Frode Reppe

Reppe svara Nina

Svaret frå Nina vise at dei ikkje har gode nok argument for å underbygge påstandane sine, seier Frode Reppe i Frøya Arbeidarparti. For framtida etterlyser han betre metodar for korleis ein måler innslaget av oppdrettslaks i elvane.

Kari Johanna Tveit Frode Reppe i Frøya Arbeidarparti er ikkje tilfreds med svara som Nina har gjeve på spørsmåla omkring prosessen rundt teljing av rømd oppdrettslaks i Altaelva i 2010, og offentleggjering av resultata frå desse undersøkingane.

I tillegg lurer han på om Nina valde å gå ut med feile tal fordi dei ønskte å påverke fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i tida før Regjeringa skulle bestemme seg for om produksjonsvolumet for oppdrettsselskapa i Troms og Finnmark skulle aukast med fem prosent.

Eit hjertesukk frå Reppe fredag ettermiddag, er at nokon i framtida må utvikle betre metodar for korleis ein kan måle talet på rømd oppdrettslaks i elvane, og korleis ein kan finne ut om denne laksen har gytesuksess.

 

Les heile svaret frå Reppe nedanfor.

Svar til Nina

Ønsket Nina å presse Fiskeri- og kystministeren?

ALI (Alta Laksefiskeri interessentskap) er ikke oppgitt som en oppdragsgiver i rapporten slik Statkraft Energi og DN er det, og det foreligger derfor ingen bevis for at så er tilfelle. Pr. definisjon hadde ALI dermed ingen rett til å kreve en tidlig rapport fra NINA. Dermed kan Nina ikke si at de var presset av ALI til å lage en foreløpig rapport. Om ALI bidro med 120 000 kr til dette prosjektet, er det betimelig å spørre hvorfor de ikke ble ført opp på listen sammen med Statkraft Energi og DN? Spørsmålet som melder seg er hvorfor Nina hadde det så travelt med å gå til pressen med tall som ikke var kvalitetssikret?

Halvert beregningsgrunnlag

Når Nina mer enn halverer beregningsgrunnlaget for innslaget av rømt oppdrettslaks i sin tidligrapport til ALI, burde dette ha fremkommet både i Altaposten, Dagens Næringsliv og NRK Finnmark. Nina gjør intet forsøk på å fortelle at så mange som 81 fisker er fjernet fra beregningsgrunnlaget i noen av disse mediene. De gjorde heller ikke noe forsøk på å fortelle at de har tatt med 2 oppdrettslakser fra gruppa utenfor beregningsgrunnlaget. Ei heller sier de noe om at de har registrert 5 lakser som oppdrettslaks, uten at skjellprøver er tatt. Dette er ikke mindre enn oppsiktsvekkende, og etter mitt skjønn alvorlig.

13,2 prosent er også feil

Ketil Hindar bekrefter i kraft av sin stilling som sjefsforsker i Nina i Dagens Næringsliv at det er 35 prosent oppdrettslaks i Altaelva (som helhet). Sågar går han lengre enn ingressen i artikkelen, som faktisk sier at 35 prosent er fremkommet fra et grunnlag på fisk over 3 kg. At dette fisket har foregått øverst i elva der oppdrettslaksen samler seg, sies det ingenting om av noen av partene som er intervjuet.  En må kunne forutsette at en sjefsforsker i Nina som kommenterer et skriv fra Nina til ALI, har lest dette skrivet. Når Hindar uttrykker overraskelse i Dagens Næringsliv , kan ikke dette være fordi han fikk vite dette tallet først under møtet i Oslo, men fordi tallet var så høyt. At Nina benekter at de har sagt 35 prosent blir derfor underlig. Hindar kjente til skrivet, og han uttalte seg med som utgangspunkt. Om ikke Hindar hadde kjent til skrivet, har han altså uttalt seg på sviktende grunnlag til pressen i en alvorlig sak. Nina som en seriøs institusjon kan heller aldri fraskrive seg ansvaret for hvordan pressen behandler den informasjonen de måtte få. Om noe blir så alvorlig feil som i dette tilfellet, har de et ansvar i ettertid for å rette opp denne feilen. Det gjorde de aldri, og istedet rapporterte de i årsoversikten til Fiskeridirektoratet 13,2 prosent innslag i hele elva, uten noen pressedekning. Det var kanskje like greit, så lenge forskningen i Altaelva og rapporten derfra viser at dette tallet også var feil. For å vise dette er det greit å ta utgangspunkt i de 158 laksene de fikk i Sautso hvor Nina påsto at det var innblandet 27 oppdrettslakser, noe som forøvrig er  5 for mange. Under rapporten til Fiskeridirektoratet har de prøvefisket lengre nede i elva også, og nå opererer de plutselig med et grunnlagstall på 197. At de blant de sist fiskede 39 laksene ikke fikk en eneste oppdrettslaks, har ikke påvirket konklusjonen om at den prosentvise fordelingen av oppdrettslaks i Sautso fortsatt skulle oppgis for hele elva riktignok med en reduksjon på 0,5 prosen som en konsekvens av at det ble funnet 2 oppdrettslakser av 33 under stamfisket, og at det kun var 3 prosent innslag av oppdrettslaks blant de 318 skjellprøvene fra sportsfiske gjennom hele sesongen i hele elvas lengde.

