– Laksen blir ikke grå med det første

Brüssel: EU-kommisjonen forbyr bruken av fargestoffet Canta i fôret til oppdrettslaksen. Dermed blir tamlaksen fra nå av mer grå i kjøttet, mener Kommisjonen. Men vedtaket viser seg langt fra å være så dramatisk ? i alle fall på kort sikt.

Canta (E 161g) eller cantaxantin som fargestoffet formelt sett heter, blir fra 1. desember i år bare tillatt brukt i begrenset omfang i dyrefôr. Selv om beslutningen ble tatt i god tid før jul, valgte likevel EU-kommisjonen å vente med å gå ut med meldingen om at så vel lakse- som fjærfeprodusenter vesentlig må redusere bruken av stoffet i dyrefôret innen utgangen av året. Angivelig skal det ha vært frykt for å skremme forbrukerne like førjul som var årsaken til den forsinkede offentliggjøringen av vedtaket. – Vi ville ikke skremme forbrukerne fra å spise egg og laks i jula. Derfor ventet vi med å offentliggjøre dette vedtaket, uttalte pressetalskvinne Beate Gminder i forbindelse med offentliggjøringen mandag den 27. januar. Gminder tror likevel ikke forbrukerne vil slutte å spise verken lakse- eller fjærfeprodukter som følge av beslutningen. Uriktige spådommer Cantaxantin har hittil vært i utstrakt bruk spesielt innen fjærfe- og eggproduksjon, men det har også vært et tilsetningsstoff som er blitt brukt til farging av laks. I landbruket har stoffet bidratt til å gi eggeplommen en gulere eller oransje farge. Den har også gitt kyllingkjøtt og skinn en gul/oransje farge ? spesielt i Sør-Europa har dette tilsetningsstoffet vært flittig brukt i hønse- og kyllingfôret. Men også innen oppdrett av laks og ørret har cantaxantin blitt benyttet. Ifølge EU-kommisjonen ville vedtaket føre til en dramatisk endring i fargen på både fjærfeprodukter og på oppdrettslaksen. Fra å være rødlig i kjøttet ville oppdrettslaksen bli mer grålig. I en uttalelse i forbindelse med vedtaket sa helsekommisjonær David Byrne: – Vitenskapelige vurderinger har vist at et høyt inntak av cantaxantin medfører en opphopning av pigment på netthinnen ? noe som får virkning for synsevnen. Bruken av dette fôrtilsetningsstoffet er kun av kosmetisk art ? hensikten er å farge maten ? og redusert bruk av tilsetningsstoffet vil ikke dramatisk endre verken smak eller kvalitet på maten. Derfor ønsker jeg helhjertet velkommen dagens vedtak om å redusere den tillatte mengden cantaxantin. Men, til tross for de dramatiske spådommene om at forbrukerne nå må venne seg til å spise grå oppdrettslaks, slår Willem Penning fast at så ikke er tilfelle. Penning er avdelingssjef i avdeling for helse og forbrukerbeskyttelse i EU-kommisjonen. – Allerede for flere år siden gikk de fleste lakse- og ørretprodusentene vekk fra å bruke cantaxantin helt eller delvis som fargetilsetningsstoff i fiskefôret, for i stedet å bruke astaxantin. Stoffene er svært like hverandre i den kjemiske oppbyggingen, begge er stoffer i gruppen som kalles karotenoider. Men mens cantaxantin er et sjeldent fargestoff i naturen ? det er nærmest bare i kantareller denne fargen finnes naturlig, er astaxantin svært vanlig i alt fra tomater og gulrøtter til flammende blader om høsten og reker, forteller Penning. Ingen dramatikk Penning ser derfor ingen dramatikk i vedtaket som innebærer at den maksimale tillatte mengden cantaxantin tillatt brukt i fôret til oppdrettslaksen reduseres fra 80 mg/kg til 25 mg/kg. – Både cantaxantin og astaxantin har lenge vært brukt i både kosmetikkindustrien og til å fremstille helsekostpreparater. Ingen av stoffene er påvist å være giftige annet enn i svært store mengder. For å illustrere dette kan jeg fortelle at for at det skal bli skadelig å spise oppdrettslaks som er farget med cantaxantin etter de gamle reglene, så skal man spise over 30 ? tretti ? kg laks i uken. Ærlig talt tror jeg den som forsøker seg på det vil bli lei av å spise laks