– Nei til smoltdestruksjon er skandaløst

I laksenæringen er det uenighet om hvorvidt årets smoltutsett blir mindre enn i fjor, og om en eventuell nedgang blir stor nok. Men de fleste synes enige om at hvis vi skulle få en vesentlig biomasseøkning, vil store deler av bransjen ende i kollaps. Adm. dir. Atle Eide i Pan Fish mener det er skandaløst at FHL havbruk har gått imot styrt smoltdestruksjon.

Oppdretternes organisasjon sa nei til samarbeid om smoltdestruksjon. De tviler på effekten av et slikt tiltak. Men adm. dir. Trond Davidsen i FHL havbruk føler seg trygg på at smoltutsettet uansett blir redusert, og det er viktigste grunn til nei-holdningen. – Vi ser at det blir en betydelig reduksjon i årets utsett av smolt. Tidligere har det vært en regel om at all produsert smolt havner i sjøen. Det synes ikke lenger å være tilfelle. Både bankene og fôrselskapene har strammet inn på finansieringen av smoltutsett. Og ut fra våre tall vil innstrammingen skje i såpass stort omfang at vi får en betydelig reduksjon av den smoltmengden som går i sjøen, sier Trond Davidsen. – FHL utenfor virkeligheten Den nye sjefen i Pan Fish, Atle Eide, er mildt sagt lite begeistret for opptredenen til FHL havbruk. Pan Fish har forsøkt å påvirke organisasjonen til å gå inn for styrt smoltdestruksjon, uten å lykkes. Eide har liten tro på at bransjen selv vil foreta helt vesentlige og nødvendige produksjonskorrigeringer. – Jeg har registrert at styreleder Lisbeth Berg-Hansen i FHL havbruk mener oppdretterne tar ansvar. Da beskriver hun en virkelighet som vi i Pan Fish ikke kjenner igjen. Hvis FHL havbruk ser noen reduksjon i smoltutsettet, bør noen i organisasjonen foreta en oppsummering og få tallene fram. Det jeg foreløpig vet, er at Pan Fish har destruert mye smolt både i Norge og i utlandet. Men jeg har ikke sett at så mange andre selskap har vært ute med konkrete tall. Jeg synes at de bør komme med dem, sier Eide. – Hvorfor er det nødvendig å få til en organisert smoltdestruksjon? – Fordi vi i dag har en vesentlig overproduksjon av laks. At noen i det hele tatt kan stille et slikt spørsmål, forteller noe om hvor langt fra realitetene vi er havnet. Oppdrettslaks selges i dag for 19?20 kroner kiloen. Det er vesentlig under produksjonskostnad for samtlige oppdrettere i landet, og produksjonen når stadig nye høyder. Markedet er det ikke noe galt med, og eneste framgangsmåte for å få opp prisen, er å redusere produksjonen. Hele næringen burde få ut fingeren og sørge for at det skjer. Et slikt tiltak må foregå i samarbeid. En kan ikke forvente at noen enkeltselskap skal ta belastningen for fellesskapet. Altså må organisasjonen trå til. At ikke FHL havbruk meget klart har fulgt opp et initiativ til smolt-destruksjon, er kun skandaløst. – Men laks har lang produksjonstid, og et tiltak i dag vil neppe virke i morgen. – Om et slikt tiltak ikke virker i morgen, kan ikke det bety at laksenæringen bare skal grave seg ned i et enda dypere hull i 2004 og 2005. Hva er problemet? Jo, at vi allerede har for mye fisk i sjøen. Hvis vi bare fortsetter med å sette ut fisk på samme nivå, får vi altfor mye fisk også i årene framover. Altså må produksjonen reduseres. Det fins bare en måte for å få ned produksjonen av laks, og det er redusert smoltutsett. – Denne bransjen har gjennom 25 års historie vist at den ikke på noen som helst måte evner å få til en produksjonsregulering på frivillig basis. Jeg skulle gjerne sett at det var mulig å få til et samarbeid der alle forplikter seg til å være med, men organisasjonen må gå i spissen. I dag har vi en organisasjon som forteller at problemene vil løse seg selv. På den måten demonstrerer også FHL havbruk hvor langt borte de er fra den virkeligheten oppdrettsbransjen står overfor, sier Atle Eide. Trygge på smoltreduksjon