Marine Harvest Jørgen Andersen Jørgen Christiansen

Må punge ut for tvungen vekst i Chile

Oslo: Marine Harvest mener dagens lusenivå over tid ikke vil være bærekraftig i Chile. Men for å unngå å miste lisensene i landet tvinges selskapet til å sette ut mer fisk.

Henrik Wiedswang Horjen

For skal selskapet vokse vesentlig videre fra dagens nivå vil ikke det skje det med mindre dagens regelverk i Norge endres til at et selskap ikke kan ha en større biomasseervelse enn 25 prosent. Chile er landet selskapet primært kan kanalisere den største volummessige veksten, men med den nære forhistorien til landet har Marine Harvest holdt en moderat veksttakt etter at nedsmeltingen var et faktum.

Men nå må selskapet øke utsettet, før de mener det er forsvarlig, for ikke å risikere å miste lisensene selskapet hadde i bruk før krisen. Chilenske myndigheter vil i 2014 gjeninnføre gamle lisensregler. Dersom ikke lisensene brukes innen denne tid risikerer Marine Harvest at tilgangen på disse lisensene går tapt.

Ikke trygg på biologien

Marine Harvest har i dag 154 lisenser i landet, men kun 10 av disse er i bruk. Av årets produksjn forventes Chile kun å stå for 37 000 tonn, mens den chilenske næringen forventes å levere 330 000 tonn.

Selskapet informerte på kvartalspresentasjonen at selskapet nå vil benytte 100 millioner kroner for å bevare disse lisensene, hvilket går på akkord med hva selskapet selv mener er forsvarlig.

– Hadde ikke regelverket vært sånn så hadde ikke vi gjort det. Vi mener at den type regelverk tvinger næringen til å sette ut mer fisk raskere enn det som er forsvarlig, sier kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest, Jørgen Christiansen.

Artikkelen fortsetter under bildet..

Marine Harvest Jørgen Andersen Jørgen Christiansen

STERKT UENIGE: Henrik Heiberg, kommunikasjonsrådgiver Jørgen Christiansen og finansdirektør Jørgen Andersen fortalte på presentasjonen at selsksapet nå tvinges til å øke utsettet i Chile. Hvis ikke risikerer selskapet å miste lisensene i landet. – Hadde ikke regelverket vært slik det er hadde vi ikke gjort det her, sier Christiansen.

På tross av at de sanitære forholdene er forbedret, er ikke selskapet ennå trygg på at forholdene er gode nok. Fra å være blant de tre største oppdretterne i Chile før ILA-krisen inntraff er Marine Harvest i dag ikke lengre inne blant de ti største. Valget har vært bevisst i det argument at man ikke ville risiker å brenne seg på en ny nedsmelting i regionen igjen.

I andre enden har Cermaq gjennom sin oppdrettsvirksomhet Mainstream ikke delt Marine Harvests bekymring og heller gått hardt inn i regionen med et økt utsett.

Vil påkreve økt capex-nivå

– Vi er bekymret for veksttakten i Chile og den biomassen som står i sjøen. I forhold til forhistorien og indikatorer på den biomasseveksten på den absolutte mengde av fisken som står der er krevende, ikke minst i forhold til lus og bakteriesykdommen SRS. Dette er indikatorer og da har vi sagt at da vil ikke vi vokse der før vi ser at den nye akvakulturloven blir fulgt opp gjennom forskrifter, og at disse forskriftene blir fulgt opp gjennom tilsyn, sier Christiansen.

At selskapet tvinges til å øke får også økonomiske konsekvenser. Kolbjørn Giskeødegård skriver i sin Marine Harvest-rapport at selskapet etter all sannsynligheten må øke smoltutsettet og og at det også vil øke capex-nivået i tiden som kommer.

Publisert: 11.05.2012 , 07.00


Siste saker

X