Ørretsuksess på bekostning av laks

En analyse av de markeder hvor det omsettes både laks og ørret tyder på at ørret tar markedsandeler fra laks. Spesielt er dette tilfelle i markeder hvor logistikkløsningene favoriserer frossen foran fersk, og i markeder hvor farge på fisken har stor betydning. Tross formidabel prisøkning i mange markeder fortsetter appetitten å vokse for ørret. For laks er markedet mer blandet.

Tekst og foto: Terje Engø Lakseeksporten økte i volum, men falt i verdi i fjor. Samtidig økte eksporten av ørret både i volum og verdi. I de aller fleste viktige markeder for ørret økte importen. I Japan gikk norsk ørret forbi laks i volum. I Thailand økte importen av ørret fra 303 tonn i 2001 til 1.301 tonn i fjor. Samtidig sank importen av laks fra 1.453 tonn til 1.388 tonn. Med andre ord var det få tonn om å gjøre før ørreten hadde passert laksen i volum. – Ørret er en meget interessant fisk i Asia. Her er en svært opptatt av presentasjon. Sterk farge er et pluss. At ørret jevnt over holder en sterkere farge enn laks er udiskutabelt. Samtidig er dette et marked med svært stort artsrikdom. Det gjør at forbrukerne ikke er redde for å prøve nye arter, sier eksportutsending Ivar Hoff ved den norske ambassade i Bangkok til Norsk Fiskeoppdrett. Vil ha frossen fisk ? ikke fersk Mens det i store deler av Asia har vært satset på eksport av fersk laks, har ørreten i stor grad blitt eksportert frossen. Som eksempel kan Japan brukes. I fjor ble det eksportert 23.786 tonn fersk hel laks med/uten hode. Samtidig ble det eksportert 3.385 tonn frossen laks med/uten hode. Tilsvarende for ørret var 764 tonn fersk og 35.399 tonn frossen ørret. Alt omregnet til rund vekt. Til Thailand ble det eksportert beskjedne 35 tonn fersk ørret og 202 tonn fersk laks. Tilsvarende for frossen viser 1.045 tonn laks og 1.005 tonn ørret. Årsaken ligger i liten grad i hva konsumentene ønsker, men i første rekke kan interessen for frossen fisk forklares ut fra logistikk. Thailand er som mange andre land, spesielt i Asia og Øst-Europa, land med en voldsom økonomisk vekst. Nye kjøpesterke grupper kommer til. Markedet for importert mat vokser, mens utbyggingen av logistikkløsninger som kan brukes til å distribuere ferske produkter henger etter. Infrastrukturen i Thailand bygges raskt ut. Det er et godt veinett. Dette gjør at fisk kan fraktes raskt. Men likevel er frossen sikrere enn fersk for de mange detaljistene som omsetter sine varer på små markeder. Det er mangel på kjølelagre, men godt utbygget med fryselagre. Ikke minst har utviklingen av rekeoppdrett resultert i utbygging av fryselagre hvor frossen fisk kan oppbevares, sier Hoff til Norsk Fiskeoppdrett. Det må også legges til at en del av laksen og ørreten som tas inn til Thailand blir videreforedlet. Røykeriet Core Seafood i Bangkok importerer nå 20 tonn norsk laks hver måned. Røykelaksen selges stort sett i Thailand. Core Seafood importerer frosne råvarer. Skulle de importert fersk laks ville kostnadene blitt for høye. Nå kan de tine fisk etter hvert som de foredler. Potensial for økt import av ørret og laks – Vi vet at en del ørret og laks som importeres til Thailand reeksporteres til blant annet Japan som sushimi. Thailand er i den situasjon at landet har både rimelig arbeidskraft, relativt høyt utdanningsnivå og til dels høyt teknologisk nivå på sine foredlingsbedrifter. Dette utnyttes av noen norske eksportører som blant annet har fått foredlet laks til sashimi for reeksport til Japan. For produkter hvor den vesentlig del av verdien er skapt i Thailand, nyter landet fordel av å være en del av handelssamarbeidet ASEAN. Det burde derfor ligge an til økt eksport av ørret og laks til Thailand, for foredling her før reeksport til andre ASEAN-land, sier Hoff. Thailand er bare ett av flere nye markeder hvor ørret kan vise til en mye høyere vekst i fjor enn hva som var tilfelle for laks. Mens lakseeksporten til Russland økte med hele 40,3 prosent til 21.609 tonn rund vekt , økte ørreteksporten med 161,6 prosent til 8.358 tonn rund vekt. Det er fortsatt et stykke igjen til ørret er på samme volumnivå som laks. Men økningen var like fullt voldsom. Det diskuteres i oppdrettsnæringen innføring av et biomassetak for ørretanlegg. Lav laksepris kombinert med fôrkvoter vil uansett kunne føre til fortsatt kraftig økning i ørretproduksjonen. Men dette vil neppe gi stor nok økning til at ørreteksporten på kort sikt vil kunne bli større enn lakseeksporten til Russland. Bortsett fra fortsatt økning i pris er det lite som skulle tilsi at veksten i eksporten til Russland, Latvia, Thailand og andre tilsvarende markeder skal stoppe. Det eksisterende markedet for stor ørret som har gått i sjøen er i Europa svært lite sammenlignet med markedet for laks. Men likevel medførte en produksjonsøkning på 36,5 prosent i fjor bare en marginal nedgang i pris, på rundt