Sivert Grøntvedt til minne

En stor mann har gått bort. En pionér av de sjeldne, én som mange er stor takk skyldig. Langs hele kysten ligger minnesmerker etter hans nytenking, langs hele kysten ligger bedrifter som neppe ville ha sett dagens lys, uten Grøntvedts innsats.

Sivert Grøntvedt var én av de som la grunnlaget for norsk havbruksnæring. Historien om norsk oppdrettsnærings begynnelse og vekst er for mange nærmest synonym med Sivert Grøntvedt. Ikke han alene, men for mange var det han som i mange henseende sto for starten på det som siden skulle bli en av Norges viktigste næringer. Ved sin framsynthet og oppfinnsomhet gjennomførte han banebrytende arbeid for mer enn 30 år siden. Han hadde et stort ønske om å skape verdier i hjemkommunen Hitra, og han var nytenkende nok til å lykkes. Som fiskeskipper i ringnotflåten var han godt vant med sjøen og så tidlig potensialet i det å ha laks og ørret som husdyr. Allerede i 1969 begynte han og broren Ove med regnbueørret i kummer på land. Laksesmolt hentet de fra et settefiskanlegg i Gaula og satte ut i sjøen i 1970. Som fisker var han vant med å ha levende fisk i not, og dette utviklet han videre. I norsk havbruksnæring har han gitt navn til et begrep ? Grøntvedt-merda. Den var åttekantet, og den representerte en teknologisk nyvinning da den kom. Denne merdteknologien, som gjorde det mulig å fôre fisk i sjø, revolusjonerte norsk havbruksnæring på samme måte som fiksevaksinen gjorde det 15-20 år etter. Grøntvedt var riktignok ikke alene i dette arbeidet. Langs kysten var det en rekke pionerer med på å skrive Norge inn i verdenshistorien som foregangsland innen oppdrett av laks og ørret. Men det er arbeidet til Sivert Grøntvedt som for alltid vil stå skrevet inn i historiebøkene. Sivert var en pionér på så mange fronter. Innen praktisk oppdrett, både som settefiskprodusent og som sjøoppdretter var han en foregangsmann, men også på det næringspolitiske området ruvet han. Han var med på å stifte Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) i 1970, og var også formann i foreningen i årene 1976 til 1978. Logoen til gamle NFF var da også nettopp Grøntvedt-merda. Det var historie som ble skrevet. Skulle den nye næringen ligge under landbruk eller fiskeri? Skulle man ha en oppdrettsnæring som attåtnæring eller som en selvstendig næring? Skulle næringen reguleres av råfiskloven eller ikke? Sivert hadde klare standpunkt og var en betydelig aktør som la grunnlaget for de rette valg slik at næringen kunne utvikle seg til det den er i dag. Selv om han var levende opptatt av selve produksjonen, var han også en pådriver for markedsføringstiltak og for styrking av salgs- og markedsarbeidet. For de som sto han nær var det ikke overraskende at nettopp han var én av arkitektene bak dannelsen av Fiskeoppdretternes Salgslag AL i 1978 og at han bekledde posisjonen som styreformann i salgslaget i 11 av lagets 13-årige historie. Som en av de første i næringen, ble han tildelt Kongens Fortjenestemedalje i gull i 1988 for sin innsats gjennom mange år. Han ble utnevnt til æresmedlem i Norske Fiskeoppdretteres Forening i 1989. Også i de siste årene var han visjonær og nytenkende. Inntil det siste var han en av drivkreftene til å få etablert Norsk Havbruksmuseum, Ægir, på Hitra. Han var en engasjert pådriver med stort ønske om at nettopp Hitra skulle huse det nasjonale senteret for havbruk. Han fikk aldri oppleve å se Ægir ferdig, men han fikk oppleve stor velvilje for planene både fra lokalt, fylkeskommunalt og nasjonalt hold. Vi håper inderlig at Siverts kongstanke krones med hell selv uten at han kan delta. Det vil være et solid monument over det spennende eventyret han var med og grunnla. Vi er deg stor takk skyldig, Sivert. Vi lyser fred over ditt minne. Lisbeth Berg-Hansen Styreleder i FHL havbruk (tidligere Norske Fiskeoppdretteres Forening)

Publisert: 11.02.2003 , 07.00


Siste saker

X