Erlend Eide, teknisk sjef i Eide Fjordbruk kom med ideen til Salmon Zero konseptet til familieselskapet. Foto: Therese Soltveit.

Masteroppgave ble til utviklingskonsept

Eide Fjordbruk har basert utviklingskonseptet "Salmon Zero" på masteroppgaven Erlend Eide skrev på NTNU. Konseptet skal skape ett ideelt miljø for fisken, lukket for eksterne faktorer i betongmerder i sjø.

Eide Fjordbruk søkte sommeren 2016 om tre utviklingskonsesjoner til konseptet «Salmon Zero», som er lukkede sjøanlegg med resirkulering av produksjonsvann.

Selskapet er nummer ni på søknadslista til utviklingskonsesjoner, og etter det kyst.no erfarer kan selskapet snart vente svar fra direktoratet på søknad innen kort tid.

25 år gamle Erlend Eide er tredjegenerasjons oppdretter og kom med ideen til konseptet. Utdanningsløpet til Erlend startet på Fusa videregående skole med TAF-Marinutdanning. TAF-Marin kombinerer studiespesialisering med fagbrev i akvakultur. For Erlend sin del ble det ekstra travelt da han på videregående skole også fullførte skolen sitt opplegg for toppidrett innen skiskyting. Ved Fusa VGS opparbeidet Erlend et godt fundament for videre studier innen akvakultur. Etter videregående skole og fagbrev fortsatte han med en bachelor som subseaingeniør ved høgskolen i Bergen, de to siste årene har Erlend benyttet til å fullføre en to-årig masterutdanning innen havbruksbiologi ved NTNU.

Illustrasjonsskisse av konseptet som skal produsere fisk kontinuerlig på lokaliteten i lukkede tanker i sjø. lllustrasjonsfoto: Eide Fjordbruk.

– Oppholdet på NTNU (sealab) har gitt meg utrolig mye inspirasjon og gode kontakter. Det var et fantastisk fagmiljø som la alt til rette for meg under masterstudiet.

Han sier til kyst.no i et eksklusivt intervju at da han skulle skrive masteroppgaven sin, så familiebedriften Eide Fjordbruk et stort potensiale i arbeidet.

– Etter jeg fullførte oppgaven, har Eide Fjordbruk i etterkant videreført ideen til å bli ett av utviklingskonsesjon-konseptene våre, forklarer han.

Selskapet har fra før konseptet «Framsyn», hvor de ønsker å utvikle en ny åpen dataplattform for oppdrettsnæringen som knytter sammen nye sensorer, bøyesystem og andre datakilder for å skaffe informasjon som ikke er tilgjengelig i dag. Prosjektet har fått avslag av Fiskeridirektoratet. Dette har de anket og avventer nå svar.

Tøff tittel

Erlend er teknisk sjef i familieselskapet, en tittel han mener er litt tøff å ha allerede som 25-åring, men sier han skal gjøre så godt som han kan for å være tittelen verdig. Erlend er som resten av familien brennende opptatt av havbruksnæringen og ønsker å finne løsninger som kan være bærekraftige og nyttige for fremtidens lakseoppdrett.

Selskapet mener i sitt konsept at ved å skape ett ideelt miljø for fisken, lukket for eksterne faktorer i betongmerder i sjø, kan fisken konsentrere seg om å holde seg frisk og vokse raskt.

– Salmon Zero skal redusere lus og sykdomsrisikoen, både ved fysiske og biologiske barrierer. Med nytenkende RAS-teknologi vil vi løse en av næringens største utfordringer, forteller han engasjert.

Les også: Høgaste omsetning for Eide nokonsinne

Han sier at prosjektet kombinerer den fremste teknologien fra landbasert oppdrett og annen industri med effektiviteten, arealtilgang, erfaringen og den etablerte verdikjeden for matproduksjon i sjø.

– På denne måten sikrer prosjektet biologisk, økonomisk og miljømessig bærekraftig oppdrett for fremtiden, samtidig som nye områder for oppdrett åpnes, både globalt og nasjonalt.

Se video om det nytenkende konseptet under. Illustrasjonsvideo er laget av Salt Pixel. Les mer tekst under.

Vil bruke brakkvann 

Anlegget henter sjøvann under lusebeltet, og Eide ønsker å ta inn ferskvann for å skape brakkvannstilløp for fisken. Erlend sier dette vil skape perfekte vannforhold for fisken.

– Med denne typen lukkede anlegg i sjø kan man ta i bruk nye lokaliteter og område som ellers ikke har blitt brukt. Anlegg på land er også lite arealkrevende, da det meste av anlegget vil ligge i sjø. Vannet trenger eksempelvis ikke være så dypt, som ved en normal lokalitet for det er ikke noen utslipp i sjø. i norske fjorder der man har hatt dårlig vanngjennomstrømning kan dette være en optimal løsning, sier han.

