Høy økonomisk vekst i Russland

Moskva: Reformprosessen i Russland har hittil blitt godt hjulpet av høye oljepriser og ettervirkningene av devalueringen i 1998. Disse faktorene har skapt arbeidsplasser i innenlandsk industri og lettet på det sosiale trykket i form av høgere pensjoner og økning av offentlige lønninger.

En BNP vekst på opp til 10% i 2000 synes nå å ha stabilisert seg rundt 4%. Investeringene har ikke stått i forhold til inntektene fra den økte eksporten og omsetningen i eget marked, noe som først og fremst må tilskrives for langsomt tempo i reformeringen av finanssektoren. Selv om den nye skatteloven har sikret staten et inntektsgrunnlag på et helt annet nivå enn tidligere, er det likeledes ting som tyder på at man ikke kan påregne like stort budsjettoverskudd med tanke på betaling av utenlandsgjeld som før, og det diskuteres igjen å senke skattebyrden for å stimulere til økte investeringer og hindre kapitalflukt. WTO En viktig motivasjon i arbeidet med økonomiske reformer, er Russlands medlemskapsforhandlinger i WTO. Det er stor intern uenighet i landet om WTO tilpasningens tempo og form, hvilket har ført til en del uklare signaler fra myndighetene. Imidlertid har man i januar 2003 sagt at man tar sikte på å få sluttført forhandlingene høsten 2003. I finanssektoren er det bankvesenets reform som i dag er mest presserende, men samtidig omstridt. En rekke av de viktigste aktørene i sentralbanken, finansministeriet og økonomiministeriet, er uenige om hvilke banker som skal privatiseres og om man skal legge vekt på kvalitet eller størrelse, når det gjelder hvilke banker som skal få levelige vilkår. Også her er WTO-forhandlingene et nøkkelord i og med at mange på russisk side er redd for at WTO-tilpasning vil resultere i en utradering av et nasjonalt russisk bankvesen. De direkte utenlandske investeringer er voksende ( 46,8 Mrd NOK i 2002), men relativt sett små i forhold til land som Kina, Polen Tsjekkia. Selv om investeringsklimaet er i stadig bedring, sliter Russland delvis med et ikke lengre relevant dårlig rykte, men også med et byråkrati som har vist seg lite smidig i forhold til utenlandske selskaper, selv om lover og regler ofte i utgangspunktet har ivaretatt deres interesser. Øket levestandard Gjennomsittslønningene er økende, og de siste fem årene har man fått en jevnt økende levestandard. Mye skyldes statens økende inntekter fra skatter, og oljeeksport. Dette har satt det offentlige i stand til i større grad å innfri sine sosiale forpliktelser, hvilket igjen har frigjort kjøpekraft i befolkningen. Inflasjonen for 2002 endte på 14%, hvilket er innenfor de mål som var satt av regjeringen. Statsbudsjettet gikk også i 2002 med overskudd (som i sin helhet ble brukt til å innfri gjeldsforpliktelser). Til tross for den positive utvikling er den økonomiske situasjon fremdeles betydelig dårligere enn i EUs fattigste medlemmer.

Publisert: 23.10.2003 , 10.21


Siste saker

X