Riving av not ? er det not eller røkter som svikter?

Introduksjon Rømming av fisk fra oppdrettsanlegg har de senere år fått økt oppmerksomhet, både blant oppdrettere og fra samfunnet forøvrig. Det er en økende forståelse blant aktørene i havbruksnæringa for at man må ta denne utfordringa på alvor. Sintef Fiskeri og havbruk fokuserer blant annet på oppdrettsnota i det pågående FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)-finansierte prosjektet «Nye rømmingssikre merdkonsept». I prosjektet har Sintef hatt nær kontakt med utvalgte aktører i havbruksnæringa for å klarlegge problemet med rømming på grunn av svikt i nota. En stor andel av den rømte fisken er et resultat av riving av not, som følge av heving eller annen håndtering av nota. Det vil si operasjoner som i stor grad involverer mennesker. Røkteren har følgelig et stort ansvar med dagens løsninger. En svak konstruksjon kan kanskje forsvares med at hvis nota blir behandlet riktig så holder den, men er det riktig å legge et så stort ansvar på røkterne? Innen de fleste bransjer arbeides det ut fra en filosofi om at både faren for og konsekvensene av menneskelige feil må reduseres, fordi vi alle vet at det er menneskelig å feile. Kan en evne å skape en lignende trend innen havbruksbransjen? Skal vi akseptere at konsekvensene av menneskelige feil er så store? I en artikkelserie ønsker vi å presentere resultater fra prosjektet og bidra til havbruksnæringas eget arbeid med å komme rømminga til livs. I første artikkel reiser vi spørsmålet, om det er akseptabelt at menneskelig svikt under operasjon av nota skal kunne føre til omfattende rømminger. I tillegg vil vi legge fram noen betraktninger rundt not som konstruksjon.

Av Heidi Moe, Mats Heide og Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk og Tor Arne Johansen, Dåfjord Laks. Heidi.Moe@SINTEF.no Dagens nøter er i all hovedsak produsert av flaggorientert notlin av nylon (polyamid) og tau av polypropylen. Det har vært en begrenset utvikling innen konstruksjon av oppdrettsnøter de siste årene. Samtidig har hjelpeutstyr for operasjon av not blitt mer og mer vanlig (kraner, nokker, vinsjer og lignende). Det er flere indikasjoner på at dette, kombinert med økt tidspress og mindre personell under operasjon av not, er en svært viktig årsak til det omfanget rømmingsproblematikken har i dag. Notkonstruksjonen er generelt lite tilpasset håndtering med maskinell kraft, som kan påføre nota større belastninger enn den tåler. En not er vanligvis bygd opp som vist i figur 1. Styrken til nota ligger i et skjelett av tau bestående av hovedtau, topptau, sidetau, bunntau og krysstau. Alle belastningene skal tas opp i dette skjelettet. Nota skal være hengt opp i hovedtauet og lodd skal være festet i sidetauene. Notlinet er sydd fast i tauene og har som eneste oppgave å holde fisken innesperret i nota. Når nota står uforstyrret i sjøen er det sjelden at den skades slik at fisk kan rømme. Store skader på nota oppstår som regel ved håndtering. Utfordringen blir da: Hvordan skal man utforme nota slik at den tåler mer og hardere håndtering før den revner? Kritiske faktorer Hva er så grunnen til at nota revner, slik at fisken kan rømme? Det er et sammensatt problem med flere kritiske faktorer. Spesielt aktuelt er: ? Begroing: Begroing må fjernes før nota er tungt begrodd. Det betyr at man til enhver tid må ha oversikt over mengde og type begroing på nøtene. Begroing øker belastningen på nota og faren for at nota skal revne ved heving. ? Montering: Det er viktig at anlegget er montert slik at nota ikke blir utsatt for gnag. Gnag mot notlin og tau reduserer styrken til nota. Spesielt kritisk er lodd som ikke har god nok avstand til nota slik at de kommer i kontakt med notlinet i bunnen. Nedloddingssystemet må også være enkelt å koble til og fra nota, slik at nota ikke blir påført for store krefter når den håndteres. ? Vedlikehold: En gammel not kan ha lokale svekkelser i notlinet som ikke blir oppdaget ved standard strekktesting av nota. Dette kan være starten til en revne. Dårlig bøting av nota gir belastninger i notlinet, noe som kan resultere i en større skade enn den man har reparert. ? Notkonstruksjon: Utilstrekkelig notdesign og dimensjoner på tau og notlin kan bety at nota ikke tåler de belastningene den utsettes for. Det er viktig at nota er tilpasset flyteren og metodene for håndtering som benyttes på anlegget. ? Produksjon: Notprodusentene må sørge for at nye nøter er av jevn og god kvalitet. Nota må produseres slik at notlinet er uten belastninger når nota står i sjøen og at det ikke bukter seg eller danner lommer. Dersom notprodusenten får til et langsiktig samarbeid med oppdretterne, vil produsenten kunne legge opp til en jevnere produksjon gjennom året. Dette vil kunne øke den generelle kvaliteten på nøtene. Samtidig vil oppdretteren kunne få nøter som er bedre tilpasset deres arbeidsmetoder, noe som reduserer risikoen for feil behandling av nota. ? Personell. Enten nota håndteres manuelt eller maskinelt er de menneskelige vurderinger sentrale. Spesielt kritisk i så måte er i hvilken grad personellet har oversikt over hvordan nota er konstruert og forståelse for hvordan den skal behandles. Det gjelder spesielt hvilke tau man skal («JA-tau») eller ikke skal («FY-tau») heve nota etter, og med hvor stor kraft og hastighet det kan gjøres. Det er viktig å ha tilstrekkelig bemanning for å sikre forsvarlig håndtering. Heving av not Heving av not skjer regelmessig på oppdrettsanlegg. Det er flere måter å heve en not på, som gir forskjellig belastning av nota. Det er viktig å være klar over at styrken til nota ligger i tauene og at all håndtering av nota derfor bør foregå via tau. Ved å være bevisst på noen enkle forhold, kan risiko for skader reduseres: ? Vær sikker på at nota heves etter de riktige tauene, det vil si sidetau/loddtau som fortsetter som krysstau i bunnen (såkalte JA-tau, se figur 1 og figur 2). Sørg for at belastninger fra lodd er fjernet før heving. ? Nota skal ikke heves etter notlinet. ? Ikke dra i tauet med for mye kraft eller for stor hastighet. Jo større hastighet man drar med, jo større blir vannmotstanden og dermed belastningene i nota. Dette er spesielt viktig å være bevisst på når man hever nota ved hjelp av kran og når nota er begrodd. ? Bruk alle egnede tau og hev nota litt om gangen. Gå flere runder rundt nota. ? Selv om nota tåler tøff behandling en gang, er det ikke sikkert det går like bra neste gang. Tøff håndtering reduserer styrken og dermed levetiden til nota. Tips en venn om denne saken

Publisert: 07.11.2003 , 13.56


Siste saker

X