Kontroll med begroing og overvintring

Leppefisken er ikke bare en utmerket lakselusbeiter. Den beiter også på groe på notveggene og kan dermed spare behovet for hyppige notskift. I denne artikkelen presenterer vi bl.a. en del praktiske erfaringer rundt dette. I tillegg belyses noen tanker rundt det å få leppefisken til å leve vinteren igjennom.

Av Per Gunnar Kvenseth, Norsk Sjømatsenter, Johan Andreassen, Villa Leppefisk AS kvenseth@sjomat.no Når det gjelder begroingskontroll er det store muligheter ved bruk av leppefisk. Besparelsene økonomisk og arbeidsmessig kan være store i forhold til andre metoder. Et vanlig utsett av leppefisk kan godt føre til en besparelse på flere notskift per merd i løpet av en sessong. Det er i hovedsak blåskjellyngel og spøkelseskreps leppefisken setter til livs, men den har også positiv virkning på annen type groe. Det viser seg at leppefisken er minst like glad i det som kravler og gror på notveggen, som lusa på laksen. Ja, kanskje vel så glad. Dette fører samtidig til at notgroa er en sterk konkurrent til lusa, og mange oppdrettere opplever nedsatt effekt på lusbekjempelsen når det er mye groe på nota. For eksempel viser det seg ofte at lusnivået går ned etter et notskift eller notspyling. Dette tyder på at leppefisken har gresset på nota. Når så notveggen blir rein, blir den tvunget til å spise lus i stedet. Dette er også et godt tips til oppdrettere som føler de har liten effekt av leppefisken samtidig med en grodd not. Vinterbruk Svært mange oppdrettere er interessert i å få leppefisken levert i april/mai samtidig med utsettet av smolt. På grunn av dette har det vært en viss interesse for å få til storskala overvintring av leppefisk. Målet er å kunne fiske leppefisken om høsten når fangstene er gode, oppbevare de gjennom vinteren og så sette denne ut om våren samtidig med smolten. Dette ville vært en fordel både for bestanden av leppefisk og oppdretteren. For bestanden fordi man da minsker fiskepresset i gyteperioden. For oppdretteren fordi han da slipper å benytte andre avlusingsmidler som metoder om våren før leppefisken er tilgjengelig. Men det er heller ikke nok at leppefisken er tilgjengelig. For å få effekt av bergnebben må temperaturen i sjøen være minst seks til syv grader. Når det gjelder berggylt er denne arten aktiv ved lavere temperaturer. Og det arbeidet som nå pågår omkring oppdrett av berggylt kan også komme til å tilfredsstille denne tidlige etterspørselen. Vi tror at små berggylt vil være en effektiv lusebeiter på små som på store laks. God overlevelse i forsøk Når det gjelder overvintring av leppefisk er det gjort få «vitenskapelige» forsøk. De forsøkene som har blitt gjenomført med godt resultat, har vært med så lav biomassetetthet at de er komersielt uinteressante. Ifølge en kandidatoppgave fra Høgskolen i Sogndal fra forsøk utført i Hardanger i 1994 kan man oppnå god overlevelse. Særlig på bergnebb ved overvintring på riktig dyp, selv ved lave temperaturer og lagring gjennom seks vintermåneder. Med en tetthet på ca. 100 fisk/m3 er det mulig å få til overlevelse nærmere 100 %. Også andre småskalaforsøk har gitt oppløftende resultater på dette området. Et av hovedmomentene for å få til gode resultat er at fisken har meget rolige forhold ved lave temperaturer; dette gjelder både påvirkning fra bølger og strøm. Ved lave temperaturer er bergnebben i en dvalelignende tilstand. Blir fisken forstyrret av vannbevegelser vil den passivt drive med og får lett sår og skader. Derimot har man ikke greid å vise at det er mulig å overvintre store mengder leppefisk på en måte som er kommersielt interessant. For alle som ønsker å forsøke lagring av leppefisk gjennom vinteren er det et ufravikelig krav om at leppefisken er av god kvalitet, dvs. skadefri og i god kondisjon når lagringen starter. Notskift vinterstid stresser Det er grunn til å anta at bergnebb under riktige betingelser kan ha en god overleving i en oppdrettsmerd gjennom vinteren. Men dette forutsetter en ganske annen type drift enn de fleste oppdrettere praktiserer i dag. De fleste oppdrettere skifter nøter senhøstes til større omfar, gjerne 28?36 omfar. Leppefisken som var satt ut i 40 omfars nøter stikker da av. Siden leppefisken er i en nærmest dvaletilstand ved temperarurer under ca. fire grader, er den avhengig av ro. Om oppdretteren skifter not til samme omfar, liner på noten av andre grunner eller drar dødfiskhåven, vil leppefisken bli stresset ut av denne tilstanden, og mange vil dø. Dette gjør at vi kommer i den situasjonen som mange opplever; utpå vinteren og våren er det lite som tyder på at det ble satt ut leppefisk året før. Enten har fisken rømt, eller så har den dødd og råtnet bort. Men noen får det til og påstår de har en god bestand av leppefisk både gjennom vinteren og neste vår. Rådet for dyreetikk Når det gjelder leppefiskens ve og vel i nøtene, samt utfordringer gjennom vinteren, er det verdt å merke seg at «Rådet for dyreetikk» har hatt dette temaet oppe til vurdering. Her er sammendraget av deres uttalelser fra høsten 2000: «Rådet for dyreetikk har vurdert etiske sider ved hold av leppefisk sammen med laks i oppdrett. Leppefisk spiser lakselus og reduserer behovet for kjemisk lusebekjempelse. Rådet ser det som meget positivt at det benyttes biologiske, miljøvennlige bekjempelsesstrategier mot lakselus. Uten spesielle tiltak viser det seg imidlertid at leppefisk kan ha meget høy dødelighet i merdene, spesielt om vinteren. Så langt Rådet har kunnet konstatere, finnes det nå kunnskap for hvordan man kan holde leppefisk på en forsvarlig måte i merden, og for å overvintre leppefisk med lav dødelighet. Dersom hold av leppefisk som nyttedyr i anleggene skal kunne aksepteres på etisk grunnlag, må det iverksettes tiltak som bedre ivaretar leppefiskens biologiske behov og reduserer dødeligheten til et akseptabelt nivå».

Publisert: 11.04.2003 , 10.04


Siste saker

X