FHL-direktør Trond Davidsen på sin side sier at organisasjonen har korrekt informasjon, basert på rapporter fra store og små medlemmer om problemene med å få finansiering til smoltutsett. Resultatet blir kutt i årets utsett. – Selvsagt kan det være store regionale ulikheter og forskjell fra selskap til selskap, men jeg er helt sikker på at vi i sum får et redusert utsett. Det er vi veldig trygge på i FHL havbruk, fordi all informasjon vi sitter på, går i retning av et redusert smoltutsett. Jeg føler meg også rimelig sikker på at bankene har finansiert smoltutsett i mindre grad enn tidligere år. Det stilles andre krav til soliditet i selskapene enn bare for noen måneder siden. – Når det tidligere var knapt om kapital, var det ikke alltid så farlig om ikke settefiskprodusentene fikk betalt i første omgang. Oppgjør kunne komme seinere. Men hvis banker eller fôrselskap sier nei til en oppdretter, hjelper det ikke å inngå avtale med en settefiskprodusent om utsatt betaling. Trond Davidsen sier han har informasjon fra større aktører om at de vil sette ut mindre smolt. Han hevder også at et fåtall mindre produsenter ikke vil sette ut smolt i det hele tatt. Begrunnelsen er hele veien manglende finansiering. Davidsen viser også til børsinformasjon fra Pan Fish og Fjord Seafood som viser at disse selskapene reduserer sitt smoltutsett i år. – I Fjord Seafood skal reduksjonen være tett på to millioner smolt, og i Pan Fish er det snakk om noenlunde samme mengde. – Men uansett, hvorfor ikke prøve å få til en organisert smoltdestruksjon? – Vi er helt enig i målsettinga for et slikt tiltak; at vi må forsøke å ta ned produksjon for å styrke lønnsomheten i næringen. Men dette går dels av seg selv. Dessuten blir en organisert smoltdestruksjon en så omfattende prosess at vi neppe ville klare å gjennomføre den. For 10-15 år siden, da det var større reguleringsvilje fra det offentlige, ville vi kanskje fått til en lovregulert destruksjon. Jeg tror imidlertid ikke at den sittende regjering blir med på et slikt opplegg. Hva blir så virkningene? De eneste som ville tjene på en organisert destruksjon, er smoltprodusentene. De ville fått dekket tap som destruksjon ellers ville påføre dem, og dermed ville de bli i stand til å generere ny produksjon, sier Davidsen. For mye smolt til å nå balanse Ewos-direktør Kjell Bjordal er en mann med klar følelse av at for mye smolt er på vei ut i sjøen. – Ingen ting tyder på at vi nærmer oss noen balanse mellom produksjon og marked. Sannsynligvis er årets smoltutsett igjen blitt for stort. Det har vært antydet 10-15 prosent økning av vårsmolten i forhold til i fjor, og denne utviklingen forbedrer ikke en allerede svært vanskelig situasjon. Bjordal forteller at fôrselskapenes egne tall viser en klar økning i fôranvendelsen så langt i år. I april hadde det gått seks prosent mer fôr i sjøen enn i de første månedene av 2002. – Det ville vært bedre for næringen om fôrforbruket gikk ned nå, sier Ewos-direktøren. Han påpeker at havbruksnæringen nå har gått inn i en høysesong for fôring som innebærer stort behov for kapital til å finansiere lageroppbygging. Etter Bjordals oppfatning vil behovet for arbeidskapital i oppdrettsleddet øke med et sted mellom to og tre milliarder kroner i perioden fra april til slutten av september. – Men de fleste oppdrettsselskapene er tomme for kontanter. Eierne har i stor grad puttet inn de økonomiske reservene de hadde. Bankene er i ferd med å bli forsiktige og redde. Finansmarkedet rømmer så snart det lukter fisk, og fôrselskapene har ingen mulighet til å finansiere det økte behovet for arbeidskapital. Ewos-direktøren tror at vi denne sommeren skal få oppleve mye sulting av fisk og fortsatt nødslakting for å skaffe likvider. Det betyr igjen lite rasjonell drift og høye kostnader. Nå