Forbrukerne vil kreve etisk fisk

"Filet fra frittsvømmende laks" kan i nær framtid være merkelappen på fisken du plukker opp fra frysedisken i butikken. ? Forbrukerne krever etisk produksjon av sjømat, sier Børge Damsgård ved Fiskeriforskning.

– Vi legger merke til en internasjonal trend hvor forbrukere krever etikk i metodene for fiskeoppdrett og slakting. Produsenter som ikke klarer å imøtekomme disse kravene vil sannsynligvis lide økonomisk, sier Damsgård, til forskning.no Etisk fisk har ikke nødvendigvis bedre kvalitet eller smak enn fisken fra standard oppdrettsanlegg som har blitt slaktet på vanlig måte. Det viktige her er nemlig hva kjøperen føler om produktet. – Dette er signaler som kommer både fra innland og utland. Vi har sett debatten i media de siste årene, om hvorvidt fisk føler smerte. På konferanser i utlandet registrerer vi også økende fokus på dyrevelferd, både i fagmiljøene og hos konsumenter, sier Arne Mikal Arnesen, forskningssjef ved Avdeling for havbruk ved Fiskeriforskning. – Vi forventer på sikt at oppdrett av fisk vil få like mye fokus fra konsumentene som for eksempel kjøtt- og fjærkreproduksjon. Vi må ha fagfolk som jobber med denne problemstillingen, fortsetter Arnesen. – Fisk er dessuten beskyttet av dyrevernloven i Norge, så vi er forplikta til å tenke over hva slags betingelse vi gir disse dyrene. Det betyr ikke at dagens oppdrett foregår på en uforsvarlig måte, men vi trenger en bevisstgjøring, sier Arnesen. Tidligere i år presenterte britiske forskere en studie de hevder gir de første konkluderende resultatene om fiskens evne til å føle smerte. Konkusjonen er at fisk også kan ha det vondt. – Vi kan ikke utelukke det, selv om det enda ikke er dokumentert at det er tilfelle. Derfor må vi håndtere fisk ut fra muligheten for at de kan føle ubehag. På den andre sida må vi kanskje stikke fingeren litt i jorda og se at uten å påføre fisk en smule ubehag, er det veldig vanskelig å gjøre noe som helst med den; både når det gjelder fangst, oppdrett og spising. Det gjelder vel alle dyr, sier Arnesen. Inntil nylig har denne diskusjonen for det meste foregått mellom sportsfiskere og dyrevernere, men nå er altså forbrukerne også blitt bevisst problematikken. Produsenter av kjøtt og fjærkre har vært under etisk press lenge, mens fiskeoppdretterne praktisk talt har sluppet unna så langt Siden fisk ikke ligner så mye på mennesker, har vi antatt at de mangler følelser, tror Damsgård. Nå har imidlertid forbrukerne begynt å stille spørsmål omkring hvilke forhold fiskene har ved oppdrettsanleggene. – Vi vet at laks kan føle aggresjon, stress og muligens også smerte før de blir sløyet og plassert på samlebåndet. Derfor har forskere begynt å snakke om etisk slakting, definert som en metode som involverer en rask og smertefri død, sier Damsgård. – Siden vi vanligvis bedøver fisken før slakting, kommer den ikke til å føle noe smerte uansett. Bruk av bedøvelse involverer likevel mye stress for laksen. I motsetning til bedøvelse, sløying eller bløgging, kan det å slå fisken hardt i hodet fungere like godt som en rask avlivningsmetode, sier Damsgård. – Den teknologiske utfordringen er å gi fisken et miljø som ikke stresser den opp; for eksempel ved at den selv svømmer inn i en maskin som slår den i hodet ? at den så å si svømmer rett inn i slaktebenken. Det finnes slik teknologi, utviklet i Australia, sier Arnesen. Men det er ikke bare slakteprosessen som kan være stressende for fisken. Å stå tett i tett i trange mærer er ikke akkurat drømmen til en spretten laks det heller. – Tetthetsproblematikk er et aktuelt tema, sammen med sosiale adferd. Det er viktig å gi fisken et miljø som redusere tendensen til aggresjon mellom individer, sier Arnesen. – Det finnes eksempler på at fisk har gått i miljøer som ikke har vært holdbare. Vi har sett bilder fra forferdelige merder med høy tetthet, hvor fisken er syk og har sår. Tommelfingerregelen er at når fisken er frisk og vokser godt, har den rimelig gode forhold. Norsk oppdrettsnæring har vært prega av ganske frisk fisk. Generelt sett er ikke produksjonsbetingelsene for laksefisk i Norge i dag spesielt urovekkende, sier Arnesen. Fiskeriforskning har nettopp blitt med i et stort EU-prosjekt kalt SEAFOODplus. Her skal det blant annet foretas en vurdering av etikken i hele produksjonskjeden for forskjellige typer fisk. – For å utvikle et sett med etiske metoder må vi vite mer om forskjellene i oppførsel og egenskaper, for ulike fisk som laks, kveite, havabbor og torsk. Takket være dette prosjektet får vi mulighet til å jobbe med disse temaene over en lengre tidsperiode, sier Damsgård.

Publisert: 29.12.2003 , 07.00


Siste saker

X