lenge før det blir tegn til og fare for helseskader. Dessuten dreier cantaxantin seg om et stoff som ikke lagres i kroppen. Med andre ord vil stoffet forsvinne ut av kroppen dersom man ikke konstant tilfører nye mengder av det, påpeker han. Penning forklarer at når EU likevel velger å ta skrittet for å redusere bruken av stoffet, så er det basert på føre var-prinsippet om å ha tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Dette for å unngå noen som helst fare, om enn aldri så minimal, for at folk skal ta skade av stoffene som fins i maten de spiser. – Vi synes beslutningen om å redusere bruken av cantaxantin til en tredjedel av nåværende maksimumsnivå er fornuftig, i det vedtaket tar sikte på å gjøre maten tryggere for forbrukerne. Det er allerede i dag vanlig å bruke en kombinasjon av fargestoffer for å få den riktige fargen på laks og ørret. Produsentene vil fortsatt kunne bruke opp til 100 mg/kg astaxantin som fargestoff for fisken. Få reaksjoner Innen oppdrettsnæringen har det kommet få reaksjoner på vedtaket. – Vi har ennå ikke mottatt noen offisielle reaksjoner hos oss. Vi har sendt ut en forespørsel til våre medlemmer om kommentarer til vedtaket, men så langt har vi ikke fått noen tilbakemeldinger, forteller Guy Vernaeve. Han er generalsekretær i Europeche og direktør for fiskeri- og oppdrettsenheten i COPA-COGECA i Brüssel. Begge organisasjonene organiserer fiskeoppdrettere i EU. – Hvis jeg skal komme med min personlige mening, så tror jeg imidlertid ingen ser noen dramatikk i dette vedtaket, forteller Vernaeve. Han peker i likhet med Penning på omleggingen fra bruk av cantaxantin til astaxantin innen næringen som årsaken til at det har vært lite blest blant medlemmene rundt vedtaket. Et annet moment kan være at det lenge har vært kjent at cantaxantin kan være helseskadelig i høye doser. På midten av 1990-tallet fant Verdens helseorganisasjon ? WTO i en studie en årsakssammenheng mellom et høyt inntak av cantaxantin og mulige skader på netthinnen i øyet. Nivået på daglig anbefalt inntak av stoffet ble satt til 0,03 mg pr. kg pr. dag for mennesker. Et paradoks Vedtaket om å redusere bruken av cantaxantin får bare virkning innen EU og EØS. Andre land vil fortsatt kunne benytte fargestoffet uhindret. – Reglene til WTO ? Verdens Handelsorganisasjon ? forbyr oss å nekte import av laks og ørret fra Chile, USA og Canada. Selv om disse landene ikke har like strenge regler som oss for bruken av cantaxantin som fargestoff i fiskefôret, opplyser pressetalskvinne i Kommisjonen Beate Gminder. Hun synes dette er beklagelig, spesielt i og med at Verdens Helseorganisasjon har advart mot for høye doser av cantaxantin. Men, forklarer hun, det er ikke noe EU kan gjøre med dette da WTO-reglene er bindende for alle medlemsstatene. Willem Penning forklarer at det var på begynnelsen av 1990-tallet det ble oppdaget at cantaxantin kunne brukes til å farge fiskekjøttet på laksen samt skinnet og kjøttet til kyllinger i tillegg til eggeplommer. – Etter at WHO besluttet å dramatisk redusere det daglige anbefalte maksimumsinntaket av cantaxantin til et svært lavt nivå i 1995, stilte vi oss spørsmålet om ikke EUs maksimumsgrense på inntil 80 mg. pr. kg fôr var for høy. Vi visste at stoffet lagret seg i kjøttet på fisken og ble overført til menneskene som spiste fisken, forteller Penning. Kort tid etter satte EU i gang sin egen undersøkelse som i april i fjor endte med den konklusjonen som EU-kommisjonen nå har tatt til følge gjennom sitt vedtak. Nye studier av karotenoider Mens villaksen spiser reker, alger og krill som gir den naturlige og fine røde fargen i kjøttet må tamlaksen få disse stoffene på et kunstig sett. Mens cantaxantin er et fullt ut kjemisk produsert stoff, kan astaxantin både produseres gjennom kjemiske prosesser og gjennom naturlig bearbeiding av blant