Salg av BioMar kan gi nederlandsk fôrdominans

Det nederlandske fôrselskapet Provimi blir mest sannsynlig ny eier av fiskefôrprodusenten BioMar, i dag 62 prosent eid av Norsk Hydro gjennom det danske selskapet Treka. Dermed kan nederlandske interesser få enda sterkere fotfeste i det norske havbruksmiljøet, etter at Norsk Hydro lot Hydro Seafood gå til nederlandske Nutreco.

Provimi er en aggressiv og ekspansiv gigant i den internasjonale fôrbransjen, med 95 produksjonssentre i 28 land. Størsteparten av et salg på 1,5 milliarder euro i 2001 utgjorde produkter for landbrukssektoren, hvor Provimi har sju prosent av det globale markedet. Provimi har imidlertid fire datterselskap som produserer ulike typer fiskefôr: Dana Feed i Danmark, Alitec i Chile, Sofrada i Frankrike og Provimi Hellas. De siste par årene har Provimi overtatt et tyvetalls produksjonsselskap over hele verden, og tre av dem er produsenter av fiskefôr. Multinasjonalt Provimi er et storforetak med over 7.000 ansatte og en mangeartet virksomhet, men bak Provimi står den franskeide giganten Eridania Beghin-Say. Dette multinasjonale konsernet er en av de større globale produsentene av sukker, stivelse og vegetabilske oljer, blant annet til bruk som matolje, foruten produksjon av fôr til dyr og fisk. Fôrproduksjonen skjer i sin helhet innenfor Provimi, slik at det nederlandskbaserte selskapet fungerer både som en divisjon innenfor hovedkonsernet og som en overbygning for produsenter og leverandører av fôr, spesialisert og rettet mot ulike markeder. Fiskeoppdrettsbransjen er blitt spesielt interessant for Provimi, på grunn av at den representerer et fôrmarked med minst 10 prosent årlig vekst. Provimi har så langt valgt å konsentrere sin produksjon av fiskefôr til mer spesialiserte markeder, som åleoppdrettere og produsenter av laksesmolt, foruten å lage fôr til marine arter som seabass, seabream, piggvar, kveite og torsk. Konsernet har ikke vært noen stor produsent av fôr til laksnæringen, før det chilenske datterselskapet Alitec i november i fjor åpnet en ny fôrfabrikk med årlig produksjonskapasitet på 75.000 tonn i Pargua i Chile. Det var et klart signal om at Provimi er på full fart inn i denne volumsektoren, hvor Nutreco har førsteplassen. Fra før har Alitec et produksjonsanlegg med 60.000 tonns kapasitet, og leveransene går først og fremst til lakseprodusenter i Chile. Provimi-eide Dana Feed med produksjonsanlegg i Horsens, spiller en betydelig rolle i det danske markedet for fiskefôr. Bedriften utmerker seg også ved å ha et ganske stort produktprogram, spesielt for hvitfisk. Fiskefôr ekspansiv sektor Det er definitivt mer penger å tjene på fiskefôr enn på de tradisjonelle fôrproduktene til landbruket, der konkurransen er hard og markedet relativt stabilt. Provimi har også sagt fra om at fiskefôr er blinket ut som et vekstområde, sammen med fôr til kjæledyr, fordi selskapet ønsker å bli mindre avhengig av det tradisjonelle dyrefôrmarkedet. Norsk Fiskeoppdrett vet med sikkerhet at Provimi lenge har hatt salgsprospektet for BioMar til gjennomgang og vurdering, og folk i ledelsen hos Norsk Hydro betrakter Provimi som den mest aktuelle kjøperen. Ingen ønsker imidlertid å si noe om utsiktene for salg, eller bekrefte Provimis interesse, ettersom slike uttalelser ville være helt i strid med børsreglene. Hvis Nutreco skulle kjøpe BioMar, vil den nederlandske storprodusenten kunne få problemer med ulike konkurransemyndigheter. På samme vis som da Nutreco i mars 2000 kjøpte hele Hydro Seafood for 3,8 milliarder kroner. Overtakelsen av Hydro Seafoods anlegg i Skottland og på Shetland ble ikke akseptert av det britiske handels- og industridepartementet, fordi Nutreco i så tilfelle ville bli for dominerende innenfor britisk fiskeoppdrett. Denne saken endte med