Gjeldstunge 2002-regnskap med mye luftig egenkapital

Ingen av de større norske oppdrettsselskapene har en soliditet som Fjordlaks Aqua. Ørretprodusenten i Ålesund kunne i fjor også ro i land et plussresultat før skatt, og det var sjelden kost i norsk oppdrettsnæring. Andre store og mellomstore aktører overgår stort sett hverandre med røde regnskapstall. Enda verre er det at egenkapitalen stort sett har forduftet.

Bare Pan Fish førte opp negativ egenkapital i balansen ved siste årsskifte, men en rekke andre oppdrettsfirma opererer med en egenkapital som tar seg dårlig ut i dagslys. Det er altfor tydelig at enkelte oppdrettsfirma har måttet skuffe på med papirverdier for å opprettholde en egenkapitalside som ser noenlunde anstendig ut. Selskapene på gjeldstoppen Sjøtroll-gruppen, for eksempel, har bokført verdien av sine konsesjoner til en halv milliard kroner, foruten at balansen inneholder en goodwill-post på 23 millioner kroner. Disse såkalte immaterielle anleggsmidlene er verdsatt til over det dobbelte av bokført egenkapital. Men Sjøtroll-sjefen Frode Møgster har forsvart en snittverdi på konsesjonene rundt 19 millioner kroner med at han har forventninger om bedre tider. Uten en type bokføring der mulige framtidsverdier legges til grunn, ville Sjøtroll-gruppen framstått med betydelig negativ egenkapital. Hvis konsesjonsverdiene hadde blitt nullet ut, er det snakk om en kvart milliard kroner på feil side. Selskapsgruppen utmerker seg også med en gjeld på 1,2 milliard kroner ved siste årsskifte, og det gir bronseplass på gjeldstoppen etter Pan Fish og Fjord Seafood. Store verdier er borte Blant de 15 største lakseoppdretterne i Norge er det seks av selskapene som framstår med negativ egenkapital når bokførte konsesjonsverdier og goodwill trekkes fra. De fleste av selskapene har fått svekket egenkapitalsiden i løpet av et år med stor fordamping av kapital fra norsk oppdrettsnæring. Ved siste årsskifte hadde 14 av de 15 selskapene en bokført egenkapital på totalt vel tre milliarder kroner. Ett år tidligere sto de samme selskapene oppført med en egenkapital på knapt 4,75 milliarder kroner. Rundt 1.700 millioner kroner har forsvunnet på veien, trass i at en del aktører fortsatt klynger seg til nokså teoretiske verdisettinger. Det økonomiske sammenbruddet i Pan Fish bidro sterkt til at egenkapitalen i dette selskapet ble svekket med nær to milliarder kroner. Fjord Seafood hadde ved siste årsskifte plusset på sin egenkapital med 420.000 kroner, og det skyldtes en emisjon i 2002, foruten at selskapet skrev opp sin goodwill-post med over en halv milliard kroner. Høye konsesjonsverdier Begge de to børsnoterte selskapene opererer med balanser som vekker liten tillit i finansmiljøene. Flere finansanalytikere har påpekt at Fjord Seafood opererer med en goodwill som virker kunstig høy, og selskapet får heller ikke tilslutning til en verdisetting av konsesjonene på vel åtte millioner kroner per stykk. Markedet har også sagt sitt om den saken ved å prise egenkapitalen til en tredjedel av det som står i regnskapsbøkene. For øvrig har Aqua Farms priset sine konsesjoner til nærmere ni millioner kroner. Så er spørsmålet hva en skal si om Sjøtroll og Pan Fish, som har verdisatt sine norske konsesjoner til henholdsvis 19 og 20 millioner kroner. Pan Fish og Fjord Seafood har begge fått tilført ekstern kapital i året som gikk, og det førte til at disse to selskapene fikk forbedret sin gjeldssituasjon med til sammen 1,2 milliarder kroner. Like fullt var gjelden for de to børsnoterte selskapene ved årsskiftet på formidable 9,6 milliarder kroner. Gjeldsøkningen fra i fjor 12 av de 13 største oppdrettsselskapene som følger etter Pan Fish og Fjord Seafood har økt gjelda