En av berggyltene som skal i merdene for å spise lus. Illustrasjonsfoto: Therese Soltveit.

Håper på et mer fornuftig fiskeri av leppefisk i år

Stig Nilsen, konserndirektør for Havbruk i Lerøy Seafood Group (LSG), sier at tilgangen på leppefisk i fjor ikke var optimal på grunn av et svært dårlig tilpasset kvotesystem. - Næringen fikk ikke tilført villfanga leppefisk på en optimal måte, både når det gjelder leveringstidspunkt, forutsigbarhet og kvalitet, sier han. Nå, like før sesongen starter i juli, håper Nilsen på store forbedringer i årets fiskeri.

Lerøy-direktøren sier til kyst.no at både rognkjeks og leppefisk er sentrale tiltak i kombinasjon med andre viktige verktøy for å sikre lave lusenivåer hele året.

– Havbruksanleggene har et lusepress som varierer gjennom året der man på høsten som regel opplever at presset øker. Da er det viktig å ha en robust rensefisk som spiser mye lus, og helst en kombinasjon av rognkjeks og villfanget leppefisk på sensommeren og slutten av året.

Stig Nilsen, konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood Group. Foto: LSG.

Kyst.no hadde nylig en sak om Lerøy som utvider og videreutvikler sin rensefisksatsing fra åtte millioner til cirka ti millioner. Les mer om dette her.  

Nilsen påpeker at de har rognkjeks store deler av året og behov for villfanget leppefisk på slutten av sensommeren og begynnelsen av høsten, siden det er det tidsrommet som leppefisken fungerer best i sjøen. Fisket i fjor mener han var ingen suksess, og sier kvaliteten på fisken var altfor varierende og uforutsigbar.

Kappfiske, og dårlig tilgang

– Fiskeriene ble i fjor organisert som et kappfiske, slik vi ser det, og vi var veldig misfornøyd med den forvaltningen som ble lagt opp av Fiskeridirektoratet.

Måten det hele ble gjort på i fjor, mener han førte til en ubalanse der det kom alt for mye fisk på kort tid til et mottaksapparat som ikke var tilpasset et slikt fiskeri.

– I andre perioder når det var virkelig behov, var det ingen fisk tilgjengelig ettersom kvotene var brukt opp. Vi endte opp med å få mye leppefisk tidlig, og ingen leppefisk på høsten. Bruk av leppefisk er en del av en helårlig strategi for biologisk avlusing og det er derfor viktig at vi på en bedre måte kan fordele tilgangen vår av leppefisk ut over høsten. Dette er viktig for å kunne holde vedvarende lave lusenivå, forklarer han.

Dette håper Nilsen ikke skjer i år, og har tro på at forvaltningen er blitt bedre.

Bedre modell, men enda ikke fornøyd

– Organiseringen av fiske, ser ut til å skje etter en bedre modell i år enn i fjor, sier Nilsen, som påpeker det er viktig å spre fisket slik at man får bedre kontroll på det som kommer inn, og holde fast på kvalitetskravene.

Ifølge Fiskeridirektoratets nye forslag for 2017 som er oversendt Nærings- og fiskeridirektoratet skal det i år ikke være en totalkvote på fiskeriet, men heller en makskvote per fartøy. Les mer om dette her. 

Likevel mener Lerøy-direktøren det er fortsatt betydelige ulemper med modellen som foreslås i år.

– Når man bruker fartøysbegrensning istedenfor totalkvote, er det da ikke tatt høyde for at enkelte båter har investert i utstyr og kunnskap for å føre leppefisk på best mulig måte. Dette kan føre til at en større andel av leppefisk blir ført med båter som er mindre egnet til formålet.

Forslaget om maksmål kommer blant annet etter funn fra Kim Halvorsens doktorgrad, der han oppfordrer til å ta i bruk dette.

– Må vær mer kritiske

Nilsen mener også at havbrukerne som kjøper leppefisken må være kritiske til kvaliteten på den fisken som leveres, og ikke bare sette den ut i merdene ut i fra et behov om antall. Man må være bestemt også når det gjelder kvalitet, og påpeker at de måtte avvise flere leveranser forrige sesong.

– Vi må oppdra fiskerne, og sørge for at det er kvalitetskrav i bunn for den fisken som tas imot. Det var særlig utfordrende i fjor når det var kappfiske noe som medførte leveringstopper med mye fisk av varierende kvalitet, forklarer han.

Fangst av leppefisk er blitt en stor inntektskilde for yrkes og fritidsfiskere på kysten og er en av de positive ringvirkningene av havbruksnæringens ikke-medikamentelle lakselusstrategi, ifølge Nilsen som mener det samtidig er viktig at reguleringene er slik at bestanden ivaretas på en god måte og at verdien av dette fisket sikres ved at det tilpasses behovet for kvalitet og forsyning til mottaker.

Utelukker ikke egenproduksjon

Nilsen sier til kyst.no at han ikke utelukker egenproduksjon av berggylte på sikt.

Villfanget leppefisk på teine. Foto: Tonje K Sørdalen.

– Vi vurder forløpende behovet for å etablere produksjon av Berggylt men har så langt ikke bygd opp tilstrekkelig intern kompetanse på den arten. Vi ser på det som et kompetanseområde vi må dyktiggjøre oss selv på før man kan gå i gang med egen produksjon. Vi har stor respekt for det arbeidet som gjøres av de to ledende miljøene i Norge på Berggylt og ser at det fortsatt er uløste utfordringer. Vi vil «skynde oss sakte» med å bygge opp en kunnskap som gjør at vi kan ta det steget når vi finner det riktig og samarbeider gjerne med eksterne produksjons og FOU miljøer videre fremover.

Les også: Pågående forskning kan regulere leppefisket allerede neste år 

Nilsen mener det ideelle ville vært om noen få aktører samarbeidet om produksjon av Berggylt og samlet ressursene, både kompetanse, FOU og kapital for å løfte produksjon av denne arten raskere enn hva vi til nå har klart.

Han har lite tro på at det som har skjedd med rognkjeksproduksjonen, hvor mange aktører har satt i gang produksjon, også vil skje med leppefisk-produksjonen. Til det er det er berggylt produksjonen for utfordrende og krevende mener han.

Les også flere relevante saker om leppefisk:

Har spesialutviklet nytt fangstredskap for leppefisk 

Tjente nesten 180 millioner på leppefisket

Publisert: 26.05.2017 , 08.00


Siste saker

X