at anleggene forble i norsk eie, ved at Lerøy Seafood Group og SalMar delte den britiske virksomheten seg imellom. Britiske konkurransemyndigheters opptreden skapte i tillegg en slags «Look to Britain»-stemning i visse kretser. Daværende leder i Stortingets næringskomite, Morten Lund (Sp), sa under en debatt i nasjonalforsamlingen at han syntes det var sterkt beklagelig at ikke Norge gjorde som England og nektet salget av Hydro Seafood. Norge en bananrepublikk? – Det vil være norgeshistoriens største økonomiske tabbe dersom vi nå ikke får på plass et regelverk som hindrer utflagging av de beste oppdrettsmulighetene. Norge har blitt et rikt land fordi vi ikke har oppført oss som bananrepublikkene, sa Lund. Nutreco ble Norges største fiskeoppdretter etter at selskapet med ett slag overtok 13 prosent av alle norske oppdrettskonsesesjoner, og gjennom datterselskapet Skretting har Nutreco 32-33 prosent av det norske markedet for fiskefôr. Etter et oppkjøp av BioMar kunne Nutreco bli svært dominerende, med opptil 60 prosent av fôrmarkedet, mens Ewos skulle slåss om resten. En fusjon av Ewos og BioMar, etter at NorAqua og Ewos ble ett for snart tre år siden, ville skape en fôrgigant som tok to tredjedeler av det norske markedet. Hvis Nutreco eller Ewos skulle melde seg som kjøper av BioMar, og bare to aktører ble gjenværende på fôrmarkedet i Norge, vil konkurransen stå i fare for å bli betydelig svekket. Konkurransetilsynet i Norge er fullt oppmerksom på at en slik situasjon kan inntre, forteller informasjonsrådgiver Hanne Sterten. Hun bekrefter også overfor Norsk Fiskeoppdrett at dersom ett av de to selskapene er aktuelle som kjøpere av BioMar, vil Konkurransetilsynet gå inn i saken. Sterten vil imidlertid ikke foreskrive hva som kan bli resultatet av en slik vurdering. De norske konkurransereglene setter ingen klare tålegrenser for hvor dominerende ulike aktører kan bli innenfor ett og samme bransjeområde. Når Konkurransetilsynet går inn med tiltak, skjer det alltid etter vurderinger av forholdene i den enkelte bransje. Et klart argument for inngrep fra Konkurransetilsynet, er at fiskeoppdrett er blitt en svært viktig eksportnæring for det norske samfunnet. Konkurranse på pris, produktutvikling og fôrkvalitet er en viktig forutsetning for en effektiv og konkurransedyktig oppdrettssektor. BioMar er blitt en mer attraktiv oppkjøpskandidat etter at selskapet har begynt å vise stadig bedre resultater, kombinert med at det spiser nye markedsandeler i ulike områder av verden. Chile er unntaket, men alle fôrleverandører klager over situasjonen i det sør-amerikanske landet. Her er det fortsatt vanskelig på grunn av lave laksepriser, hard konkurranse fôrleverandørene imellom, og et fall i forbruket av fôr på 15 prosent i løpet av fjoråret. Salg innen utgangen av året Siden januar i fjor har det vært en kjent sak at BioMar er til salgs. Selv om fôrprodusenten gjør det godt for tida, passer ikke selskapet inn i Norsk Hydros framtidige kjernevirksomhet, som skal være olje- og gassaktiviteten, metallproduksjon og gjødning. Norsk Hydro har et stadig smalere fokus for sine aktiviteter, og har satt seg som mål at BioMar skal være solgt innen utløpet av 2003, sammen med en god del annen virksomhet. Det bekrefter konserndirektør John O. Ottestad i Hydro. Den norske industrigiganten pleier å vise handlekraft for å virkeliggjøre slike intensjoner, og er i full sving med å nøste opp og selge ut hele den selskapsstrukturen som BioMar har vært en del av. Inntil oktober i fjor utgjorde BioMar en del av danske KFK (tidligere Korn- og Foderstof Kompagniet), som primært var innrettet på omsetning av gjødsel, korn og dyrefôr. Gjødselsalg har spilt en stadig mindre rolle for KFK, og Norsk Hydro trengte ikke lenger KFK som distribusjonskanal