Oppdrettsanlegg i Hordaland. Illustrasjonsfoto: Magnus Petersen.

Fortsatt utfordringer for norsk fiskeoppdrett

Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett for 2017 slår fast at næringen fremdeles har en del utfordringer som det må jobbes med.

Rapporten fra Havforskningsinstituttet ble offentliggjort 9 mai og er den sjuende i rekken.

De årlige rapportene har blitt et svært viktig verktøy for forvaltningen og bidrar til at det kan legges grunnlag for miljømessig forsvarlig vekst i oppdrettsnæringen. Det er både et ønske og en forventning til en forutsigbar vekst i årene som kommer, og at denne veksten skal skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer, melder Fiskeridirektoratet på sine nettsider. 

Fiskeridirektør Liv Holmefjord, i Fiskeridirektoratet. Foto: Therese Soltveit.

– Kunnskap er alltid i utvikling, og for forvaltningen er det viktig å alltid ha tilgang på det best oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. De årlige risikovurderingene bidrar i så måte til at forvaltningen kan utvikle seg i takt med næringen slik at vi kan styre og legge til rette for vekst i havbruksnæringen, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Rapport i to deler

Havforskningsinstituttet har også denne gangen delt rapporten i to deler, hvor første del dreier seg om tema der det finnes overvåkingsdata.

Fiskeridirektoratet er en sentral kilde til slike data, både gjennom overvåkingsprogrammet for rømt fisk, miljøundersøkelser og biomasserapporteringen som inkluderer tall på dødelighet.

Den andre delen tar for seg oppdaterte kunnskapsnivå og innledende vurderinger på områder hvor vi foreløpig ikke har tilstrekkelig kunnskap til fullgode risikovurderinger. I år som tidligere år inngår resultatene fra det «Nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt laks i vassdrag» også i risikovurderingen for 2017.

Antallet overvåkede elver har økt fra 165 til 196, og gir forvaltningen et stadig bedre bilde av situasjonen i et stort antall vassdrag langs kysten.

Økt kunnskap

Utviklingen av gode genetiske metoder har også ført til at vi det siste året har fått vurdert den genetiske tilstanden i et stort antall ville laksebestander, på samme tid som vi får en økende kunnskap om de biologiske konsekvensene av innblanding.

Årets risikovurdering har derfor inkludert et kapittel som tar for seg kunnskapsnivå i forhold til sammenhengen mellom både andel rømt laks, grad av genetisk innblanding i bestandene og ikke minst konsekvenser dette kan gi.

– Vi er i ferd med å innføre nye produksjonsområder for oppdrett av laks, og forståelsen av hvordan oppdrett påvirker de ville bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i de forskjellige geografiske områder er svært viktig, sier Holmefjord.

Publisert: 09.05.2017 , 09.52


Siste saker

X