ti prosent. En tilsvarende prosentvis vekst i lakseproduksjonen ville medført atskillig større dramatikk. Mot slutten av fjoråret gikk prisene kraftig opp for frossen ørret, fra et snitt på 22,09 kroner til 24,26 kroner. Tilsvarende gikk prisen på frossen laks opp fra 22,59 kroner til 25,17 kroner. Men i motsetning til frossen ørret, viste tallene bare en marginal økning i eksporten av frossen laks. Prisen på fersk laks viste ikke samme økning som for ørret. Tollreduksjon gir ikke forklaring Thailand blir spesielt på grunn av endring i tolltariffene. Dette forklarer kanskje noe av veksten i den samlede eksporten av laks og ørret. Ifølge Ivar Hoff ble importollen på laks og ørret redusert fra 60 til 5 prosent fra 1. januar 2002. Markedet gikk i praksis fra å være nesten lukket til å bli åpnet helt opp. Men dette forklarer ikke suksessen som ørreten kan synes å ha hatt på bekostning av laksen. Dette kan heller ikke forklares ut fra pris, da prisdifferansen mellom ørret og laks har vært heller liten i 2002. Det hele koker ned til to argumenter: Ørreten er mer delikat og attraktiv visuelt. I tillegg er det i markeder som Thailand lettere å selge frosne enn ferske produkter. En parallell til Thailand kan kanskje på enkelte områder trekkes til det russiske markedet. Også her har suksessen vært størst for frosne produkter. Hit ble det eksportert 11.370 tonn frossen laks mot bare 3.218 tonn fersk laks i fjor. Tilsvarende ble det eksportert 4.644 tonn frossen og 1.241 tonn fersk ørret. Russland er et land hvor kanskje ikke høye temperaturer gjør det vanskelig å frakte fersk fisk, men heller store avstander. Samtidig er mye av de eksisterende logistikkløsningene for frakt av bedervelig mat bedre innrettet for frosne produkter enn for ferske produkter. Formidabel prisøkning Tas det hensyn til svingningen i kronekurs viser det seg at i de fleste markeder har prisen på ørret økt kraftig. En kilo ørret har omregnet i lokal valuta økt (FOB Norge) med 60 prosent omregnet til russiske rubel, med 58 prosent omregnet til japanske yen, og med 55 prosent i taiwanske dollar. Tross denne formidable prisøkningen har eksporten til disse markedene økt kraftig. At markedene har godtatt denne prisøkning kan skyldes at prisene i november lå på et unaturlig lavt nivå. I tabell 1 har vi regnet om prisen i lokal valuta etter gjeldende kurs per 15. november 2001 og 2002 for frossen ørret. Det må legges til at ørretprisene var svært lave før årsskiftet 2001 til 2002. Like fullt viser det den prisstigningen i de aktuelle markedene, hvis en ser bort fra at reell prisøkning kan være lavere i land med høyere inflasjon enn Norge. Eksporttallene for ørret tyder på at siden denne fisken tradisjonelt eksporteres frossen, er den i ferd med å sikre seg solide markedsandeler i nyutviklede markeder både i Asia og Europa. Japan er i en særklasse som marked. Ifølge Ola Brattvoll, fiskeriutsending i Tokyo er forbrukerne sin bevissthet på forskjellene mellom norsk ørret, chilensk coho, japansk chum og japansk coho svært lav. Derfor er villigheten til substitusjon i handelen svært stor. Prisen på den norske ørreten blir derfor påvirket av hvor store lagre det er av frossen laks av alle de nevnte artene, samt forventninger til fremtidig tilførsel i markedet av hver enkelt art. Det er derfor en utfordring for norsk eksportnæring i å øke kunnskapene om særegenhetene til norsk ørret. Ifølge Brattvoll kan ørret benyttes til atskillig mer enn produksjon av saltet kirimi (saltet laks som serveres grillet). Blant annet kan ørreten brukes til røyking, sashimi, sushi og til ferske europeisk inspirerte retter. Er det mulig å stabilisere prissvingningene i det japanske ørretmarkedet kan en jevnt over høyere ørretpris bli resultatet. De prisøkningene som mange markeder har akseptert i løpet av 2002 tyder på at det fortsatt er et stykke igjen før prisene når et smertepunkt hvor veksten i eksporten stopper opp. Norske produksjonskostnader I forbindelse med et FHL-møte for ørretoppdrettere i Bergen nylig, hevdet oppdretter Ola Branaas at norske oppdrettere har lavere produksjonskostnader per kilo ørret enn chilenerne. Dette gir selvfølgelig norske oppdrettere et fortrinn. Samtidig har chilenske eksportører bare i liten grad satset på eksport av ørret til andre land hvor norsk ørret kan vise til sterk vekst. – Det er fortsatt et stort potensial for å øke eksporten hit. Reeksport har jeg nevnt. Det må også legges til at Thailand og mange andre land i Asia har en hurtig voksende middelklasse. Denne middelklassen spiser en økende andel av sine måltider på restauranter. I tillegg er det en stor turistindustri hvor svært mange turister søker annen mat enn den sterkt krydrede thaimaten. På denne bakgrunn har jeg stor tro på at vi bare har sett begynnelsen på veksten i ørreteksporten, sier Hoff.

Publisert: 15.05.2003 , 14.04


Siste saker

X