for gjødning. Derfor ble hele den danske landbruksaktiviteten i KFK og all utenlandsk handels- og transportvirksomhet solgt i oktober i fjor til et konsortium bestående av åtte danske industriselskap med interesser i landbrukssektoren. Rett etterpå ble også et svensk datterselskap med produksjon og salg avhendet. Av den opprinnelige strukturen i KFK gjenstår kun BioMar og selskapet EcoNordic. Det er Danmarks største leverandør av biobrensel, en virksomhet som ikke har noen relasjoner til produksjon av fiskefôr. EcoNordic blir også bare en mygg i forhold til BioMar. Mens EcoNordic i 2001 hadde en omsetning på 150 millioner danske kroner, nådde BioMars omsetning samme år 1,9 milliarder danske kroner. Fôrsalget til BioMar er også klart økende, og alt etter de ni første månedene av fjoråret hadde selskapet nådd 2001-omsetningen. Med andre ord vokste fôrsalget i fjor med over 30 prosent, og det er et sterkt resultat for ett enkelt år . Norge er hovedmarkedet Her i landet har BioMar økt sin markedsandel, og ifølge adm. dir. Svein Arne Abelsen i BioMar Norge leverte selskapet i fjor rundt 23 prosent av alt fôr til norsk oppdrettsnæring. Per i dag skal markedsandelen være oppe i 24 prosent, og det er meget bra, tatt i betraktning at BioMar ett år tidligere bare hadde rundt 20 prosent av markedet. Denne utviklingen viser også at selskapet slett ikke har tapt på å være den eneste fôrprodusenten som ikke er integrert i et konsern med egen oppdrettsvirksomhet, slik tilfellet er med Ewos og Skretting. Oppdrettere som står utenfor disse konstellasjonene, frykter også en situasjon der Ewos og Skretting skulle dele det norske markedet seg imellom, fordi det ville innebære svekket konkurranse om fôrkundene. Selv om BioMar er blitt lillebroren i det norske fôrmarkedet, er de norske kundene overmåte viktige for selskapet. I fjor regnet BioMar med å omsette for 1,3 milliarder kroner i Norge. Det er i seg selv en markert økning fra knappe 900 millioner kroner året før. Omsetningsveksten innebærer også at BioMar i fjor fortsatt hadde omtrent halvparten av sitt fôrsalg i Norge, men fra dette året vil salget i andre land etter alt å dømme gå fra den norske omsetningen. Tross alt vokste BioMars totalmarked med over 30 prosent i fjor. Selskapet har nå to fabrikker i Norge, to i Chile, og en i landene Frankrike, Skottland, Danmark og Hellas. Selskapet har også rukket å bli verdens tredje største fiskefôrprodusent, og har fra 12 til over 20 prosent av det globale markedet for sine hovedprodukter. BioMar vil satse i Kina Alt før Norsk Hydro solgte ut mesteparten av KFK-strukturen, ble BioMar hos den danske ledelsen betraktet som en liten gullgås. Utviklingssjef Hans Martin Brøndum ved BioMars hovedkontor i Danmark har i ulike sammenhenger framhevet selskapets store vekstpotensial. Han mener bestemt at produksjonen av oppdrettet fisk bare vil fortsette å stige, ikke minst i takt med at levestandarden stiger i mange land i Øst-Asia, en del av verden hvor sjømat er langt mer verdsatt enn for eksempel kjøtt. Derfor har medarbeidere i BioMar brukt en del tid på å utforske oppdretts- og fôrmarkedet i Kina. – Markedet der borte er meget, meget interessant. I takt med at levestandarden stiger, blir kineserne stadig mer interesserte i å kjøpe fiskefôr av høy kvalitet. I løpet av fem år er det sannsynlig at markedet er så modent at vi kan etablere fabrikker i Kina, sier Brøndum til avisen Jyllands-Posten. Biomar-ledelsen er optimister i forhold til den pressede situasjonen for oppdrettsbransjen i Chile, og forventer at det sør-amerikanske markedet skal bedre seg i løpet av dette året. I det norske markedet hadde BioMar bra inntjening i fjor, trass i at kundene slet med knappe marginer og dels fikk finansielle pustevansker. BioMar-ledelsen i