Erlend henviser til forskning utført av Nofima, som viser at bruk av brakkvann gir mindre dødelighet, lavere fôrfaktor og større vekst enn laks med høyere salinitet.

Fordelene med denne RAS-teknologien sier han er å gjenbruke mye av vannet igjen og igjen.

Illustrasjonskisse av konseptet som skal produsere fisk kontinuerlig på lokaliteten i lukkede tanker i sjø. Smolten settes først i det lille betongmerden, og blir videreført ettersom den vokser. Illustrasjonsfoto: Eide Fjordbruk.

Det gjør at de slipper å pumpe inn mye nytt vann som må renses hver gang.

– Det kan være kanskje bare en prosent av vannet som må pumpes inn hver gang, dette gjør at det er mye lettere å rense siden det er en liten mengde, samtidig som det «gamle» vannet har gått gjennom mange rengjøringsprosesser og filtre som gjør vannet svært bra for fisken.

Hvordan det lukkede anlegget skal fungere forklarer han er modulbasert. Det vil si at smolten skal tas inn i den minste av fem lukkede betongmerder (se illustrasjon), og etterhvert som den vokser skal den tas over i en større merd hvor den har mer plass. Når den minste merden er tømt, fylles denne da på med ny, etter en eventuell rengjøring.

– Kontinuerlig batch-produksjon i separate systemer minimerer smitterisiko og gir effektiv produksjon med lite arealbruk, sier Erlend.

Fisken transporteres mellom de ulike enhetene under vann i rør, samt transporteres fra merd til brønnbåt.

Kan luke ut trusler

Erlend sier det er viktig at de kan få kontroll på alle vannparameterne, og kan luke ut trusler som lus- og sykdomspatogener, osv.

Han peker på fordelene som stabil temperatur, oksygen og salinitet. Disse skal skape optimale forhold for laksen/ørreten.

Betongmerdene sett under vann. Illustrasjonsfoto: Eide Fjordbruk.

– Flere nye barrièrer mot lus introduseres, med hel-lukket teknologi og full resirkulering av produksjonsvann som de største tiltak. Andre konsepter baserer seg på gjennomstrømning, som kan ta inn lus og agens via vanninntak. Salmon Zero videreutvikler og tilpasser resirkuleringsteknologi fra landbasert oppdrett for bruk i sjø, som behandler både inn- og avløpsvann for full kontroll med sykdom og lus. Dette for å holde systemet biologisk adskilt fra omgivelsene, sier han.

Erlend påpeker at anlegget vil ha en unik mulighet til å kjøre variabel salinitet gjennom både fersk og sjøvannsinntak. Dette gjør det også mulig å produsere laksefisk med fordelaktige salinitetsnivå der lus og andre parasitter og agens er minst mulig levedyktige.

– Resirkulering av produksjonsvann vil beskytte og redusere risikoen for nye og uforutsette trusler som algeoppblomstring, maneter eller annet. Samt gi redusert fare for sykdomsutbrudd og spredning i anlegg gjennom kontinuerlig overvåking og kontroll på vannparametre. Separate produksjonsmoduler med egne vannbehandlingssystemer sikrer at risiko for sykdomsspredning i anlegg minimeres. Og i tillegg mulighet for å velge vannbehandling og driftsrutiner som stabiliserer det mikrobielle miljøet inne i anlegget og motvirker oppblomstringen av potensielt skadelige opportunistiske bakterier til fordel for fisken, forteller Erlend.

Selskapet har også ambisjoner om å utvikle et mikroalgeanlegg på anlegget i samarbeid med Sintef. Anlegget skal nyttiggjøre seg av de oppløste avfallsproduktene som filtrene ikke kan ta.

Slammet fra fisken blir samlet opp, og skal nyttes som en verdifull resurs.

Langtidsprosjekt

Prosjektet Erlend har vært med å utvikle ser han på som viktig, og er klar på at det er en dyr, men viktig investering for selskapet, dersom de skulle få innvilget konsesjoner.

Konseptet har en spådd finansieringsramme på 250 millioner for tre konsesjoner.

– Mye av regelverket rundt å produsere på denne måten vi ønsker med lukkede anlegg, krever disposisjoner fra Mattilsynet og regelendringer i fremtiden. Vi er klar over at dette er ett prosjekt som skal gå over lengre tid, der vi må teste ut den nye teknologien i god tid før fisken kan tas inn i bildet. Blant annet er det jo ingen utslipp fra anlegget, derfor er det ikke noe behov for flere måneders brakklegging. Ambisjonene er kontinuerlig produksjon på ett slikt anlegg, forteller Erlend.

– Det er også minimal påvirkning på miljøet rundt anlegget, legger han til.

«Salmon Zero» konseptet til Erlend vil også kunne leses i Norsk Fiskeoppdretts Aqua-Nor utgave som kommer i august.

 

Illustrasjonsfoto: Eide Fjordbruk.

Les også andre relaterte saker om selskaper: 

Publisert: 14.07.2017 , 06.00


Siste saker

X