annet rekeskall. Langt de fleste av de flere hundre produsentene av astaxantin på verdensbasis produserer stoffet fra algekulturer eller ved å utnytte rekeskall som males opp og tilsettes i fiskefôret. Det finnes omlag 600 ulike typer karotenoider. Fargestoffene cantaxantin og astaxantin er bare to av disse. Alle er de beslektet med B-karoten som finnes i gulrøtter og vitamin A. Penning forteller at EU-kommisjonen nå har påbegynt en studie av samtlige karotenoider som brukes i matvareproduksjonen for å finne ut om noen av stoffene kan ha skadelige bivirkninger hos mennesker. I denne studien vil også astaxantin bli nøye vurdert. – Per i dag er astaxantin vurdert til å være nokså harmløst. Skulle vi imidlertid i likhet med hva som var tilfellet med cantaxantin finne at også astaxantin kan ha skadelige bivirkninger, vil vi også redusere maksimumsgrensen på bruken av dette stoffet. Det samme gjelder for vitamin A som også er en substans basert på karoten. Også vitamin A kan ha negative følger ved overdoser og vi vil derfor også lage maksimumsregler for dette stoffet brukt i dyrefôr. Dette er en type stoff hvor vi må være forsiktige, forklarer Penning. Evalueringsprosessen kommer imidlertid til å ta lang tid. Industrien og nærngsmiddeltilsetningsorganisasjonene er bedt om å gi tilbakemeldinger på sikkerheten rundt bruken av stoffene. – Jeg tror både Roche og BASF ? henholdsvis den sveitsiske og den tyske produsenten av syntetisk antaxantin ? er interessert i å bevise at produktene deres er trygge i bruk. Det er produsentene som må sannsynliggjøre dette, sier Penning. Første sak for EFSA Den europeiske matsikkerhetsorganisasjonen EFSA får som sin første oppgave å vurdere sikkerheten rundt bruken av karotenoider. – Saken blir overført til EFSA så snart organisasjonen er fullt operativ, hvilket den etter planen skal være fra og med den 29. april. Vurderingen av stoffene vil ta tid og vil garantert ikke bli klar i år. Det kan ta opptil flere år å få gjennomgått alle momentene, forklarer Penning. Han forklarer at en av grunnene til at det vil ta tid, er at det skal bygges opp en skikkelig database over stoffene og produktene de blir benyttet i og effekten de har. – Som et eksempel kan jeg nevne at en forsker har en formening om at det skal mindre farge til for å gi ferskvannsørret farge enn det som trengs for at laksen skal få sin farge. Dette er også et forhold som det må tas høyde for i oppbyggingen av databasen, forklarer Penning. Han forklarer at det med andre ord blir et tidkrevende arbeid å bygge opp en tilstrekkelig database med informasjoner fra produsenter og forskere som blant annet vil kunne gi svar på den nevnte forskerens antagelse. Vit hva du spiser Penning tror at uansett hva EFSA skulle komme fram til når det gjelder problematikken rundt sikkerheten ved bruken av karotenoider som tilsetningsstoffer i dyrefôret, så kommer fiskeoppdrettere så vel som bønder til å bli mer tilbakeholdende med å bruke unødvendige tilsetningsstoffer i dyrenes næringskjede i framtiden. – Det er et lovforslag underveis i EU-systemet akkurat nå som tar sikte på å stille strengere krav til bruken av tilsetningsstoffer i dyrefôr. Et av prinsippene i forslaget går ut på at det ikke lenger bare er tilsetningsstoffene som tilsettes maten av næringsmiddelindustrien som skal framgå på matvareetikettene. I framtiden vil også tilsetningsstoffer som er gitt dyrene i fôret eller plantene under kultiveringen bli tydelig merket på etiketten. Penning mener dette forslaget blir vedtatt innen relativt kort tid. Han tror imidlertid ikke at en slik deklarasjon nødvendigvis vil skremme bort konsumentene ? i alle fall ikke fra å spise laks. – De fleste vet nok allerede at det blir gitt tilsetningsstoffer i fiskefôret for at laksen skal få farge.

Publisert: 07.03.2003 , 09.14


Siste saker

X