Klar til oppgjør rundt ulikt forvaltningsgrunnlag i havbruksnæring og kraftbransjen


Frode Reppe. Foto: NSL.

– Det er på tide at vi tar den store diskusjonen om havbruksnæringen skal ha andre regler enn kraftindustrien, sier Frode Reppe fagsjef i NSL til kyst.no.

I vedlegget til NSL sitt høringsnotat «Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa», er en av hovedpunktene i premissene i NSLs forslag til regulering av havbruksnæringen forskjellene mellom havbruksindustrien og kraftbransjen.

De skriver: «Ser vi til vannkraftindustrien, og det regimet denne industrien lever under, så må eventuelle ødeleggelser av anadrome stammer kompenseres i form av utsett av fisk, og ikke i form av tapt produksjon av kraft. NSL kan på prisippielt grunnlag ikke se noen forskjeller på disse to næringene i så måte. Er det slik at oppdrettsnæringa reduserer bestandene av anadrome arter i en elv, så er det naturlig at oppdrettsnæringa også pålegges å kompensere for dette tapet på lik linje med kraftindustrien.»

– Diskusjonen må tas

Reppe understreker at det er villfisken som står i sentrum når det gjelder fremtidens regulering av oppdrett.

Villaks i Lærdalselvi. Foto: Arkiv.

Villaks i Lærdalselvi. Foto: Arkiv.

– Og vi nå lagt frem forslag til hvordan man kan måle villfisk-standarden med en verifiseringsmodell i tillegg til lusemodellen regjeringen legger til grunn. Vi kommer likevel ikke unna forskjellene i forvaltningen av havbruksnæringen og kraftbransjen. Det er på tide at vi tar den store diskusjonen om havbruksnæringen skal ha andre regler enn kraftindustrien, sier Reppe til kyst.no.

NSL skriver i vedlegget de er av oppfatning at det skal meget sterk politisk og juridisk argumentasjon til for at den ene aktøren skal redusere sin produksjon, mens den andre får opprettholde eller øke sin i det begge settes i en kategori der de påvirker anadrome arter negativt.

«Vi tar dermed til orde for at trafikklysordningen regulerer kompensasjonsutsett i stedet for en reduksjon av produksjonen i oppdrettsnæringa så lenge dette fungerer iht hensikten. NSL innser at det finnes en grense for hvor langt en kan gå med kompenserende tiltak før produksjonen må tas ned, selv om en slik grense ikke finnes for kraftindustrien. NSL tar ikke med dette til orde for at havbruksnæringa i et gitt tilfelle skal ha de samme fullmaktene til å fullstendig ødelegge anadrome stammer slik kraftindustrien har det», heter det i brevet.

Reppe viser til at kraftbransjen gjennom tiden har gjennomført tiltak for å rydde opp i elver og miljø etter utbygging, og at havbruksnæringen legger minst like stor innsats i lusebekjempelse for å hindre lusesmitte til villfisken.

– Næringen bruker over fem milliarder bare på lusebekjempelse og det sier noe om innsatsen. Dette gjenspeiles likevel ikke i forvaltningen. Diskusjonen må tas da forskjellbehandlingen er umulig for NSL å godta, utdyper han. 

– Har myndighetene egentlig lov til å be oppdretterne slakte ut laksen grunnet økt lakselus, når kraftbransjen kan produsere lik mengde strøm hele veien uansett påvirkning på villfisken bare de kompenserer for det? Havbruksnæringen burde hatt samme regimet, konkluderer Reppe.

Publisert: 23.09.2016, 10.52


Siste saker