Har ferdigstilt den første rapporten om Tanalaksen

En norsk-finsk ekspertgruppe har nå ferdigstilt sin første årsrapport om laksen i Tana. Rapporten antas å bli et viktig grunnlagsdokument for forhandlingene mellom Norge og Finland om fisket i grensevassdraget.

Den norsk-finske overvåknings- og forskningsgruppa ble formelt oppnevnt i 2010 av Miljøverndepartementet og det finske Jord- og Skogbruksministeriet skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding. Oppdraget til gruppa er blant annet å gi årlig rapport om status for og utviklingstrender i laksebestandene, identifisere kunnskapsmangler og foreslå forsknings- og overvåkningsaktiviteter. Gruppa arbeider etter dette mandatet:

1. Gi årlig rapport om status for og utviklingstrender i laksebestandene. 2. Evaluere forvaltningen i lys av relevante NASCO-retningslinjer (føre var-tilnærmingen m.m.). 3. Integrere lokal- og tradisjonell kunnskap om bestandene i sine evalueringer. 4. Identifisere kunnskapsmangler og foreslå forsknings- og overvåkningsaktiviteter relatert til punktene 1 – 3 over. 5. Gi vitenskapelige råd på spesifikke spørsmål fra forvaltningsmyndighetene. 6. Innhente informasjon fra og samarbeide med lokalsamfunnene om formidling av forskningsresultatene.

Tanavassdraget huser en av verdens største bestander av atlantisk laks med 1200 km av elveløpene tilgjengelig for laksen. Tana er også ett av få store laksevassdrag som bortsett fra fiske er utsatt for svært lite menneskelig påvirkning. En ny rapport fra en norsk-finsk ekspertgruppe bekrefter de bekymringene som har vært knyttet til laksebestandene i grensevassdraget.

– Dagens fiskereguleringer bygger på en overenskomst mellom Norge og Finland som er over 20 år gammel, da kunnskapsgrunnlaget var mye svakere. Rapporten fra ekspertgruppa antas å bli et viktig grunnlagsdokument for forhandlingene om ny overenskomst mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør ved Direktoratet for naturforvaltning (DN).

For lite gytefisk

Rapporten bekrefter på mange måter det som er kommet fram gjennom andre arbeider de siste årene, nemlig at det er for lite gytefisk i Tanavassdraget til å fylle opp produksjonspotensialet.

Det er en klar trend at andelen gytefisk som mangler øker oppover i vassdraget. Dette er et resultat av at fisken som vandrer langt beskattes over mye lenger strekninger. Laksen som skal vandre langt er også storvokst og dermed attraktiv for beskatning i sjøen, blant de lokale fiskerne og det store antallet turistfiskere på riksgrensestrekningen.

– Fiskepresset må reduseres

I følge gruppa kommer Tanavassdraget dårlig ut sammenliknet med andre vassdrag i området når det gjelder å oppnå gytebestandsmål. Dette tyder på at beskatningen har vært for høy over lang tid. Dersom bestandene skal bygges opp igjen mener gruppa blant annet at fiskepresset må reduseres i alle fiskerier som etter tur beskatter tanalaksen, beskatning av stor laks må reduseres, og beskatningen tidlig i sesongen må reduseres.

Mer overvåkning og forskning

Den framtidige overvåkningen bør i følge gruppa ha tilgang på detaljert fangststatistikk fra alle ulike områder og fiskerier i vassdraget, skjellprøver som gjør bestandsidentifisering mulig og fisketelling (oppgangs- eller gytefisktelling). Langtidsovervåkningen må skille på øvre, midtre og nedre del av vassdraget, blant annet for å fange opp ulike beskatningsmønstre og oppvandringsdistanse. En må også finne arenaer for kommunikasjon mellom biologisk og lokal/tradisjonell kunnskap.

Når det gjelder forskningsbehov mener gruppa det må etableres gytebestandsmål for hele vassdraget. Det må også etableres en prosedyre for å evaluere gytebestandsmål i områder med flerbestandsfiske, det vil si områder i vassdraget der det fiskes på bestander fra ulike sideelver og ulike deler av hovedelva.

Publisert: 11.06.2012 , 08.02


Siste saker

X