– Det villakseforvalterne ikke vil at vi skal vite om rømt fisk

Kommentar:- Forskere og forvaltere i vadebukser har i en årrekke brukt Namsen og flere andre elver i et kynisk spill de færreste skjønner rekkevidden av, skriver leder i Frøya Arbeiderparti, Frode Reppe i et tilsvar til DN.

Pål Mugaas Jensen

Diskusjonen om rederlighet i forvaltningen fortsetter. I forrige uke skrev vi om Frøya Arbeiderparti som ønsker at Riksrevisjonen skal ta en titt på den forskning og det faktagrunnlag Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmennenes miljøvernavdelinger bruker i sin beskrivelse av status og tiltak innefor villaks.

Les også: Vil at riksrevisjonen skal se på naturforvaltningen

– Direktoratet for naturforvaltning baserer ikke villaksforvaltningen på enkle antakelser, men på et omfattende kunnskapsgrunnlag, skriver direktør for avdeling for artsforvaltning i Direktoratet for naturforvaltning, Yngve Svarte i et motsvar.

Les også: – Vi bygger ikke forvaltningen på antagelser

Frode Reppe lar seg ikke overbevise, og gir i en oppfølgning eksempel på det han mener dokumenter urederligheten.

Under er gjengitt hele Frode Reppes innlegg:

 

Det villakseforvalterne ikke vil at vi skal vite om rømt fisk

Av Frode reppe, leder i Frøya Arbeiderparti Det er ikke veldig overraskende at Direktoratet for Naturforvaltning (DN), her representert ved Yngve Svarte gjentar resultater fra forskning som ikke er egnet til annet enn å underbygge Janne Sollies påstand fra 2008 om at hun «var satt til å forvalte villaksens undergang grunnet oppdrettsnæringa«. I 2009 krevde DN og Janne Sollie omfattende nedslaktninger av oppdrettslaks grunnet en påstand om at lusa fra oppdrettslaksen hadde drept smolten som utvandret i 2009. Historien viste at 2009-årgangen ble sterkere enn svært mange andre de seneste åra. Her ville altså DN og Janne Sollie ofre 22 000 arbeidsplasser på en antagelse. Ikke til å undres over at DN ble fratatt ansvaret for lusetellingene etter dette.

Siden Svarte bruker tall fra 2008, er det greit å bruke dette året som et eksempel på hvorfor flere og flere politikere har fått nok av presseutspill på sviktende grunnlag. Om en ser på rapporten det henvises til fra Namsen som sier at det er 13,7 % oppdrettslaks i elva dette året, så kan en jo spekulere i om forvaltningen bevisst forsøker å manipulerer opinionen. Døm selv etter denne forklaringen.

I motsetning til villaksen vet ikke oppdrettslaksen hvor den skal i det den går opp i elva, fordi den ikke er født der. Den vandrer dermed oppover til den stoppes av et vandringshinder/foss. (Thorstad mfl. , 1998) Dette medfører at fosshølene lengst oppe i elva prosentmessig inneholder flere oppdrettslakser enn gyteområdene nedenfor. I denne konteksten skal vi se på hvordan 13,7 % oppdrettslaks i Namsen er fremkommet

Elever ved Grong Videregående skole og frivillige fisker i 2555 timer på 9 såkalte poster i elva i 2008. En skulle tro at fisketimene måtte fordeles med 283 timer pr post for å kunne gi et best mulig gjennomsnittelig bilde av antall oppdrettslakser i elva. I Oppdragsrapport nr 11 for KLV understreker Peder Fiske fra NINA og Vidar Wennevik fra HI viktigheten av nettopp dette ved det følgende: «For å få et mest mulig representativt bilde på innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdraget (Namsen, min anm.) som helhet er det viktig at prøvetaking blir mest mulig spredt i vassdraget. Spredningen av lokaliteter for overvåkingsfisket viste at rømt oppdrettslaks ikke var jevnt fordelt i vassdraget. Innslagene var klart høyere i de øvre delene av vassdraget.» Disse uttalelsene støttes av en Fagrapport fra NINA utgitt i 1996 kalt Gytevandring og Gyteadferd hos villaks og rømt oppdrettslaks (Salmo Salar) i Namsen og Altalva, laget av Eva B. Thorstad, Thor G. Heggberget og Finn Økland.

«Forskningen» starter med et brudd på disse forutsetningene ved at hele 1318 av de 2555 fisketimene brukes i Fiskumfossen som er det desidert største vandringshinderet lengst oppe i elva, og som prosentmessig inneholder mer oppdrettslaks enn andre områder sent på året. Totalt sett på alle postene fanges det 428 lakser, hvorav 57 bekreftede oppdrettslakser. Ingen blir vel overrasket over at 41 av disse 57 ble fanget i Fiskumfossen, og at andelen oppdrettslaks på denne posten ble hele 25%? Dette er utfisking på et gunstig tidspunkt, og har som sådan ingenting med forskning som skal ha som hensikt å finne ut hvor mye oppdrettslaks det prosentvis er i elva som helhet å gjøre. Slik har forskere og forvaltere i vadebukser i en årrekke brukt Namsen og flere andre elver i et kynisk spill de færreste skjønner rekkevidden av.

Oppgaven vi har som politikere er krevende, og vi er helt avhengig av korrekt informasjon om vi skal kunne gjøre jobben vår også for villaksen. Det er forståelig at ingen reiser til Namsen for å fiske om de får høre at elva er full av oppdrettslaks, og det er lett å skjønne at færre fiskere gir lavere fangster. Det som imidlertid ikke kan aksepteres er at synkende fangsttall skal kunne brukes av DN som et bevis på at de er satt til å forvalte villaksens undergang grunnet oppdrettsnæringa. At grunneierne taper penger på feil premisser, synes ikke å ha betydning for en forvaltning med en agenda som umulig kan være forenlig med mandatet.

Publisert: 21.02.2012 , 07.00


Siste saker

X