Dårlig forskningshåndtverk

Når det gjelder rømt oppdrettslaks på smoltstadiet så kan ikke denne skilles fra utsatt fisk i smoltstadiet. Fisken fra Talvik var ikke synlig merket, men 2900 utsatte lakser i 2008 hadde et Pit-merke på12X2 mm innført i buken. Det sier seg selv at dette merket er svært vanskelig å oppdage så lenge man ikke hadde med seg enn skanner i elva. Å uteglemme denne skanneren kunne ha medført at Nina hadde registrert utsatt fisk som oppdrettslaks, og da kan ikke denne forskningen karakteriseres som godt håndtverk. Hensikten med dette merket var nettopp å unngå Carlinmerking av fisk, for slik å redusere dødeligheten på den utsatte fisken. Ellers synes jeg Nina burde nevnt noe om årsaken til at de ikke opplever gjenfangst av PIT-merket fisk i Halselva i Talvik. Årsaken til dette er at fisken aldri kommer seg opp til PIT-skannerne som er montert i elva, grunnet et utstrakt tyvfiske med alle typer redskap. Dette kan dermed ikke brukes som et bevis på at tilbakevandringen så å si var lik null. Om så hadde vært tilfelle, ville dette vært en sensasjon som kunne tjent som et bevis på at rømt smolt enten dør eller aldri kommer tilbake til området der den rømte fra.  Om dette stemmer, er det motstridene all forskning Nina tidligere har gjort på området. At Nina på dette grunnlaget ikke tar med en PIT-skanner i elva er uforståelig. 

Har ikke Imsa-forskningen noen overføringsverdi?

Det er underlig at forskningen Nina har gjort i Imsa ikke kan brukes i andre elver når det gjelder prosentvis feilvandring av utsatt fisk, når de selv bruker forskning fra Imsa i Altaelva når det gjelder mulighetene en oppdrettshann har til å oppnå suskess under gytingen. Dette blir ekstra spesielt, når vi fra før av vet at Alta og Sautsovaldet inneholder noen av de største villaksehannene i verden, en konkurranse oppdrettslaksene under forsøkene i ei meget lita elv som Imsa aldri opplevde. At Nina ikke aksepterer at en 5 kgs oppdrettshann har liten eller ingen gytesuksess i et slikt miljø som Alta og Sautso, er en interessant betraktning som jeg tror institusjonen må være alene om. 

En konklusjon på tvers av observasjoner

Nina sier at drivtelling ikke kan brukes for å registrere rømt oppdrettslaks i ei elv. Selv ikke 8 runder, der alle viser at det nesten ikke fantes oppdrettslaks etter utfiskingen i valdet duger. De mener altså at fisk med avkortede gjellelokk og/eller slitte finner ikke kan karakteriseres som oppdrettslaks så lenge de observeres levende under vann. Når de selv tar med 5 oppdrettslakser i sitt beregningsgrunnlag som det aldri ble tatt skjellprøver av, fremstår dette som et mysterium. Enda mer mystisk blir dette all den tid de i sin rapport trekker den konklusjonen at det sannsynligvis står igjen mye oppdrettslaks i elva etter prøvefiske. Hvilke opplysninger en slik påstand baserere seg på vites ikke, men det må kunne karakteriseres som merkelig at ikke drivtellingene i det minste gir Nina et hint om at så ikke kunne være tilfelle.

5 av 6 oppdrettshunner fanget i Sautso var gjeldfisk

Det ble totalt fanget 7 hunnfisk i Sautso, en informasjon som er svært viktig når en skal bedømme oppdrettslaksens påvirkning på  villaksen gener, så lenge oppdrettshannene har så lav gytesuksess som de har.

Riksrevisjonens rapport

Frøya Arbeiderparti har tidligere offentlig påpekt feil fra forskerhold når det gjelder innslag av rømt oppdrettslaks i elvene. Når vi ser at den nylig fremlagte Riksrevisjonsrapporten legger disse tallene til grunn når den kritiserer oppdrettsnæringa for rømmingstallene, er det med god grunn vi stiller spørsmålstegn ved den delen av rapporten som omhandler rømt oppdrettslaks.

Publisert: 20.04.2012 , 14.38


Siste saker

X