Fossing Storsmolt AS ligger nær grensen mellom Bamble og Kragerø kommune. Lokaliteten har vært i bruk im ange hundre år. Lona-vassdraget forsyner lokaliteten med 12 vann som renner ut ved Fossing Tresliperi. Nedslagsfeltet er på 70 kvadratkilometer. Selskapet eier vannrettighetene. Fra dammen renner vannet 17 meter ned til anlegget. Foto: Fossing Storsmolt.

Kjempetilvekst med gammelsmolt

På Sør-Østlandet har Sørsmolt bestemt seg for å produsere smolt på en helt annen måte, enn det majoriteten av settefiskprodusenter gjør i dag.

Ole Marius Farstad er kundekonsulent i Sørsmolt og daglig leder i Fossing Storsmolt, og har bakgrunn fra Seaborn og Skretting. Foto: Linkedin/Privat.

Selskapet ønsker å bruke lengre tid i settefiskfasen, fordi de mener det gir både en sterkere fisk og en fisk som vokser raskere når den først kommer i sjøen. Produksjonen skal skje på Sørsmolt og i et nytt settefiskanlegg – som skal bygges med gjennomstrømming og forventes å stå klart høsten 2018.

– Et problem i mange av dagens anlegg er at man «koker» fisken frem under unaturlige betingelser. Resultatet er at man tar ut vekstpotensialet i settefisk fasen og at man betaler for dette med dårligere tilvekst i sjøfasen. Man brenner kruttet for tidlig, oppsummerer Ole Marius Farstad om nåtidens settefiskproduksjon til kyst.no.

Farstad er daglig leder på Fossing Storsmolt i Kragerø-området, og skal etter planen åpne et helt nytt settefiskanlegg i august 2018. De skal levere den første 1,5 -åringen derifra våren 2019.

Vil ha villaksens vekst i ferskvann

Sørsmolt AS ligger i Kjølebrønd utenfor Kragerø i Telemark. Foto: Sørsmolt.

Farstad står sammen med Stein Helge Skjelde (Sørsmolt) i spissen for en «ny» produksjonsstrategi, basert på gamle prinsipper. Sammen skal de drive smoltproduksjon i Kragerø-området, og produsere opp mot 7,5 millioner smolt fordelt på tre anlegg.

– Vi må se på hva som skjer i naturen, siden fisken er to til fem år i ferskvann og likevel bare 15 til 25 gram når den vandrer ut. Når den er tilbake etter et år på beite kan den være så mye som 3 kilo. Dette er mer enn en 100-dobling av vekten i løpet av et år, og villfisken ligger med en tilvekst som er mellom 15 og 35 prosent over Skretting sine tilveksttabeller!

– Det er en mye bedre vekstprestasjon enn det vi får til i sjøfasen i oppdrett. Det som gjør det spesielt imponerende er at genetikken til villfisken ikke er «trimmet» med tanke på tilvekst, samt at villfisken må finne og jakte maten sin selv, i motsetning til oppdrettslaksen som alltid har fôr tilgjengelig, legger han til.

Farstad mener at den intensive moderne settefiskproduksjonen med høy temperatur og en kort settefiskperiode er mye av grunnen til at fisken ikke presterer bedre i sjø, både med tanke på vekst, fiskehelse og kvalitet.

– Hva er grunnen til at laksen ikke presterer bedre nå enn den gjorde på 90-tallet?, spør han retorisk.

Farstad er overbevist om at den største veksten de nærmeste årene vil være innenfor eksisterende MTB.

– Snittet i Norge i dag ligger på rundt 1100 tonn sløyd vekt per MTB, de beste har gjerne 1500-1600 tonn sløyd vekt. God smolt er i mine øyne den desidert viktigst innsatsfaktoren for best mulig utnyttelse. 

Går mot strømmen

Med bakgrunn i erfaringer fra Skjelde sin lange fartstid på matfisk og nå settefisk, har Farstad og Skjelde gransket produksjonsdata fra en rekke norske oppdrettere flere år tilbake i tid. Funnene mener Farstad viser et klart mønster.

– Lav tetthet, lav temperatur og god vanngjennomstrømming i settefiskanlegget over tid gir en helt annen prestasjon i sjø.

Helle bruk skal trolig begynne med smoltproduksjon en gang i 2019. Foto: Sørsmolt.

Ifølge målene de har gjort ved hjelp av Skretting sin RGI (Relativ Growth Index) ligger deres «gamle» smolt langt over gjennomsnittet i Norge for sjøfasen. Han presiserer videre at frem til i dag har Sørsmolt kun forsøksvis produsert 1,5-åringer, mens produksjonen i hovedsak har vært 0-åringer og 1-åringer. Men med bakgrunn i de entydige resultatene med 1,5-åringer har de bestemt seg for å kun produsere slike i fremtiden. Allerede fra 2018 vil hele produksjonen være «gammel» smolt.

– Fra og med  2019 vil vi levere vårsmolt som har vært 19 måneder i settefiskanlegget. På bakgrunn av våre erfaringer vil denne fisken vokse fra cirka 200 gram i april til fem kilo på bare ni måneder. Den kan sammenlignes med 2-åringene som ble produsert på 80 og 90-tallet, sier Farstad.

I motsetning til dagens smoltproduksjon der vekten spiller en større rolle enn hvordan smolten er produsert, mener Farstad at det er andre mekanismer i spill.

– Matfiskoppdrettere ser som regel ikke på produksjonfaktorene bak vekten og settefiskprodusentene får betalt etter vekten på fisken.

Han mener at deres produksjon gir tettere cellestruktur, god trening gjennom høy strømhastighet og et sterk vintersignal, som gjør at fisken tåler hurtigere vekst i sjø uten at dette går utover slaktekvaliteten.

– I tillegg vil sannsynligvis fôrfaktoren gå ned i sjø ettersom fisken er der kortere og dermed bruker mindre energi til svømming. Her ligger det en urealisert gevinst, sier Farstad

Ettårssyklus

Han påpeker dette gjør det mulig å komme nærmere en ettårssyklus for lakseproduksjonen i sjø.

– En ettårssyklus er ideelt, da kan man sette ut smolt i april som slaktes ut innen utgangen av januar året etter. Deretter kan lokaliteten brakklegges i februar og mars.

– Det er også ofte etter et år i sjø at problemene virkelig begynner med tanke på fiskehelse og lus, poengterer han.

Nå venter han på tillatelse fra NVE for å begynne produksjonen på Fossing Storsmolt, sammen med Sørsmolt, der de skal rendyrke strategien med produksjon av smolt på 100 til 300 gram.

– Vi skal dokumentere det som skjer i sjø og bevise at vår «gamle og lille» fisk på 100-300 gram kan nå slaktevekt raskere enn «broiler»-storsmolt på 400 til 750 gram. Prisen på vår smolt vil også være langt lavere, sier han på kav sunnmørsdialekt.

Publisert: 14.06.2017 , 09.10


Siste saker

X