Kristin Ottesen er veterinær i fiskehelsetjenesten HaVet. Foto: HaVet.

– Hvordan spre smitte med loven i hånd

Det finnes ingen argumenter knyttet til smittebegrensning, sykdomsforebygging eller velferdshensyn for å utvide buffersonen videre inn i PD-frie område, mener veterinær Kristin Ottesen og Harriet Romstad, om høringsforslaget til den nye PD-forskriften.

Kommentaren er gjengitt i sin helhet under.

I disse dager pågår siste innspurt med å få inn alle høringsforslag til en ny PD-forskrift.  I arbeidet med å etablere en forskrift som skal ivareta formålet, så er det enkelte sentrale punkter i høringsforslaget som er i direkte strid med forskriftens formål og som er direkte uforenlige med å hindre videre spredning av PD i Norge. Dette gjelder i særdeleshet utvidelse av PD-sonen nordover under dekke av en såkalt alternativ «buffersone», samt de foreslåtte tiltakene i denne buffersonen.  Slik vi ser det, så er nettopp opprettelsen av alternativ buffersone og de foreslåtte tiltakene i denne sonen, svært kritiske og avgjørende for videre spredning av PD nordover.

Formålet med forskriften er å:

  1. Hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen
  2. Begrense konsekvensene av PD i PD-sonen, og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri for sykdommen.

Formålet med en buffersone er at man i randsonen til soner med endemisk PD, aktivt jobber for å stoppe videre spredning. Dette arbeidet må pågå samtidig med at man i endemisk område jobber for å begrense spredning og konsekvenser av PD. Innenfor endemiske PD-områder er det lagt opp til en rekke gode tiltak, det er håndhevelsen av effektive tiltak og etterlevelse av disse som er det springene punkt. Det samme ser vi er tilfellet i buffersoner. Dårlig biosikkerhet, flytting og transport av fisk og uforsiktig omgang med båter og utstyr har for en stor del bidratt til PD-smitte og spredning av viruset. Løsningen på dette problemet er ikke å utvide buffersonen videre inn i PD-frie områder. Det finnes ingen argumenter knyttet til smittebegrensning, sykdomsforebygging eller velferdshensyn som kan forsvare en slik løsning, det er heller ikke en eneste erfaring med PD-arbeidet i Norge som støtter en slik løsning. Nord-Norge har holdt seg fri for PD pga strenge tiltak ved påvisning av PD-virus, dette har vist seg å være svært effektivt. Slik må det fortsette. PD må tvinges sørover og bekjempes i endemiske områder. Vi har verktøyene og kunnskapen til å bekjempe PD, og vi må bruke dem fullt og helt.

Alternativ buffersone vil bidra til spredning av PD-virus

Den alternative foreslåtte alternative buffersonen vil gå helt nord til Sømna, dette er en god forskyvning av PD-grensen nordover, inn i PD-fritt område. Det er ingen geografiske eller avstandsmessige naturlige barrierer som vil skille fisken i alternativ buffersone fra fisk nord for denne sonen. Vaksinering er foreslått som et tiltak for å begrense konsekvensene av PD i buffersonen, samtidig med at smittet fisk uten sykdomstegn skal få stå frem til slakt. Laks som blir smittet med PD skiller ut de største mengdene virus før den viser tegn på sykdom, og effekten av dagens PD-vaksiner er ikke god nok til å holde fisken fri for virus eller sykdom. Konsekvensene av disse foreslåtte tiltakene er at fisk med PD-virus får spre smitte helt frem til slakt, og at man lener seg på en vaksine som kun har en «viss dokumenterbar effekt», ref. Mattilsynets høringsforslag. Effekten av en slik buffersone i forhold til å hindre spredning og redusere risiko for PD må være minimal.

