Rognkjeks illustrasjon. Foto: Pål Mugaas Jensen

Mangler kunnskap om rømt rognkjeks

Det er lite kunnskap om hvilken effekt rømt rognkjeks kan ha både genetisk og på smittespredning.

Ifølge Fiskeridirektoratet, er det bare registrert to hendelser med rømt rognkjeks, 20 stykker i 2014 (0,066 kilo) og 80 stykk i 2015 (1,4 kilo, og 20 ble gjenfanget). Samtidig, rømte det i  2014 287 000 laks og i 2015 rømte det 170 000, viser Fiskeridirektoratets rømningsstatistikk.

Tar man hensyn til at antallet rømt laks, og at det blir brukt stadig mer rensefisk, er det ikke utenkelig at mange flere rongkjeks har rømt uten å bli registrert. Effekten av rømt fisk kan føre til genetisk påvirkning og spredning av sykdommer til villfisken.

Sykdommer kan bli problematiske

Bjørn Olav Kvamme er forskningsgruppeleder for sykdoms og smittespredning ved Havforskningsinstituttet . Foto: Havforskningsinstituttet.

Ifølge Bjørn Olav Kvamme, forskningsgruppeleder for sykdoms- og smittespredning ved Havforskningsinstituttet, er det alltid en risiko for å overføre sykdommer med bruk av rensefisk.

– All transport av biologisk materiale er et problem, for du vet ikke hva du tar med deg. Det er ikke tette skott mellom regioner, sier han til kyst.no.

– Ved transport fra et område kan du ta med agens som ikke finnes i mottakerområde – det kan påvirke naive bestander, som ikke er vant til sykdommen.

Han legger til at det også gjelder for ulike varianter av kjente sykdommer.

– Vi vet at rognkjeks kan ha problemer med parasitter og bakterier, men dette er ikke godt studert, fortsetter han.

Kvamme mener at intensiv oppdrett generelt, kan drive frem spesielt ondartede sykdommer og at spredningen av disse kan igjen kan bli et problem.

– I all intensiv oppdrett generelt er det høy tetthet av verter, og da kan man endre hvordan patogener oppfører seg. I naturen er det en balanse mellom verter og sykdomsgrad – dersom sykdommen dreper verten for fort, kan den ikke spre seg. Dersom den ikke vokser fort går det på bekostning av reproduksjonen, men sykdommen sprer seg.

– Men med overskudd av verter kan det drives frem mer virulente stammer.

Han legger til at denne mekanismen også kan drive frem sykdommer som vanligvis ikke er så skadelige for en art.

– Det er vanskelig å vite på forhånd hvilke sykdommer som kan bli et problem når man begynner intensiv oppdrett, fastslår han.

Les også: Fire av fem rognkjeks starter livet på Averøya

Ukjent genetisk påvirkning

Caroline Durif er bestandsansvarlig for rognkjeks hos Havforskningsinstituttet. Foto: Magnus Petersen.

Caroline Durif er bestandsansvarlig for rognkjeks ved Havforskningsinstituttet, og sier lite er kjent om rognkjeksens bestander og den genetiske strukturen i Norge.

– Vi vet ikke om det er genetiske forskjeller mellom rognkjeksen i Norge, det har vi ingen forskning på.

Durif legger til at de har observert store eggemengder i merder, så de vet at fisken kan gyte i oppdrettsmerder.

Hun legger til at de ikke heller vet om fisken har et spesifikt gyteområde, men at de vanligvis tror fisken kun gyter en gang i livet.

– Rognkjeksen blir født på kysten, og vandrer så ut i havet, også kommer de tilbake etter fire til fem år for å gyte. 

Hun påpeker at de imidlertid vet er at det er tre distinkte genetiske bestander, en fra Canada og Grønland, en i Island og Norge, og en tredje i Østersjøen.

– Vi vet veldig lite om populasjonsgenetikk og struktur.

Forskeren viser til et merkeforsøk fra Island som viser at fisken kan vandre opptil 600 kilometer.

– De kan vandre over store avstander, selv om det ikke ser sånn ut. Vi har masse data fra makrelltokt, da blir det fanget man makrell og rognkjeks i store mengder i hele Norskehavet og Barentshavet.

Les også: Risikovurdering av norsk oppdrett: Både positive og negative resultat

Publisert: 02.05.2017 , 11.08


Siste saker

X