i løpet av 2002, med ett unntak: Fjordlaks Aqua. De andre 12 selskapene tilførte i fjor 900.000 kroner i økt gjeld til balanser som i utgangspunktet var temmelig gjeldstynget. Disse selskapene kom ut av fjoråret med en egenkapitalandel mellom 11 og 27 prosent, mens Fjordlaks Aqua skiller seg markant ut ved å ha 63 prosent egenkapital i balansen. Fjordlaks Aqua og Hydrotech-gruppen var de to eneste selskapene av litt større aktører som klarte å tjene penger i fjor, hvis man ser bort fra Marine Harvest Rogaland. Dette selskapet opererer på ingen måte uavhengig av den øvrige oppdrettsvirksomheten som nederlandske Nutreco har i Norge. Så et plussresultat i ett av tre Nutreco-eide selskap må ses i sammenheng med store underskudd i de to andre selskapene. Tjente på valutasikring Hydrotech-gruppen har generelt hatt god drift, men overskuddet skyldes et konsesjonssalg som selskapet gjorde i fjor vår. Til forskjell avleverte Fjordlaks Aqua ikke noe driftsoverskudd, men hadde «annen finansinntekt» på 21,5 millioner kroner, og eieren Anders Pedersen bokførte betydelig større finansinntekter på klippfiskvirksomheten. Forklaringen er valutasikring gjennom ervervelse av utenlandsk valuta i en situasjon der en sterk norsk krone bare styrket seg mot de fleste valutaer. En annen aktør som i fjor oppnådde betydelige inntekter gjennom valutasikring, er Sjøtroll-gruppen. Adm. dir. Frode Møgster har bekreftet at valutasikring slo positivt ut. Regnskapene viser at bedriftskonstellasjonen i fjor tjente inn 57 millioner kroner på å sikre inntekter mot valuta som selskapet handlet i. På denne måten er resultatet blitt en del bedre enn hva Sjøtroll-gruppen ellers ville oppnådd. Grieg Seafood har også anvendt valutasikring i betydelig grad, og fikk i fjor inntekter på 15 millioner kroner gjennom slike transaksjoner. De tre nevnte selskapene har alle sammen bevist at det kan lønne seg i betydelig grad å ha fokus på valutaforhold, i stedet for bare å sende ut beklagelser over en sterk krone, som preget det meste av næringen i fjor. Bærer ikke finanskostnadene Norske laks og ørretoppdrettere prøver først og fremst å være dyktige på produksjonssida, og mange lykkes med det. Noen av de større produsentene klarte også å få selve driften til å gå med positiv margin i et vanskelig år som 2002. To selskap som hadde driftsoverskudd i fjor, men kom negativt ut på endelig resultat, var Aqua Farms og Salmar. Begge selskap bærer på rente- og finanskostnader som de ikke er i nærheten av å dekke inn gjennom driften. Her ligger også et grunnleggende problem for det store flertall av produsenter. Gjelda er for høy til å la seg betjene med driftsmarginer så små at selskapene nesten skulle vært gjeldsfrie. I tidligere år, mens oppdrettere flest tjente penger, pleide Norsk Fiskeoppdrett å kåre Norges mest lønnsomme fiskeoppdrettere. Akkurat nå blir et begrep som lønnsomme oppdrettsbedrifter nesten litt meningsløst, selv om det i fjor var fullt mulig å gå i pluss på driftssida. Nå er det heller er spørsmål om hvem som har soliditet eller andre muligheter til å klare seg, for eksempel gjennom finansielle forbindelser eller eiere med kapital og vilje til å satse. Fjorårets økonomiske nøkkeltall fra norsk oppdrettsnæring er ikke av det slaget som vil bli husket lenge. De er først og fremst begredelige, men oppmerksomme lesere vil helt sikkert finne ett og annet interessant eller kuriøst poeng. Som at Pan Fish hadde en driftsmargin på minus 32 prosent. Uansett klarte ingen av de større selskapene å oppnå positiv resultatgrad eller å redusere gjelda bare ved å opprettholde en mest mulig effektiv drift. I 2002 måtte annen og sterkere medisin til.

Publisert: 10.09.2003 , 11.55


Siste saker

X