korallrev

Har oppdaget tre nye korallrev

Tre til nå ukjente korallrev er registrert utenfor Frohavet i Trøndelag. Registreringene er gjort i arbeidet med kartlegging som gjennomføres av Mareano-programmet.

Ett av de tre nye korallrevene som er oppdaget er trolig flere hundre meter langt, mens de to andre ser ut til å være noen titalls meter i utbredelse. De er bygget opp av kaldtvannsarten Lophelia pertusa, men det vokser også andre korallarter inni mellom.

I likhet med det som er observert ved andre korallrev utenfor Norge, ser det ut til at blant annet ueren trives rundt korallformasjonene.

– I tillegg til Lophelia, som er en revbyggende korallart, har vi observert spredte forekomster av blant annet korallen «sjøtre» og «risengrynkorall», eller Paragorgia og Primnoa som er de vitenskapelige navnene, på flere lokaliteter. Det er også store mengder med ulike arter svamp, sier Børge Holte som er toktleder om bord på ”G.O. Sars” og programleder for Mareano på Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

Tror det fins flere

– Vi har nå registrert korallrevene med video-opptak, men siden bunnen fra før er kartlagt med multistråleekkolodd, hadde vi en mistanke om at vi ville finne koraller i dette området, forteller Holte.

På de detaljerte kartene av havbunnsterrenget som ble laget tidligere i år, kan forskerne se at Lophelia pertusa sannsynligvis finnes på langt flere lokaliteter utenfor denne delen av Trøndelagskysten enn det som tidligere har vært kjent. Selv om det har vært kjent at havbunnen utenfor Midt-Norge er et område med svært mange korallrev, er det nytt at det kan være så mange som de nye kartene indikerer.

Mareano mot sør

Bunnkartleggingsprogrammet Mareanohar tidligere kartlagt utenfor Nord-Norge, men har nå i tillegg begynt å kartlegge utvalgte områder lenger sør. Området som kartlegges nå er utenfor kysten av Trøndelag og på eggakanten utenfor. Dyresamfunnet som forskerne nå har observert med videoriggen i sør skiller seg ikke vesentlig fra det de har sett lenger nord. Dette var heller ikke forventet da det er svært få forskjeller blant de store artene som er synlige på video. Men, når det gjelder de mindre artene som samles inn med grabb, bomtrål og slede er det forventet at forskjellene er mer tydelige. Slike redskap blir ikke benyttet på dette toktet, men innsamlinger vil bli gjort på senere tokt.

– Den mest påtakelige forskjellen mellom nord og sør så langt er forholdsvis hyppige besøk av havmus og den lille haiart kalt hågjel foran videokameraet, forteller Holte.

Publisert: 22.05.2012 , 07.00


Siste saker

X