Gullestad-utvalgets innstilling med bl.a. soneinndeling benyttes som arbeidsmal. Et endelig regelverk må i tillegg til brønnbåtene og oppdrettsanlegget omfatte alle ledd, herunder serviceaktivitet ved anleggene, fòrbåter, slakterier (ventemerder) etc. ”

Publisert: 12.11.2012 , 07.00


Siste saker

X