På beddingen: På løpende bånd fra Skipsteknisk

Ålesund: Skipsteknisk AS i Ålesund har lenge hevdet seg blant de største skipskonsulentselskapene i Norge. Ordreboka er fortsatt full for Ålesund-selskapet med 34 ansatte.

Med 14 kontrakter trygt plassert hos rederier og verft, har Skipsteknisk pusterom i et marked som er preget av større usikkerhet enn på lenge. Mens nybygg- og utrustningsverftene for tiden har problemer med lav ordretilgang, permitteringer og et pessimistisk syn på fremtiden, har Skipsteknisk mange jern i ilden. – Fiskerisektoren har alltid vært vår hovedbasis, og er det fortsatt, forteller ansvarlig for fiskeriavdelingen, Inge Bertil Straume. Han redegjør engasjert om alle prosjektene som er på gang, og at det jobbes med en rekke prosjekter som ennå ikke har resultert i kontrakter, men som helt sikkert vil gjøre det. – Dere merker altså ingenting til de vanskelige tidene i fiskerinæringen? – Ikke i flåten. Andrehåndsmarkedet er til tider vanskelig. Akkurat nå er dette markedet tregt. Men vi skal ikke mange månedene tilbake før det var en boom, forteller Straume. Flere bein Skipsteknisk AS har flere bein å stå på. Selv om fiskeflåten tradisjonelt har vært den største kundegruppen, mangler det ikke på prosjekter innen offshoresektoren, og spesialfartøyer. Bjørn-Oscar Kløvning har ansvaret for offshorevirksomheten i selskapet, og kan vise til flere interessante prosjekter som er under realisering. Men mest stolt er de to herrene Straume og Kløvning av forskningsfartøyene de har fått kontraktene på. Både norske «G.O. Sars» og irske «Celtic Explorer» er begge krevende prosjekter. – Prestisjeprosjekter kaller vi dette, sier de, og forteller ivrig om alle spesialarrangementene som må til når ett og samme fartøy både skal være fiskefartøy, letefartøy og laboratorium. «G.O. Sars» skal overleveres Havforskningsinstituttet i desember 2003, mens «Celtic Explorer» skal overleveres irske Marine Institute allerede i januar 2003. «Celtic Explorer» bygges i Nederland, mens «G.O. Sars» bygges i Flekkefjord. Ingen faste verftsforbindelser Hele fem av serien på 14 fartøy skal utrustes ved Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS, mens tre skal utrustes ved Solstrand AS. Men ifølge Bjørn-Oscar Kløvning betyr dette ikke at Skipsteknisk samarbeider tettere med noen verft fremfor andre. – Vi må stå fritt når det gjelder å vurdere hvem som kommer med de beste tilbudene. Da sier det seg selv at vi ikke kan ha spesielle samarbeidsordninger med noen utvalgte, forsikrer han. Kløvning understreker at det likevel vil være verft som er gjengangere. – Tradisjonelt har vi hatt mange nybygg hos Langsten, men som det fremgår av ordremengden vi har plassert nå, er det bare ett prosjekt som har gått til Langsten. At Solstrand og Flekkefjord går igjen på listen, henger selvsagt sammen med at de pristilbudene de har kommet med er akseptert av kundene, sier Kløvning. Han fremhever at den færøyske tråleren «Skalaberg» bygges hos Kimek, et verft som tradisjonelt ikke har vært mest inne i bildet på nybygg designet av Skipsteknisk. – Vi har samarbeid med andre på bestemte prosjekter, blant annet Carstensen i Danmark der de lager layout, og vi lager tegningene, forklarer Kløvning. Han forteller at de også samarbeider med underleverandører når det gjelder tegningspakker, men at det da dreier seg om mindre firma som det allerede er etablert et fast kundeforhold til. – Ved noen anledninger har vi forsøkt å bruke firmaer i lavkostland, men det har ikke vært noen positiv erfaring, sier Kløvning. Han påpeker at noen av Skipsteknisk sine konkurrenter også har bygget opp avdelinger i lavkostland. – Det er ikke noe vi har til hensikt å gjøre, skynder han seg å legge til. Flagges