Rasmus Hansson

– Ei ansvarslaus næring og bleike politikarar

Rasmus Hansson i WWF vil ha meir fokus på den ville laksen, og omtalar havbruksnæringa som ansvarslaus og negativ, og politikarane som bleike fordi dei etter hans oppfatning ønskjer å verne næringa mot miljøkrav. Denne gongen har irritasjonen sitt utspring i omdømekampanjen.

Kari Johanna Tveit Havbruksnæringa si omdømekampanje er tung og svelgje for WWF. Først ut var havbruksansvarleg Karoline Andaur i eit romjulsintervju på Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no. Her uttrykte ho sin skepsis til at næringa vil gjennomføre dei miljøtiltaka som dei har sagt skal vere på plass i 2012. Og ho framheva at pengane burde vore brukt for å få dette til i staden for å bruke dei på ei kostbar omdømekampanje.

Og no er det avtroppande generalsekretær Rasmus Hansson som irritera seg over at det vert brukt pengar på å synleggjere tilsette i havbruksnæringa og andre som jobbar i kystkommunane sine oppfatningar av kva næringa betyr for kysten og lokalsamfunna. Han omtalar intervjua som vitnesbyrd frå norske kystkommunar, men innrømmer at han er surmaga når han seier at bodskapen skurrar.

Les heile kronikken til Rasmus Hansson nedanfor.

Oppdrettsnæringen ser ikke lenger forskjell på villaks og oppdrettslaks

Oppdrettsnæringen ser ikke lenger forskjell på villaks og oppdrettslaks. Det er det fare for at snart ingen andre gjør, heller. Norsk villaks er helmaks, skriver WWFs generalsekretær Rasmus Hansson.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) står bak en kostbar reklamekampanje som ruller over TV-skjermene akkurat nå. Laks er viktig for Hitra, Frei, Stokmarknes, Florø, Hjelmeland, Halsa og en drøss andre idylliske plasser langs norskekysten. Laks er dessuten viktig for Morten, Anders, Elin, Einar, Bjørnar og de mange andre som leverer sine vitnesbyrd fra norske kystkommuner. Du skal være usedvanlig surmaget for ikke å nikke anerkjennende til budskapet om framtid og kommuner i vekst, lagt på bilder av gjenkjennelig norsk natur slik vi liker den best.

Hvor ble det av villaksen? Vel, jeg kan være ganske surmaget. For budskapet skurrer: I «Laks er viktig for Norge» handler alt om oppdrettslaks. Hvor ble det av den laksen som har levd i landet siden Odins tid? Rømt oppdrettslaks i titusener finner veien til elver der den ville fetteren bor. Bare i fjor rømte 400.000 oppdrettslaks. Miljøkostnaden har ingen regnet om i kroner. Vi vet bare at den uerstattelige delen av norsk natur som heter laks har tøffe tider. Kostnadene for oppdrettsnæringen, derimot, er for smuler å regne. Selskapet Salmar fikk tidenes høyeste bot da 175.000 laks rømte fra anlegget på Hitra i fjor. Boten på fire millioner kroner tilsvarer omtrent 22 kroner per rømt laks. Men selskapet har påklaget boten og mener rømningen ikke er deres ansvar, bare driftslederens. Ja til vekst! Nei til ansvar! En slik holdning preger mye av norsk oppdrettsnæring, selv om noen store selskaper heldigvis nå går i riktig retning.

Gullnæring for framtiden Norge produserer årlig en million tonn oppdrettslaks til en verdi av 30 milliarder kroner. Dette er en «gullnæring for framtiden», slik BI-professor Torger Reve uttrykker det i en ny bok. Men hvor framtidsrettet er en matnæring som krever vekst uten å løse miljøproblemene sine? I fjor hevdet næringen at rømningsproblemet nærmest var borte. Så revnet merdene igjen. For få år siden sa de at luseproblemet var løst. Så eksploderte lusemengden i 2010. Oppdrettsnæringen har ikke kontroll på problemene den påfører ekte laks og sjøørret. Årsaken er seig motstand mot miljøkrav som vi vet vil virke: Rømningssikre merder, merking av all oppdrettsfisk, skikkelig overvåking av lus, bøter som svir. Oppdrettsnæringen har lovet merking i løpet av 2012. Men fiskeriministeren vegrer seg av ukjente grunner for å gjøre ordningen lovpålagt. Bleike politikere er mer opptatt av å beskytte næringen mot miljøkrav enn å beskytte ekte laks mot tamlaks.

Skjule problemer, eller løse dem Oppdrettsnæringen bruker nå millioner på å pudre omdømmet sitt. Det gjør Statoil også, med sine reklamer om norsk olje som et rent og vakkert eventyr. Er årsaken den samme; at de har mer lyst til å skjule miljøproblemene enn å løse dem? En næring basert på en av Norges flotteste arter, bør basere framtiden sin på å bevare livsgrunnlaget og ikke på å kjøpe reklame.

Publisert: 01.02.2012 , 07.49


Siste saker

X