Yngve Svarte

Rotenonbehandler vassdragene i Vefsna

I disse dager rotenonbehandles vassdragene i Vefsna i Nordland. Nå håper Direktoratet for naturforvaltning at de klarer å kvitte seg med lakseparasitten Gyrodactylus salaris en gang for alle.

Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Vefsna-regionen i 1978. Bekjempelsen av parasitten i vassdragene ble startet opp i 2011 og fortsetter nå i august og oktober. Lykkes den, markerer vi slutten på et over 30 år langt gyro-mareritt i Nordland, skriver Direktoratet for naturforvaltning i en pressemelding.

Vefsna-regionen består av ti vassdrag, ett stort (Vefsnavassdraget) og ni mindre (Fusta, Drevja, Hundåla, Dagsvikelva, Nylandselva, Ranelva, Leirelva, Halsan og Hestdalselva). Vefsna er Nordlands største vassdrag.

I 1978 ble lakseparasitten G. salaris oppdaget i Vefsna-regionen for første gang. Parasitten angriper ungfiskens slim- og hudlag. Ved et vanlig smitteforløp vil en laksebestand være utryddet få år etter infeksjon. G. salaris har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.

Bestanden i Vefsna regnes som tapt i naturen, men er bevart i genbank. De tidligere infiserte elvene i Nordland i Rana-regionen samt Beiarelva og Lakselva er alle friskmeldt etter vellykkede rotenonbehandlinger.

– Milepæl

– Vi har nådd en milepæl i gyrobekjempelsen når vi i løpet av høsten har rotenonbehandlet vassdragene i Vefsn inkludert innsjøene i Fustavassdraget. Da er lakseparasitten forhåpentligvis utryddet fra Nordland for godt, og vi har tatt et sjumilssteg også nasjonalt, uttaler Yngve Svarte, avdelingsdirektør i DN i en pressemelding.

I forbindelse med utredningsundersøkelser før den planlagte utryddelsesaksjonen i Vefsna ble det høsten 2009 funnet G. salaris på røye i Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn. Funnet medførte at den planlagte rotenonbehandlingen av regionen i 2010 ble utsatt med ett år, og at de infiserte vatna ble inkludert i området som nå skal behandles.

Etter en omfattende planlegging skal vatna behandles i forkant av høstomrøringen i oktober i år. På dette tidspunktet skjer det en naturlig omrøring i hele vannsøylen slik at rotenonet sprer seg optimalt.

Andre gangs behandling

Alle kjemiske aksjoner mot lakseparasitten gjennomføres nå to påfølgende år. Etter at Vefsna og de andre elvene i indre del av Vefsnfjorden ble behandlet i fjor skal nå andre gangs behandling utføres. Behandlingsplanen er stort sett som i 2011.

Bevaringsarbeid for berørte fiskearter og elvemusling

Det gjøres ifølge Direktoratet for naturforvaltning et omfattende bevaringsarbeid på arter som berøres negativt av utryddelsesaksjoner.

Det er i flere år fanget og flyttet opp sjøørret forbi de stengte fisketrappene i Vefsna og Drevja for at den skal formere seg og danne en «naturlig genbank» ovenfor de områdene som behandles med rotenon. I Fusta er det plantet rogn ovenfor behandlingsområdet. For å være sikker på at ikke laks eller individer av G. salaris slippes opp blir fisken artstestet og desinfisert før den flyttes.

I Leirelvvassdraget i Leirfjord (Storvatnet), som har en av de beste sjørøyebestandene i Nordland, flyttes også sjørøye opp etter de samme prosedyrer.

De opprinnelige laksebestandene i Vefsnavassdragene er bevart i genbanken på Bjerka i Hemnes kommune. Settefisk og rogn derfra skal settes ut etter behandling. Stamfisk av ørret og røye fra innsjøene i Fustavassdraget er også fanget inn for senere reetablering. Målet er at alle fiskebestandene er gjenoppbygd når vassdragene friskmeldes.

I Fustavassdraget gjøres det nå omfattende tiltak for å bevare elvemusling under den kommende bekjempelsesaksjonen. Muslingene tåler å bli utsatt for kortvarig rotenonbehandling. Det er imidlertid usikkert om muslingene vil tåle påvirkning av rotenon over en lengre periode. Det legges derfor blant annet opp til å flytte muslingene bort fra utløpselva i god tid før behandlingen.

Videre informasjon

Fylkesmannen leder styringsgruppa for bekjempelse av G. salaris i Nordland, og er tiltakshaver for bekjempelsesaksjonen. Tillatelsen til bekjempelsesaksjonen ble gitt av Miljøverndepartementet og Mattilsynet, som har ansvaret for forebygging og bekjempelse av fiskesjukdommer etter dyrevelferdsloven, i 2011. Veterinærinstituttet (VI) i Trondheim står for det meste av den praktiske planleggingen og leder selve gjennomføringen av behandlingen.

Publisert: 16.08.2012 , 06.59


Siste saker

X