ut Skrogbygging i Norge er en saga blott. Nå gjøres alt av større stålarbeid i lavkostland. Listen over prosjekter fra Skipsteknisk er illustrerende i så måte. Samtlige skrog er bygget i land som Tyrkia, Romania, Ukraina og Polen. Arbeidskostnadene i disse landene ligger på rundt 20% av de norske lønningene, og forklarer hvorfor skrogbygging ikke lenger er en norsk øvelse. Går det slik ekspertisen spår, er det bare et tidsspørsmål før mye av det andre arbeidet som utføres på norske skip også havner i lavkostlandene. Hva som da vil skje med den norske, maritime klyngen skal det ikke så stor fantasi til for å finne ut av. – Frykter dere denne utviklingen? – Ja, i likhet med bransjen for øvrig frykter vi at den maritime klyngen blir svekket av utflaggingen, sier Straume, og legger til at styrken er hele miljøet. Da nytter det ikke at noen deler av den maritime klyngen er godt representert, mens andre deler er radert bort. Når det er sagt, mener både Straume og Kløvning at utviklingen styres av markedsmekanismene, noe hele bransjen må ta innover seg. – Når forskjellene blir ekstremt store mellom å utføre oppdragene i Norge, kontra å gjøre det i et lavkostland, er det lite vi kan gjøre med det, sier Kløvning. Han presiserer at skipskonsulentene ikke kan ta ansvaret for at utviklingen er blitt slik. ? Vi må som de andre aktørene i bransjen følge med i utviklingen, men vi trenger ikke være pådrivere, mener Straume. Kløvning mener at det kan være gode grunner for å snu på flisa og spørre hvor mange fartøyer som kommer fra norske verft. ? Det er ikke få, men vi fokuserer altfor lite på disse, sier han, og refererer til norske verftseiere som uttaler at det ikke hadde vært nok fagarbeidere i landet til å ta alle oppdragene som kommer. – Målet for norsk verftsindustri må være å fortsatt ligge i front når det gjelder spisskompetanse, mener Kløvning. Utenlandske kunder Ni av fjorten fartøy som Skipsteknisk har designet og som er under arbeid har utenlandske rederier som oppdragsgivere. Det betyr at de utenlandske kundene er i flertall. Skipsteknisk leverer design til rundt 15 fartøyer i året i snitt. Hvordan dette vil se ut i årene som kommer vil verken Straume eller Kløvning spå om, men de tror ikke de blir arbeidsledige. – Vi regner med at det kommer ett og annet pelagisk fartøy. Ferskfiskflåten og Nordsjøflåten står ikke foran større utskiftninger. Situasjonen i ferskfiskflåten har vært vanskelig, men vil trolig ta seg noe opp, mener Inge Bertil Straume. Han forteller at Skipsteknisk har mange faste kunder. – Flere av kundene våre har over en del år fått bygget tre?fire nye fartøyer etter våre design, sier Straume stolt. Han mener en av grunnene til at kundene kommer tilbake er at de er fornøyde med jobben Skipsteknisk gjør. – I tillegg tror jeg at noe av grunnen til en høy kundelojalitet er å finne i det faktum at vi jobber langs de lange linjene. Og at vi kan være samtalepartner også i situasjoner når rederne skal ut på markedet for å selge en båt før de kontraherer en ny, forteller Straume. Konsulentene vs. verft – Verftsindustrien har lenge beskyldt konsulentene for å skvise verftene. Ikke bare økonomisk, men også ved å frata seg selv alt ansvar for feil og mangler. Er det noe i denne kritikken? – Nei, dette stemmer ikke. Vi har opp gjennom årene hatt mange prosjekter, men få problemer. Det tyder jo ikke på at det er så konfliktfylt som enkelte hevder, sier Kløvning. – Så det er ikke noe behov for standardkontrakter i bransjen? – Nei, jeg tror dette blir mye for advokatene, men det vil ikke gavne verftsnæringen, mener han. Kløvning og Straume mener de har et åpent forhold til rederne, verftene og underleverandører.

Publisert: 14.02.2003 , 11.35


Siste saker

X