Thomas Larsson

Laksen kan bli fastere i fisken

Nofimaforsker Thomas Larsson har skrevet doktorgradsavhandling om hvordan norsk oppdrettslaks skal få fastere filet.

Fasthet i fileten på laks er noe forbrukeren oppfatter som et kvalitetstegn og noe som er viktig for enkel prosessering hos produsent. Nofima skriver i en pressemelding at ved bruk av nye genteknologiske metoder i kvalitetsforskningen, viser doktorgradsarbeidet til Larsson at nøkkelen til en fast laksefilet ligger i effektiv forbrenning av næringsstoffer i cellene, og at dette bestemmes av genene i fisken.

– For å finne ut hva som skiller laks med bløt og fast filet biologisk, har vi brukt en metode som heter mikromatrise. Dette er en metode hvor man studerer om gener er slått av eller på i laks med varierende fasthet i muskulaturen. Genanalyser forteller hva som skjer i fisken på et molekylært nivå og indikerer hva som forårsaker uønsket bløthet i fileten hos oppdrettslaks. Ved å studere tusenvis av gener samtidig fungerer metoden som et effektivt sorteringsverktøy for å peke på nøkkelfaktorer som påvirker fastheten, sier Larsson.

Saken fortsetter under bildet

Thomas Larsson
Thomas Larsson, forsker i Nofima. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/ Nofima.

Mikromatrisen som er brukt her er spesifikk for laks og utviklet av Nofima ved Aleksei Krasnov. Dette er en velegnet metode for å undersøke regulering av gener i laks. Denne nye tilnærmingen i metodebruk i arbeidet til Larsson gjorde det mulig for første gang å beskrive biologiske årsaker til variasjon i fasthet av laksefilet.

Effektiv omsetning av næringsstoffer skjer i muskelcellenes energifabrikker, mitokondriene (aerob forbrenning). Genanalysene viste at laks med fast filet hadde mer aerob forbrenning, ved bruk av fett som brensel, enn de med bløtere filet. Velfungerende mitokondrier var en forutsetning for dannelse av fastere laksefilet.

Kunnskapen fra genanalysene ble brukt som grunnlag til å komponere laksefôr som stimulerer til dannelse av fastere filet. Laksefôr med ekstra tilsetning av aminosyren glutamat ble gitt til en gruppe fisk, mens vanlig fôr ble gitt til en annen gruppe fisk. Laksen som fikk fôret med ekstra glutamat, hadde stimulert aerob forbrenning og resultatet ble en fastere filet. Positive helseeffekter ble også funnet. Syk laks er ikke i stand til å oppfylle de biologiske kravene for å danne en normalt fast muskel, og disse fiskene utviklet i stedet unormalt hard muskel.

Thomas Larsson er 31 år og kommer fra Lysekil, Sverige. Han disputerer 12. november for doktorgraden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), på Ås. Tittel på avhandlingen er “Molekylære årsaker til variasjon i fasthet i filet av Atlantisk laks”. Hovedveileder er Turid Mørkøre, IHA /Nofima. NFR, FHF og Nofima har bidratt med finansiering.

Thomas Larsson, forsker i Nofima. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/ Nofima.

Publisert: 16.11.2012 , 07.00


Siste saker

X