? Sjøbunnen er normal

? Sjøbunnen i Bremangerpollen i Sogn og Fjordane ser helt normal ut, sier Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet. Han har nylig undersøkt områdene i samarbeid med Fiskeridirektoratet.

Forvaltningen har denne våren fått sterk kritikk fra både lokalbefolkningen i Bremanger og miljøforkjemper Kurt Oddekalv for at det tillates taretråling i området. Befolkningen mener trålerne herjer sjøbunnen, og peker blant annet på at store mengder løs tare driver på land. Oddekalv hevder at bunnen i Bremangerpollen minner om en ørken. Jan Helge Fosså ved Senter for marint miljø på Havforskningsinstituttet er ifølge Fiskets Gang av en annen oppfatning. Han har undersøkt flere områder i Bremangerpollen med undervannskamera både i april og i juni sammen med representanter fra Fiskeridirektoratet, Sogn og Fjordane fylkeskommune, fylkesmannen og taretrålernæringen. Naturlig om vinteren ? Når vi driver undersøkelser for å komme fram til holdbare resultater, må vi ta mange faktorer i betraktning. Innerst i Bremangerpollen der Oddekalv filmet er det skrøpelig vekstmiljø for en skikkelig tareskog. Det er sandbunn i store deler av området, og da har taren vanskelig for å feste seg. Det kan altså like gjerne være miljøforholdene som gjør at tareskogen her er i dårlig forfatning. Bedre lenger ute I motsetning til Oddekalv, filmet Fosså også lenger ute i pollen for å sammenligne forholdene. ? Lenger ute i pollen drives det aktiv tråling. Der var forholdene helt annerledes. Selv om vi tydelig kunne se sporene etter trålen, var tareskogen ellers kraftig og sunn, sier Fosså. Firmaet som driver taretråling i området hevder dessuten at de stort sett ikke driver tråling inne i pollen, fordi det ikke er lønnsomt for dem. De skal bare ha vært inne og gjort noen forsøk enkelte ganger. Høy temperatur En annen faktor som bidrar til et helhetlig bilde av situasjonen, er at taren endrer karakter når temperaturen i sjøen stiger. ? Den varme sensommeren vi hadde i fjor førte til høy temperatur i sjøen. Norske tarearter er skapt for et kaldt klima, og trives derfor ikke i varmt vann. Den blir da slappere og slipper lettere taket i bunnen. Så kommer høst- og vinterstormene, som lett kan slite taren løs og ta den med seg. Dette kan være én årsak til at man opplevde mye løs tare liggende på bunnen innerst i Bremangerpollen i vinter og vår, sier Fosså. Ingen langsiktige konsekvenser Fosså sier taretrålingen er nøye regulert. Han innrømmer at det er mye vi ikke vet, men mener likevel at vi etter cirka 35 år med taretråling har en viss erfaring med konsekvensene av denne høstingen. ? Vi skal være ydmyke overfor det vi ikke vet, men i løpet av de årene det har vært tillatt med taretråling, har vi ikke kunnet konstatere noen direkte negative konsekvenser. Selvsagt skjer det på kort sikt endringer i det økosystemet en tareskog består av, men vi har ikke kunnet måle noen langsiktige negative konsekvenser, sier Fosså. ? Meningsløst, sier næringen Næringen selv stiller seg uforstående til at de skulle rasere sjøbunnen, slik Oddekalv hevder, ettersom selve fundamentet for deres drift er gjenvekst og langsiktighet. De påpeker at det ville være helt meningsløst for dem å rasere de samme områdene som de tjener penger på.

Publisert: 07.07.2003 , 14.04


Siste saker

X