Revolusjon av fisketransporten

En ny og effektiv sjøtransport av laks fra Norge til Kontinentet kan være en realitet om få år. Men det krever omfattende samarbeid, også mellom produsentene, mener prosjektleder Roar Pedersen i Sintef Fiskeri og havbruk. Hurtiggående skip og et nytt logistikksystem er stikkordene.

Av John Roald Pettersen Om få år kan et spesialutviklet hurtiggående skip stå for hovedandelen av ferskfisktransport til Kontinentet. Med støtte fra Norges forskningsråd, og i samarbeid med blant annet oppdrettsnæringen og skipsindustrien, er Sintef i gang med et fireårig prosjekt for å utvikle et sjøverts logistikksystem for sjømat. Prosjektet blir ledet av seniorforsker Roar Pedersen ved Sintef Fiskeri og havbruk AS i Ålesund. ? Det er på høy tid å flytte transporten av fersk fisk fra land til sjø. Belastningen på veinettet er allerede for stor, og både kostnader og trafikkproblemer vil øke i årene framover. Når det gjelder transport til sjøs, er det allerede utviklet teknologi på fartøysiden som kan utnyttes til dette formålet. Utfordringen er å utvikle et logistikksystem som kan fungere, noe som ikke minst krever et utstrakt samarbeid mellom de involverte partene. Dersom man skal få til et slikt system, må for eksempel produsentene ikke konkurrere, men samarbeide om transport. Et viktig mål for prosjektet er nettopp å være en katalysator for økt samarbeid på dette området, sier Roar Pedersen. Spleiselag Prosjektet «Høykapasitet sjøverts logistikksystem for sjømat» har et budsjett på 24 millioner kroner, der forskningsrådet står for 7 millioner og den øvrige satsingen fordeles på de ulike samarbeidspartnerne. Sintef samarbeider foreløpig med Rolls Royce Marine – Nordvestconsult, Vartdal Plastindustri, Det Norske Veritas, shippingselskapene Green Reefers, Ugelstad, Nomadic shipping og Olympic shipping. Samt lakseprodusentene Domstein/Fjord Seafood og SalMar AS. I tillegg har lakseselskap som Pan Fish og Marine Harvest stilt seg positive til tanken. Prosjektperioden er beregnet til 3?4 år. ? Forsøkene med fiskefrakt med katamaran mellom Norge og England på 80-tallet gikk ikke så bra; båtene var rett og slett ikke sjødyktige nok. Men nå har Rolls-Royce Marine og Marintek allerede utviklet et nytt, hurtiggående fraktefartøy der energiforbruket er redusert med 25?30 prosent i forhold til tradisjonelle fartøy. Erfaringer fra denne utviklingen vil bli brukt til å utvikle et middels hurtig fraktefartøy som vi ser for oss kan brukes til vårt formål. Her handler det om et langt, forholdvis smalt skip på kanskje 150 meter, med en fart på rundt 27 knop. Et slikt skip kan frakte minst 2.000 tonn fisk, og kan ta to turer i uka mellom tre-fire havner i Norge og Kontinentet, forteller Pedersen. Nye systemer Skal et slikt transportsystem være liv laget, må det skje omfattende endringer i begge ender av transportkjeden, og det er ikke minst disse forholdene prosjektet skal undersøke nærmere. En utvikling mot færre, men større, lakseslakterier kan for eksempel telle positivt for en sjøveis transport. Men også kostnadseffektive og kvalitetsfremmende teknologiløsninger innen kjøle- og fryseteknologi, laste/lossesystemer og lastebærere skal utredes. På sistnevnte område er vekt et sentralt punkt, og her vil man vurdere samme type lastebærere som i flyfrakt, der sunnmørsbedriften Vartdal Plastindustri har vært sentrale i utviklingen. Mulighetene for returfrakt skal også vurderes. ? I det hele tatt handler dette om å tenke nytt, men innen realistiske rammer. Og det vi snakker om her, er absolutt realistisk. Det forutsetter imidlertid at store aktører tenker sammen, og ikke hver for seg, sier prosjektleder Roar Pedersen.

Publisert: 01.04.2003 , 09.24


Siste saker

X