Jørgen Kosmo

– Nødvendig å styrke havbruks-forvaltningen

- Miljøutfordringene er av et omfang som gjør det nødvendig å styrke havbruksforvaltningen for å sikre miljømessig bærekraft og muligheten for fremtidig vekst i næringen, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Havbruksnæringen i Norge har vokst betydelig over flere år og utgjør en viktig næring og arbeidsplass. Riksrevisjonens undersøkelse viser at den sterke veksten også har betydelige miljømessige konsekvenser, særlig i områder med stor og tett oppdrettsproduksjon. Det skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

– Det er nå en høy andel rømt oppdrettsfisk blant villfisk. Dette utgjør en trussel for villfiskens overlevelsesevne og i enkelte områder har dette allerede påvirket villaksens genetiske egenart. Målet om at påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skulle reduseres til et ikke-skadelig nivå innen 2010 er ikke nådd, skriver riksrevisjonen.

Se også: Riksrevisjonen gir havbruksnæringen på pukkelen

Det betydelige tapet av oppdrettsfisk skyldes særlig sykdom. Sykdomssituasjonen har ikke bedret seg siden 2000 og de store tapene medfører høye økonomiske tap for næringen og ineffektiv bruk av sjøarealene. Forekomsten av lus er fortsatt på et høyt nivå langs store deler av kysten. For oppdrettsfisken medfører det først og fremst redusert fiskevelferd og for villfisk og særlig sjøørret reduseres i tillegg overlevelsesevnen.

Oppdrett bidrar til utslipp av store mengder næringssalter, organisk materiale og kjemikalier i områdene rundt anleggene. Konsekvensene av de samlede utslippene fra havbruksnæringen er uavklart, men kjemikalier, først og fremst fra lusebehandlingen, slippes urenset ut i vannet og det er påvist at slike midler påfører naturen skader.

Havbruksnæringen er avhengig av store mengder viltlevende fisk til fiskefôr.

– Fiskepresset mot noen av disse artene har vært stort, og det er viktig at Fiskeri- og kystdepartementet fortsetter arbeidet med å sikre at alle de viltlevende ressursene som inngår i fôret til oppdrettsfisken er fra et bærekraftig fiskeri. Det er også viktig å sikre effektiviteten i utnyttelsen av biprodukter fra konsumfiskindustrien, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dagens virkemiddelbruk er ikke tilstrekkelig tilpasset de miljømessige utfordringene. Det mangler en overordnet plan for bruk av sjøarealene. I tildelingen av tillatelser til å drive oppdrett og i reguleringene av anleggene fokuseres det i hovedsak på den enkelte lokalitet, mens flere av miljøutfordringene er knyttet til den samlede belastningen fra flere oppdrettsanlegg i et utvidet område.

Det kan være utfordrende for saksbehandlere å vurdere hva som etter regelverket er miljømessig forsvarlig ved tildeling av tillatelser. Når forvaltningen vurderer miljøaspekter i søknader om drift av akvakulturanlegg, kan også like saker få ulikt utfall. Dette gjelder særlig i Mattilsynet.

Det er fastsatt en rekke miljørettede mål for havbruksnæringen. Undersøkelsen viser imidlertid at forvaltningen foreløpig i liten grad har utviklet og lagt til grunn indikatorer som kan fortelle hvorvidt man når målene om en bærekraftig og miljøtilpasset havbruksnæring.

Det avdekkes ofte brudd på regelverket når det utføres tilsyn med akvakulturanlegg og bruken av sanksjoner varierer på regionalt og lokalt nivå i Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Det vises også til at man i tilsynsarbeidet ikke har tilstrekkelig presise verktøy for å ha oversikt over totalmengden oppdrettsfisk ved oppdrettsanleggene.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for å fastsette den maksimale produksjonen av oppdrettsfisk. Undersøkelsen viser at de berørte departementene i de siste årene har lagt større vekt på miljøet når det skal utredes om produksjonen av oppdrettslaks kan økes.

Flere av problemstillingene som trekkes fram vil ifølge departementet bli vurdert i arbeidet med ny melding til Stortinget mot slutten av 2012. Oppfølgingen av Riksrevisjonens bemerkninger vil være en prioritert oppgave i tiden framover.

 

Publisert: 06.03.2012 , 14.45


Siste saker

X