Havforskningsinstituttet i Bergen. Foto: Havforskningsinstituttet

«Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2017» publisert

- Lakselus og rømt fisk er fremdeles de største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen, konkluderer Havforskningsinstituttet i sin årlige risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

De skriver at det er en klar sammenheng mellom intensivt oppdrett i sjøen og smitte av lakselus på både vill og oppdrettet laksefisk.

– Havforskningsinstituttet bruker både overvåking av mengde lus på vill laksefisk og avanserte modeller som beregner mengde smittsomme lus i ulike områder til å finne ut hvor stort smittepress vill laksefisk utsettes for når det gjelder lus. Disse resultatene gir oss gode svar på hvor lakselus er problem for villfisken, forteller Terje Svåsand som er programleder for Akvakultur og prosjektleder for Risikorapporten i en pressemelding.

– I år øker vi også innsatsen på overvåkingen, slik at tallene fra i år vil bli sikrere og dermed kan rådene våre bli enda bedre, sier han.

De skriver at det fremdeles er sjøørretten som er hardest rammet av lakselus, for denne laksefisken vurderes dødelighet som kan sees i sammenheng med lus å være fra moderat (10-30 % dødelighet) til høy (over 30 % dødelighet) langs store deler av kysten fra Rogaland til Vest-Finnmark.

Instituttet viser til at det i 2016 ble rapportert at 126 000 laks hadde rømt fra norske oppdrettsanlegg.

– Risikoen for at en rømt laks overlever fram til kjønnsmodning og vandrer opp i elv er høyest hvis fisken rømmer som smolt eller det samme året den blir kjønnsmoden. Risikoen er lav for høstsmolt som rømmer og umoden laks som ikke blir kjønnsmoden før tidligst neste år.

– I rapporten Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2016 som nylig ble publisert, kommer det fram at det er moderat til lite rømt fisk i de fleste elvene, men samtidig er det noen flere elver med høy andel rømt fisk i forhold til tidligere år, sier Svåsand.

Økt dødelighet

Havforskningen skriver også at selv om dødeligheten i de fleste oppdrettsmerder er lav, regnes risikoen for forhøyet dødelighet som høy i årets risikorapport.

– Dette kommer av at over 20 % av merdene har rapportert mer enn 19 % dødelighet etter 15 måneder med produksjon i sjø. De siste to årene har det vært klart bedre overlevelse de første månedene etter utsett i sjøen, men forskerne ser dessverre tydelig førhøyet dødelighet på stor laks de siste månedene av produksjonen.

Dette tror de skyldes mer stress og skader i forbindelse med behandling mot lakselus.

– Økende problemer med lus som er resistent mot lusemidler, har gjort at mange har tatt i bruk ikke-medikamentelle avlusningsmetoder i form av mekaniske systemer som spyling, børsting og avlusing i oppvarmet vann.

– Ved å sammenstille tall for dødelighet med tidspunkt for avlusing, ser vi tydelig at avlusing øker dødeligheten, sier Svåsand.

Triploid kan ha høyere dødelighet

Triploid laks er steril og kan derfor ikke spre genene sine om den rømmer. De siste årene har flere kommersielle aktører testet ut slik fisk i merdene, og for Havforskningsinstituttet har det vært viktig å undersøke hvordan denne fisken klarer seg.

– Resultatene viser at den triploide fisken kan klare seg godt, men at den har utfordringer knyttet til både sykdom og miljømestring som må løses.

– Tilgjengelige data fra kommersielt oppdrett av triploid laks tyder på at den har høyere dødelighet enn vanlig (diploid) laks på samme anlegg. Risikoen ser ut til å være størst hos triploid fisk som blir satt ut i sjøen sent på høsten, sier Svåsand.

Nye metoder utfordrer fiskevelferden

Det påpekes også at lukkede anlegg og nedsenkede merder både med og uten overflatetilgang fortsatt er på utprøvingsstadiet.

– Bruk av slike metoder forutsetter strenge krav om tett oppfølging av både fisk og vannkvalitet, og sikkerhetsprosedyrer utover det som kreves i konvensjonelt oppdrett av laks, sier Svåsand.

De viser til at mange bruker rensefisk til avlusing.

– Det har liten velferdsrisiko for laksen, men rensefisken har både høy dødelighet i merdene og høy risiko for dårlig fiskevelferd.

De påpekes også at ved siden av oppdrettet rognkjeks blir det meste av leppefisken blir fangstet langs kysten og en del også importert fra Sverige.

– Å flytte fisk over store geografiske avstander åpner for at lokale bestander kan bli genetisk påvirket dersom den importerte fisken klarer å rømme, og det er også sjanse for at sykdom flyttes fra ett område til et annet, sier Svåsand.

Publisert: 09.05.2017 , 09.34


Siste saker

X