Norsk Industri ønsker en ny lakselusavgift innen 2022. Illustrasjon: Pål Mugaas Jensen.

– Lakselusavgift i 2022 vil legge større press på næringen

Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri vil innføre en lakselusavgift for havbruksnæringen innen fem år, men hvordan det praktisk skal gjennomføres er ikke avklart. Pengene bør gå til implementering av ny teknologi, mener han.

Det var under forrige ukes Hardangerfjordseminar at Stein Lier-Hansen la frem deler av Norsk Industris veikart for havbruksnæringen. Deltakeren som både representerte næringen, forvaltningen og miljøbevegelsen så ut til å prise forslagene som kom frem under presentasjonen av veikartet. Et viktig virkemiddel var innførselen av en lakselusavgift til næringen innen 2022.

– Forslag til en avgift på lakselus fra 2022 må sees i sammenheng med utviklingstillatelsene som nå er gitt og som vil bli gitt. Utvikling av ny teknologi har en utviklingskostnad, men de som lykkes og har lusefrie anlegg i 2022 bør ha en fordel i forhold til de som ikke har kommet så langt. For de som går foran baner veien for andre som avventer situasjonen, utdyper Lier-Hansen til kyst.no.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, la frem deres veikart for den havbruksnæringen i Norge på Hardangerfjordseminaret. Foto: Magnus Petersen.

Gulrot og pisk

Den viktigste funksjonen til en slik avgift er å motivere for en større interesse og innsats i å komme til en god løsning så fort som mulig, mener Lier-Hansen.

– Og å premiere de som tar kostnaden ved å utvikle løsninger som løser de utfordringer som lakselus representerer for ikke minst næringen. Det blir en kombinasjon av gulrot og pisk!

I samme veikart forslår Norsk industri også å ha krav om lusefrie-anlegg innen 2027. Hva meningen er med en innførsel av en avgift fem år før forbudet, svarer direktøren:

– Formålet med en avgift fra 2022 er nettopp å legge større press på næringen slik at det er mulig å nå målet for 2027 – en milepæl på veien mot en bærekraftig løsning som virkelig åpner for raskt vekst i næringen frem til 2030.

Ikke fastsatt målemetode

Hvordan lusenivået skal måles og praktisk overholdes er ikke enda fastsatt.

– Målemetoden bør drøftes nøye frem mot 2022, basert på de erfaringer som høstes fremover, men modne hunnlus/anlegg er en relevant mulighet. Dette må utredes nøye og utvikles basert på høringer og faglig innspill fra både næringen og relevante FoU-miljøer, sier Lier-Hansen.

Inntekten fra avgiften er det derimot en klarer bruk for.

– Norsk Industri vil sterkt argumentere for at dette skal være en øremerket avgift som kan forvaltes av næringen for å bidra til å støtte en raskere implementering av ny teknologi, sier han og trekker paralleller til Industrien SO2-fond og Næringslivets NOx-fond.

Gode erfaringer fra annen industri

Han forklarer at lignende tiltak har fungert godt i annen industri, og han har derfor tiltro til avgiften.

– Fra annen industri har vi meget gode erfaringer for nettopp denne kombinasjon av virkemidler for å sikre nødvendig innovasjon og dermed en raskere bruk av ny teknologi som både løser de utfordringer næringen står overfor i forhold til miljø, dyrevelferd og fremtidige produksjonskostnader. I bunnen ligger et klart krav om industrialisering av de aktuelle teknologier, det vil si en standardisering som over tid sikrer «masseproduksjon» og dermed lavere kostpris per enhet.

Lier-Hansen forteller at hele veikartet skal presenteres 24 mai, og at det da vil komme tydelige krav til myndighetene.

– Med henhold til incentiver som skal forenkle næringens mulighet til den omstilling som er nødvendig.

– Målsettingen er en fremdrift som sikrer at næringen eksporterer for minst 200 milliarder i 2030, mot cirka 60 milliarder i dag, for å nå Stortingets målsetting for 2050.

Publisert: 08.05.2017 , 14.44


Siste saker

X