Trina Galloway er seniorforsker hos Aquagen. Foto: Pål Mugaas Jensen.

Kan tilby sporing for hele bransjen

Aquagen har utviklet et genetisk sporingssystem. I sesongen 16/17 ble 10 % av all rogn i Norge registrert med denne metoden som gjør at eventuell rømt fisk kan spores tilbake til oppdretteren. – Dette kan lett oppskaleres til å gjelde all rogn i Norge, sa seniorforsker Trina Galloway på Aquagens konferanse tirsdag.

Metoden deres går ut på at man analyserer ikke mindre enn 50 000 genmarkører hos hver laks som brukes som foreldre til en rognbatch. Ved at disse foreldrene så kun brukes til en leveranse til ett settefiskanlegg, får man en unik genprofil på avkommet.

Dermed kan de om fisken rømmer, bli slektskapstestet og sporet. Rent praktisk gjøres det ved at en vevsprøve sendes til enten Biobank på Hamar eller Vaxinova i Bergen for DNA-rensing. Deretter sendes DNA-et til Cigene på NMBU som analyserer og sender resultatene tilbake til Aquagen.

Ved mistanke om rømming kan man sjekke opp mot databasen.

– Det kan spores helt tilbake til egglleveransen. Da kan vi spore til eieren til laksen. Det krever imidlertid at både vi i Aquagen har en god kontroll på internlogistikken, men det krever selvsagt også at settefiskanlegget og oppdretteren har det, forklarte hun.

Andre bruksområder enn rømming

Systemet som har fått navnet «Track» ble etablert i 2014, og har nå 87 millioner DNA-profiler i systemet.

– En ting er at det kan finne den ansvarlige oppdretteren ved en rømming, så man kan sette i gang tiltak. For oppdretteren kan det være likeså viktig at man også kan frikjennes for en anklage, påpekte hun.

Men systemet kan også brukes til andre formål.

– Man kan bruke det for å sikre bevis i svindelsaker der for eksempel fisk er stjålet. Dette er et stort problem i Chile.

Man kan også bruke det som en forsikring mot feilaktige klager, for eksempel innen kvalitet.

– Vi har hørt om kunder hatt nytte av dette. De fikk klager på laks, som de kunne dokumentere ikke var deres fisk.

Også i forhold til villaksdebatten og påvirkning fra oppdrettsfisk ser Galloway det kan brukes.

– Dette er et kraftig verktøy for å kunne si noe om interaksjoner mellom villfisk og oppdrettsfisk. Systemet kan hjelpe til å bringe mer fakta inn i en opphetet debatt, sa hun.

Et område som sporingsverktøyet allerede har fått betydning for,  er når det kommer til avl for en bedret sykdomsresistens.

– Dette var avgjørende når vi skulle sjekke om QTL-en vi hadde funnet mot HSMB var effektiv i felt . Ved å samle inn feltdata fra fisk kan vi hjelpe oppdretterne til å få en bedre forståelse av produksjonsutfordringer. Og i tillegg kan det brukes til benchmarking i blandede populasjoner, la hun til.

Oppfylle Miljøløftet

Gjennom Miljøløftet i 2011 ble man enig om å jobbe mot at all fisk skulle kunne spores. Ifølge dette faktaarket fra FHL (som Sjømat Norge het da) skulle man merke laksen «med det mål å kunne identifisere all fisk som settes ut i sjøanlegg fra og med 2012«.

– Nå er vi i 2017. Fremdeles rømmer det fisk, og man har ennå ikke full sporing.

I sesongen 2016/2017 ble 42 millioner rogn, noe som er ca 10 % av all innlagt rogn i Norge, registrert i Track-databasen. Galloway mener det er enkelt å utvide dette betydelig.

– Det kan lett oppskaleres til å gjelde all lakserogn i Norge. Vi ser for oss dette som en nasjonal standard, men da må teknologien overføres til nøytral tredjepart, slik at også våre konkurrenter kan tilby det.

Hun forklarte videre at ved å kombinere med andre merke og sporingsmetoder, slik som skjellanalyser og analyser av sjeldne jordmetaller,  kan man også kunne si noe mer om når i produksjonsforløpet en rømming skjedde.

– Merking og sporing løser jo ikke rømmingsproblemet, men man blir i stand til føre fisken tilbake til eieren, og frikjenne de som ikke er ansvarlig, understreket hun.

Publisert: 03.05.2017 , 10.47


Siste saker

X