Ingen lever godt med PD

I høringsutkastet kommer det frem at (sitat) »det hovedsakelig var virksomheter i Midt-Norge som var i mot offentlige reguleringer og tiltak, og det hevdes også at disse virksomhetene enkelte ganger hadde betalt en høy pris for å opprettholde en smittefri status som kommer andre til gode». Opprettere i omtalte område har i stor grad kunnet finne løsninger for smittet fisk gjennom flytting og andre tiltak. De store rundene med destruksjon og utsanering av lokaliteter er det oppdrettere i Nord-Norge som har tatt, og dette har gitt resultater i form av PD-fritt område.  I områder med PD serveres det også argumenter for at man lever godt med PD, og diskusjonene rundt konsekvensforskjeller av SAV2 og SAV3 infeksjon er i stor preget av oppdretternes vilje til å drive fisken frem til slakt. Sykdom kan aldri lønne seg, og PD forårsaker store tap, lidelse og dårlig dyrehelse. PD forårsaker store konsekvenser for hvordan produksjonen må legges opp, og PD forverrer alle andre utforinger knyttet til lus, håndteringsdødelighet, tilvekst, fordøyelse m.m. At man lever godt med PD er et relativt begrep som heller må omdøpes til at man stadig må finne nye og kreative løsninger for å kunne produsere på fisk som er mer eller mindre rammet av PD. Det er allikevel en helt annen hverdag å leve fri for PD, både for laksen og for oppretternes lommebøker. Konsekvensene av å introdusere PD og fortsette halvhjertede tiltak for å begrense smittespredning blir fort at PD-infeksjon oppveier alle tiltak som lanseres for å effektivisere produksjonen i sjø, så som storsmolt, oppdrett til havs, lukkede enheter osv. PD-viruset kjenner ingen barrierer og både forlenger og forringer produksjonstid i sjø.

Bedre med alle på lag en hver oppdretter for seg selv

Det fremkommer også av høringsforslaget at forslaget om alternativ buffersoner tatt inn for å kunne høre et alternativ flere oppdrettere i Nord-Trøndelag har etterspurt på bakgrunn av PD-utbrudd.. Som en kommentar til dette så er det høyst underlig at et forslag som skal sikre at en oppdrettergruppe skal bli hørt er tatt inn i selve høringsutkastet, det ville vært naturlig at denne gruppen skulle få levere inn slike innspill på lik linje med andre interesser gjennom høringsrunden. Mattilsynets hovedkontor har etter ønske fra NFD lagt til kapittel V om alternative buffersoner, da uten at den den opprinnelige gruppen som har utformet ny forskrift har blitt involvert. Dette understreker ytterligere viktigheten av at man holder forskriftens formål i fokus, og at ikke økonomiske egeninteresser til sterke oppdrettergrupper og lobbyister skal få sette dagsorden for hvordan norsk dyrehelse skal forvaltes.

Overlater vi forvaltning av norsk fiskehelse til disse interessene så kan vi med det samme ønske PD velkommen til resten av Nord-Norge. Om hovedargumentet synes å være en bærekraftig og levende kystnæring, så faller det på sin egen urimelighet at man med viten og vilje skal spre sykdom og dårlig dyrehelse for kortsiktig profitt. Det langsiktige perspektivet må være at vi jobber for å både beholde og bedre den gode dyrehelsa vi har i Norge, og her bør sjømatnæringen og fiskeridepartementet med Sandberg i spissen, kjenne sin besøkelsestid. Om Sandberg klager over dårlig nattesøvn pga lus, så kan han fort bli søvnløs om han ikke tøyler sine egne og sjømatnæringen sine ønsker om å seile i egen sjø uten faglig ballast i båten.

Oppdrettsnæringen samlet sett godt tjent med å bekjempe sykdommen, den har kunnskapen som trengs for å gjøre det, og den har økonomi til å ta de kortsiktige kostnadene. Det bør også legges til rette for at alle aktørene i næringen støtter opp om tiltakene som må gjøres for å kontrollere og bekjempe sykdommen. Dette vil ha svært positive konsekvenser også for andre sykdommer som utfordrer næringen. Først da kan vi begynne å snakke om langsiktige perspektiver og en bærekraftig kystnæring basert på god fiskehelse og frisk fisk.

Publisert: 29.05.2017 , 09.54


Siste saker

X