Miljødesign skal gi laks og kraft i Kvina

– Ved å lage en helhetlig plan med miljødesignede vannslipp, gode vandringsløsninger for laks og habitatforbedringer, kan det være mulig å øke produksjonen av laksesmolt i Kvina betraktelig og samtidig få produsert mer kraft» sier Torbjørn Forseth i Nina.

I en ny rapport har Norsk institutt for naturforskning (Nina), sammen med Uni miljø Bergen og Sintef Trondheim sett på muligheter for å erstatte tapt produksjon av smolt i Kvina som følge av vannkraftproduksjon.

Nina-rapporten bygger på det tverrfaglige samarbeidet og kunnskapen som ble bygd opp gjennom prosjektet Envidorr, som er en del av forskningssenteret Cedren. Kvinaprosjektet er et første forsøk på å bruke konseptet «miljødesign av regulerte vassdrag» og resultatene fra Envidorr-, sammen med eksisterende kunnskap, i et konkret og nytt prosjekt, skriver Nina i en pressemelding.

– I denne rapporten vurderer vi ikke bare tiltak som skal bedre forholdene for yngel i elva slik den er i dag. Vi gjør dette med bakgrunn i at det kan bli tappet mer vann fra Kvina på grunn av kraftproduksjon i Tonstad kraftverk og med bakgrunn i at det foreligger planer om å etablere et nytt elvekraftverk, forklarer seniorforsker Torbjørn Forseth.

Ønsker tiltak

Sira-Kvina kraftselskap (SKk) står bak de to planlagte inngrepene, men ønsker å forplikte seg til å gjennomføre tiltak for å kompensere for tapt smoltproduksjon som følge av både eksisterende og planlagt regulering.

– Vi kontaktet forsker-teamet for å få råd om hvordan dette kunne gjennomføres på best mulig måte, sier Per Øyvind Grimsby ved SKk.

Drivende forskere

I Nina-rapporten gir forskerne en helhetlig plan over virkemidler som kan tas i bruk, basert blant annet egne feltundersøkelser og kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning.

Et eksempel på feltundersøkelser er at leveforholdene for laks i ulike deler av elva ble kartlagt ved å slippe en gruppe forskere fra Uni miljø i Bergen ut høyt oppe i elva og la dem drive nedover strømmen med snorkel. Underveis kartla de gytemuligheter og gjorde målinger av hvor mye skjul, altså hulrom mellom steiner, som er tilgjengelig for yngelen.

– Det vi så under disse undersøkelsene er at mengden og fordelingen av skjul og gyteområder er svært viktig for fiskeproduksjonen. Der det mangler gyteområder forslår vi å lage slike, sier Nina-forsker Grethe Robertsen.

Miljødesignede vannslipp

Et av de mest sentrale virkemidlene for å oppnå økt smoltproduksjon er å bruke «miljødesignede vannslipp». Det vil si å slippe vann i elva når laksen trenger det mest, for eksempel om vinteren når det er kaldt og tørt eller om våren når smolten vandrer ut.

Vannet som skal brukes til å gjøre disse miljødesignede vannslippene kommer fra en såkalt «vannbank», som er planlagt etablert av SKk. Vannbanken er tenkt å kompensere for redusert vannføring i forbindelse med fraføringen av vann for kraftproduksjon i Tonstad.

– Vi har også tenkt på laksefiskerne og vi foreslår derfor vannslipp når elva er lita og stabil for å bedre fiskemulighetene, sier Sintef forsker Håkon Sundt.

Foreslår en fisketrapp

I Nina-rapporten er det også foreslått å etablere en fisketrapp for gjøre områdene ovenfor dagens vandringshinder ved Rafossen tilgjengelig for laks og sjøørret. Dette er planlagt i forbindelse med bygging av et nytt elvekraftverk ved Rafossen.

Regulanten skal også bygge rister for å unngå at smolt og utgytt laks går gjennom turbinene i det planlagte kraftverket.

– Det er jo ikke vits å øke smoltproduksjonen dersom vi ikke samtidig setter i verk tiltak for å få laksen levende ut av elva, sier Grimsby i SKk.

Historisk fiske

Dersom det lykkes å få produksjonen av laksesmolt opp på et historisk nivå er det håp om fiskefangster i Kvina i nærheten de nivåer som var på slutten av 1800-tallet.

– Hvorvidt dette lar seg gjøre avhenger selvsagt også av andre miljøfaktorer i og utenfor vassdraget, og spesielt oppvekstforholdene i havet som har vært ugunstige i en årrekke, avslutter Torbjørn Forseth i Nina.

Du kan lese hele rapporten fra Nina her.

 

 

Publisert: 27.06.2012 , 07.00


Siste saker

X