Danmark forventer etter fjoråret å få et høyst komfortabelt resultat. Det viste seg også etter ni måneders drift i 2002 at BioMar oppnådde et driftsresultat før finansielle poster og skatt på 165 millioner danske kroner, mer enn en fordobling fra samme periode året før. Driftsmarginen i de tre første kvartalene hadde økt fra 5,5 prosent til 8,7 prosent, først og fremst som en følge av god kapasitetsutnyttelse. Et løp fra Treka til «Null-ka» BioMar utgjør i dag minst 90 prosent av selskapskonstruksjonen Treka som ble dannet etter Hydros utsalg av de øvrige virksomhetene i tradisjonsrike KFK, stiftet i 1896. Navnet på restvirksomheten blir oppfattet som intetsigende, og den nye betegnelsen skapte en del munterhet da Treka i september i fjor skulle presenteres for danske media. Selskapet skal kort og godt avvikle seg selv, og folk i ledelsen moret seg med det faktum at Treka fra starten fikk tre industrielle bein å stå på. I fortsettelsen så de for seg et «To-ka», et «En-ka» og et «Null-ka», i takt med utsalget av de ulike divisjonene. I dag, etter utsalg av Svenska Foder, er Treka redusert til et «To-Ka», og i løpet av året skal det altså ha kommet ut i null. Når dansker havner i slike situasjoner, pleier de alltid å minne om at den som går sist, må huske å slukke lyset. Danske næringslivsobservatører spør seg i disse tider om avviklingsprosessen er blitt forsinket av at den nytilsatte toppsjefen i KFK, og så Treka, Jan Stranges, plutselig tok sin hatt og gikk på dagen. 42-årige Stranges ble tilsatt i mars i fjor med egen programerklæring om at KFK-aksjen kunne dobles på fem år. Mannen ble hentet hjem fra en kometkarriere innen kjemisk og bioteknologisk virksomhet i Frankrike, og mange synes det er underlig hvis Norsk Hydro kun hadde tenkt å bruke ham til å lede prosessen rundt utsalget av BioMar og de andre aktivitetene. Først i desember hadde Stranges veldig raskt ryddet og forlatt kontoret, og hendelsen ble oppfattet som om Norsk Hydro hadde gitt ham sparken. Det er aldri blitt bekreftet, men Stranges har i ettertid sagt at verken han eller Treka ville være tjent med at han fortsatte. – Jeg ville blitt redusert til en visevert. Den ledelsen som nå behøves på konsernplan, blir mye konsentrert omkring finansielle og juridiske oppgaver. Det er ikke min spisskompetanse, uttalte Jan Stranges til avisen Jyllands-Posten. Verdi på to milliarder Treka er notert på Københavns Fondsbørs. Aksjer omsettes i svært liten grad, ettersom dette selskapet nesten bare har en fortid, og kun kort tid igjen å leve. Dagens aksjekurs på rundt 160 kroner gir Treka en markedsverdi på 1,94 milliarder danske kroner, og BioMar står for det aller, aller meste av verdiene. Markedsvurderingen av Treka forteller en god del om hva BioMars kjøper må påregne å betale for fôrselskapet. Som et apropos kan nevnes at Statkorn Holding betalte 1,8 milliarder kroner for Ewos da fôrprodusenten i mars 2000 ble kjøpt fra det danske selskapet Danisco og fusjonert med NorAqua. Den gang var Ewos og Biomar ikke så ulike i størrelse på hjemmebane, men Ewos hadde større utenlandsvirksomhet, og var alt verdens tredje største fiskefôrprodusent. Siden da har BioMar bygd seg mer opp i utlandet, og har fått noe av de samme dimensjonene. Veksten har gått raskt fra 1987 da BioMar var etablert med sin første fabrikk på Myre i Vesterålen, igangsatt på grunnlag av et 50-50 samarbeid mellom Norsk Hydro og den lokale bedriften Myregruppen. Dette fiskeriselskapet, som adm. dir. Svein Arne Abelsen opprinnelig kommer fra, hadde ingen mulighet til å slå følge med Norsk Hydro på investeringssida. Dermed ble BioMar snart overlatt til Norsk Hydro, som innlemmet selskapet i danske KFK, hvor Hydro hadde vært dominerende eier siden 1975.

Publisert: 11.02.2003 , 14.10


Siste saker

X