Aina Valland

– Må finne hva effekten er, før grenseverdiene settes

Vi har ikke nok kunnskap om hvordan havbruk påvirker villaksen til å sette grenseverdier nå. Inntil en har nok kunnskap er løsningen at forskerne jobber med å tette kunnskapshull og næringen jobber for å hindre rømming og sikre vedvarende lave lusenivåer i anleggene. Det sier Aina Valland i FHL i forbindelse med at organisasjonene har sendt et langt brev til Fiskeri- og kystdepartementet der de kommenterer HI og Vis rapport fra tidligere i år.

Pål Mugaas Jensen

Rapporten Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet sendte i mai i år til FKD tok for seg forslag til utarbeidelse av førstegenerasjons målemetoder for miljøeffekt og grenseverdier når det gjelder genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander.

Last ned HI og Vis rapport her: Foreslår indikatorer og grenseverdier for lus og rømt fisk

Rapporten legger opp til et fem-årig løp med en kostnadsramme på opp til ca 170 millioner kroner.

Nå har FHL gått kritisk igjennom rapporten og sendt et 23 siders langt brev til departementet der de argumenterer med at man må først finne gode målemetoder og tette kunnskapshull rundt i hvilken grad lakseoppdrett skader ville bestander av laks gjennom lus og rømming, før man setter grenseverdier.

– Det er viktig at forskerne jobber videre med å utarbeide indikatorer og målemetoder, men at vi ennå ikke har nok kunnskap til å sette måltall på grenseverdier, sier Aina Valland. Hun trekker analogien til bilkjøring, og sier at det er bra at det jobbes videre med å utvikle et speedometer, men en må ha mer kunnskap før en kan sette fartsgrensene.

– Det må derfor forskes mer på og rettes hovedfokus inn mot å finne kunnskap om effekt av innslag av rømt laks og hvilke genetiske endringer som har reell påvirkning på overlevelse, og effekt av lakselus på villfiskens overlevelse og havbruksnæringens del av dette, sier Valland.

Last ned FHLs brev til Fiskeri- og kystdepartementet

Pengene må brukes riktig

Budsjettet som de to forskningsinstitusjonene legger opp til er på ca 170 millioner kroner. FHL påpeker i sitt brev at det er mye penger.

– FHL mener det er viktig at midlene i størst mulig grad brukes til å dekke åpenbare kunnskapshull. Dette er avgjørende for å sikre at hensiktsmessige indikatorer av reell betydning for de ville bestandene kan utvikles. Det er selvsagt også avgjørende for kunnskapsbasert forvaltning av havbruksnæringen, sier Valland.

Ønsker måling av effekter

FHL skriver i brevet at de er for at miljøeffekt måles. Men de forutsetter at grenseverdier og overvåkingsprogrammer er basert på dokumentert kunnskap, er objektive og treffsikre og at de kan brukes i positiv retning for vill laksefisk.

Flere steder i HI/VI sin rapport kommer det frem at en ikke kjenner den faktiske betydningen av rømming og lakselus på ville bestander, sier Valland. Hun underbygger dette bl.a. med to sitater fra rapporten der forskerne skriver:

«Vi har så langt ikke kvantifisert de kort- og langsiktige effektene av ulike nivå av genetisk innkrysning av oppdrettslaks i ville bestander, da det foreløpig er usikkerhet hvordan ”fitness” i form av vekst, overlevelse og reproduksjon vil være i hybrider mellom oppdrettslaks og villaks i ulike elver.»

«Når det gjelder lakselus har en estimert sannsynlig effekt av ulike smittepress på liten og stor anadrom laksefisk når det gjelder risiko for økt dødelighet, og evt. svekket reproduksjon ut fra tilgjengelig kunnskap, men også disse estimatene er usikre og må forbedres basert på nye eksperimentelle studier.»

Kunnskapshull om rømming som må dekkes

Valland nevner flere eksempler på kunnskap som må på plass når det gjelder rømming.

– Man må få sikrere fangststatistikker basert på standardisert og tilpasset metodikk. En må også finne genetiske markører av betydning for overlevelse og «fitness» og betydning av naturlig seleksjon må dokumenteres, sier hun

Kunnskapshull om lakselus som må dekkes

Valland sier at rapporten også angir stor usikkerhet omkring lakselus.

– Hva er sannsynligheten for at utvandrende villsmolt blir infisert med lakselus? Hva er konsekvensene for en bestand ved ulik grad av infeksjon? Hva er relativ og absolutt effekt av lakselus på ulike ville bestander og hva er sammenhengen mellom det man finner av lus i akvakultur og lus på villfisk? Det vet man ikke nok om ennå, sier hun.

Hun mener derfor det er mye grunnleggende kunnskap som må på plass.

– Man må finne ut om det er statistisk sammenheng mellom forekomst av lakselus i et område og endringer i bestanden av villaks i samme område, og om det er det må vi finne ut hva bidraget er fra havbruk.

Jobber som før

Valland understreker at selv om FHL i brevet påpeker mange svakheter, antakelser og usikkerheter i HI/VI sin rapport, så påvirker ikke det næringens innsats framover.

– Vi vil fortsette å ta ansvar, følge opp igangsatte tiltak og jobbe hardt for å hindre rømming og sikre vedvarende lave nivå av lus i akvakultur. Her er det en positiv utvikling som vi mener vil fortsette, bl.a. pga. utvikling av nye ikke-medikamentelle metoder for å håndtere lakselus og mange rapporter om mindre innslag av rømt laks i vassdragene, sier hun.

Publisert: 05.10.2012 , 07.00


Siste saker

X