håper Bjordal på at hardt pressede aktører i dagens vanskelige situasjon ikke blir fristet til bare å kjøre på. De som har hevet mye smolt i sjøen på ren spekulasjon, uten å ha finansiering, risikerer mer enn noen gang å tape alt de har. Får smolt på lange kreditter For adm. dir. Svein Arne Abelsen i Biomar Norge er det et uoversiktlig bilde som tegner seg. – Kanskje blir det et noe begrenset smoltutsett, men vi hører også det motsatte. Vi blir fortalt at smoltprodusenter som har produksjon til overs, setter smolten ut hos oppdrettere med henstand på opp til 14 måneder. Så det er ikke helt godt å vite. Vi har ikke satset på å prøve å analysere situasjonen. – Hva med kreditt fra fôrselskapene til å fôre denne smolten? – Vi yter ikke noe mer kreditt i år enn hva vi gjorde i fjor overfor en tilsvarende kundeportefølje. Og bankene har strammet inn på sin finansiering. Like fullt fins det forskjellige kreative løsninger for oppdretterne til å få tak i det de trenger. Blant annet at smoltleverandører finansierer utsett ved å gi lange kreditter på smolt. – Og denne smolten blir kanskje også tilbudt til lave priser? – Det også. Jeg har hørt om meget lave priser, og betydelig lavere enn hva en smoltprodusent må ha for å overleve på sikt. – Men det er uansett bankene som nå sitter med hovedfinansieringa, selv om vi opptrer som en slags bank i større utstrekning enn hva vi skulle ønske oss. Men på den annen side; hvis bankene skulle finansiert utviklinga i norsk fiskeoppdrett, hadde vi ikke vært kommet så langt som vi er i dag. Veksten er det fôrselskapene som i stor grad har finansiert. Det å finansiere vekst er ganske krevende, og bankene skal helst se resultater før de gir lån på normale vilkår, konstaterer Abelsen. Verre enn før å spå Analyseselskapet Kontali sa for en tid tilbake at de denne våren forventet en produksjon av mellom 90 og 110 millioner smolt, men ga da ingen prognose for hvor mye som kan tenkes å havne i sjøen. Kontali ga kun en indikasjon på mengden av tilgjengelig smolt. – Vi har seinere hatt en gjennomgang av våre beregninger, og vi estimerer nå mengden av utsatt vårsmolt til 89 millioner. I fjor var det 96 millioner vårsmolt som gikk i sjøen. Vi mener altså at dette året vil gi en nedgang på rundt sju millioner smolt, forteller daglig leder Lars Liabø. – Men i dagens situasjon er det vel ikke helt godt å anslå hva som kommer til å havne i sjøen? – Nei, det er der usikkerheten rår. Vi vet at det er mer ettåringer tilgjengelig enn 89 millioner. Det er vanskelig å si hvor riktig dette tallet er, men det er det beste estimatet vi får til i dag. Vi kunne sagt 90 millioner, men når vi nå har sagt 89 millioner, indikerer vi at mengden av utsatt smolt kanskje vil havne under 90 millioner. Vårt tall er basert på at det vil skje en viss destruksjon av smolt. Spørsmålet er hvor mye som blir borte. Har for eksempel smoltprodusentene bedrevet hardere sortering enn ellers? Destruksjon er uansett en siste utvei, og det er grunn til å tro at smoltprodusentene vil strekke seg langt for å få mest mulig i sjøen. Det er bare naturlig at de, så godt de kan, prøver å ta vare på egen butikk. – Jeg tror også at mange aktører i oppdrettsbransjen er opptatt av ikke å la seg påvirke for mye av dagens markedssituasjon. Verden skal gå videre, og en må ikke bli slått helt til jorda av dagens problemer. Smolt som i dag settes ut i matfiskanlegg, skal ikke på markedet før i slutten av neste år, og i 2005. Da kan det være et skrikende behov for fisk, for alt vi vet. Lars Liabø mener at alt snakk om smoltutsett og smoltdestruksjon for tida nesten blir som en samtale om været. Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det. Ingen kan gjøre noe med det heller, mener Lars Liabø i Kontali.

Publisert: 08.07.2003 , 09.10


Siste saker

X