Lover mer sexy fiskeripolitikk

Jeg skal gjøre det jeg kan for å gjøre fiskeripolitikken mer sexy! Ordene kommer fra nestleder i Unge Høyre Amund Drønen Ringdal. Han var lokal guide for kolleger i de andre ungdomspartiene på en to dagers studietur om fiskeri og havbruk i Austevoll. Turen ble arrangert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) i samarbeid med lokalt næringsliv. ? Dette er framtidas politikere, tanken er å la dem få best mulig innsikt i framtidas næring, sier Kjersti Bruheim i FHL havbruk, og tilbakemeldingene tyder på at vi har lyktes med det.

– Hvem bør ha råderett over fiskeressursene? Hvorfor pågår det stadig strukturendringer i fiskeri- og havbruksnæringa? Hvorfor tror dere ikke arealvern bidrar til å trygge villaksen? Hva er lakseavtalen? Hvorfor jobber det så få ungdommer i fiskeindustrien? Spørsmålene er mange og krevende og ungdomspolitikerne viser et imponerende engasjement og en stor evne til å sette seg inn i problemene. Ungdommene var igjennom et tettpakket program, hvor Austevollordfører Olav Årland startet ballet med å fortelle om Austevoll kommune hvor fiskeri og havbruk årlig genererer verdier som tilsvarer 1 million kroner per innbygger. På Austevoll fiskeindustri fikk ungdomspolitikerne vite at svenske ungdommer gjorde det mulig å holde hjulene i gang der, og at den sterke norske krona gjorde det vanskelig å drive lønnsomt. Løsningen var enkel: EU-medlemskap. Både teori og praksis Artemia, startfôring, lysstyring og salinitet var begreper de unge politikerne fikk innsikt i på Havforskningsinstiuttet sin forskningsstasjon. Skoletimen her bestod av torskeoppdrett, kveiteoppdrett, hyse, kamskjell, krabbe og lus. ? Dette var en bra kombinasjon av teori, praksis og diskusjon, det er veldig flott å få se så mye, sier Senterungdommens leder Trygve S. Vedum om turen. Jeg har klart fått større interesse for fiskeripolitikk og vil gyve løs på det med liv og lyst, sier han. Ute på Sjøtrolls anlegg måtte konsernsjef Frode Møgster forklare om miljøovervåking, fôrspill, rømmingssikring og helsearbeid. Skikkelig temperatur fikk debatten da arealvern og påvirkning på villaksen ble tema. Sentralstyremedlem i Senterungdommen Paul Jacob Helgesen var klar på at innføringen av nasjonale laksefjorder ikke var et godt tiltak for villaksen. Helgesen er ikke bare en aktiv ungdomspolitiker, han har også studert havbruksnæringa og forvaltning av kystsonen. ?Vi løser ikke villaksens problemer ved å innføre denne ordningen. Vi må sette inn tiltak som bidrar til at hele næringa utvikler seg i en positiv retning. Det er lakselusa og rømming fra oppdrettsanleggene som er utfordringene, da må vi ta tak i de problemene. Det vi hørte på Forskningsstasjonen til Havforskningsinstituttet viser jo at de forslagene vi har ikke funger, uttalte Helgesen i ordvekslingen med Møgster. Vær mer ydmyke -Jeg har lært veldig mye på turen, sier AUF-leder Gry Larsen. Jeg kunne i utgangspunktet veldig lite og etter dette tror jeg til og med at jeg kan interessere meg for fiskeripolitikk, ja kanskje til og med jobbe i fiskerinæringa. Men næringa må være mer ydmyke i forhold til egne utfordringer og til den kritikken som reises på miljøsida. Bare på den måten får næringa et bedre miljøstempel, sier hun. ? Jeg tror næringa unngår å få folk mot seg hvis de inntar en mindre steil holdning, istemmer Senterungdommens leder. Miljø i fokus Det var ingen tvil om at miljøbevissheten er stor blant framtidas politiske elite. Unge Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier han har lært mye nytt om fiskeri- og havbruksnæringa, men også møtt en bransje med mange av de samme utfordringene som resten av næringslivet. ? Samtidig ser vi en klar bevissthet om at det å være bra på miljø, er lønnsomt for bedriftene. De understreker hvor viktig det er å være bevisst på kvalitet, det er spennende. Venstres Knud Berthelsen lover å ta ansvar for å få fisk inn i Venstres politikk, og Pål Davidsen fra Fremskrittpartiets ungdom mener bondeorganisasjonene kan lære av miljøarbeidet i havbruksnæringa. ? Jeg har klart innsett hvor viktig det er å være konkurransedyktig og utnytte de fortrinnene vi har i Norge, sier han. Stille ble det først i forsamlinga når deltagerne fikk holde hvert sitt rognkorn og tydelig se at inne i det beveget spiren til en lakseyngel seg. Rasmus Storebø i Kvernsmolt fortalte engasjert om utviklinga i laksenæringa og laksens første leveår. – Dette må vi gjøre flere ganger, interessen og iveren fra politikerne har vært imponerende. Det har vært krevende og lærerikt også for oss som jobber med dette til daglig, var konklusjonen fra FHLs representanter på turen, Hilde Hamnes, Geir Ove Ystmark, Hans Inge Algrøy og Kjersti Bruheim. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Publisert: 11.02.2003 , 07.00


Siste saker

X