Oppdrettsanlegg på Vestlandet. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

Dokumenterer ny teknologi for steril oppdrettsfisk

ACD Pharma jobber med en flunkende ny teknologi for sterilisering av oppdrettslaks. - Vi ser for oss at teknologien vi jobber med vil kunne bli en behandlingsform for all fisk som settes i sjøen i framtiden, forteller administrerende direktør Mariann Dønnum.

Dønnum forteller til kyst.no at de i mer enn fem år har jobbet med utvikling av teknologien.

– Vi har kjørt utallige småskala karforsøk hvor en rekke parametere som for eksempel dose respons har blitt evaluert. Basert på den dokumentasjonen som ACD Pharma sammen med samarbeidspartnere i Baltimore har samlet, håper vi å kunne starte kliniske feltforsøk, hvor man blant annet ser nettopp på tilvekst/fôrfaktor/fiskevelferd med mer, i løpet av året.

Diss forsøkene må gjennomføres for å samle tilstrekkelig dokumentasjon så myndighetene kan gi en legemiddelgodkjenning.

– Produseres det oppdrettslaks som har gjennomgått denne teknologien i dag? 

– Nei. Selskapet jobber med utvikling av et helt nytt konsept for produksjon av steril atlantisk laks for en miljøbevisst norsk oppdrettsnæring. Vårt mål er å utvikle en metode for å produsere steril fisk som kun medfører minimal inngripen, og som kun påvirker utviklingen av reproduksjonsorganene. Man unngår på denne måten kjønnsmodning med de problemene det medfører både for den kjønnsmodne fisken og resten av merden. Videre unngår man at oppdrettslaksen vil kunne blande seg med særegne elvestammene av villaks.

Mariann Dønnum fra ACD Pharma forteller deres teknologi kan fungere på alle arter oppdrettsfisk. Foto: ACD Pharma.

Slår av ett gen

Det er i samarbeid med Dr. Wong og Professor Zohar ved University of Maryland Baltimore County (UMBC) har ACD Pharma har utviklet en «silencing» teknologi for badebehandling av egg for produksjon av reproduktivt steril fisk.

Strategien er å bruke en forbindelse som i en kort periode veldig tidlig i utviklingen blokkerer et gen som er nødvendig for å utvikle kjønnsceller. Når fisken er ferdig utviklet og forbindelsen som blokker genet for kjønnscelleutvikling er nedbrutt, er genet igjen funksjonelt for fisken.

Dønnum sier at det i korttidsforsøk både hos sebrafisk og laksefisk er vist at hvis man blokkerer dette genet hindres kjønnscellene i å finne veien til kjønnsorganene/gonadene.

– Fisken utvikler seg helt normalt og har normale kjønnsorganer, men den har altså ingen kjønnsceller og kan derfor heller ikke reprodusere. Konsekvensen er at man får en fisk som er steril uten at andre fysiologiske prosesser er påvirket, forklarer hun.

– Ikke GMO

Hun slår fast at metoden ikke innebærer at man gjør endringer i laksens arvestoff, noe som ellers ansees som genmodifisering (GMO).

– Vi har en strategi hvor vi bare spesifikt «skrur av» genet i en kort periode, veldig tidlig i laksens utvikling. Det innebærer at behandlingen kan gjøres allerede på ubefruktet rogn. Dette er første gange en ikke-GMO silencing teknologi, som på enkelt vis kan integreres i produksjonsprosessen av øyerogn, har vist gode resultater, sier hun.

Hun viser så til at kjønnsmodning hos oppdrettsfisk er et globalt problem.

– Både i Tasmania, Chile og øst og vestkysten av Nord- Amerika er innslaget av kjønnsmoden laks i siste del av produksjonssyklus generelt større enn i Norge. Dette kan skyldes en kombinasjon av dårligere avlsmateriale og mindre bruk av lys.

– Behovet for steril fisk er således vel så stort i andre lakseproduserende land som i Norge. Metoden begrenser seg heller ikke til laks. Teknologien vil kunne tilpasses andre oppdrettsarter både nasjonalt og internasjonalt. Dette er markeder vi ønsker å ta fatt på når teknologien er etablert på laks.

– Hvor langt vil du si dere er kommet i forhold til kommersiallisering av produktet/teknologien?

– Vi jobber nå med å få satt i gang storskala feltutprøving, og innhenting av den dokumentasjon som kreves av myndighetene. Vi ser for oss at teknologien vi jobber med vil kunne bli en behandlingsform for all fisk som settes i sjøen i framtiden, ønsket av både myndigheter, miljøvernsorganisasjoner og ikke minst oppdretterne selv. Vi anser potensialet for denne behandlingsformen som betydelig.

– Etterspurt av næringen

Dønnum sier at en introduksjon og bruk av steril fisk i havbruksnæringen, er et ønske fra både næringen selv, elveeiere, statlig forvaltning og ulike miljøorganisasjoner.

– For oppdrettsnæringen vil arbeidet med denne metoden for å forhindre kjønnsmodning være viktig for bransjens omdømme, sier hun.

Hun viser til at flere metoder for sterilisering har vært testet ut. Inkludert forsøk med triploid fisk.

– Til nå har dessverre har ingen av disse metodene vist tilfredsstillende resultater hverken med tanke på dyrevelferd eller prestasjonsegenskaper, til tross for mange års aktiv forskning,

Teknologien skal også kunne bidra til å øke kvaliteten på fisken.

– Norsk lakseoppdrett opplever fortsatt en svært kostbar nedklassing på anslagsvis 3-4 % grunnet kjønnsmodning. Dette til tross for at sen kjønnsmodning har vært et av de mest uttrykte avlsmålene i en årrekke. For rognprodusentene vil steril fisk være en kjærkommen mulighet til å beskytte sine særegne rognstammer.

  • ACD Pharma ble stiftet i 1997, og det er i 2017 fem ansatte i selskapet.
  • Det er et forsknings- og utviklingsselskap for utvikling av produkter som kan forbedre fiskehelse, -velferd og biologiske resultater i havbruksnæringen.
  • Steriliseringsteknologien er dekket av patenter, og prosjektet er fra 2016 støttet av Skattefunn og MABIT.
  • Selskapet eies av Nordly Holding AS og har søsterselskaper innen produksjon av fiskefôr og medisinfôr, salg og distribusjon av legemidler samt veterinær- og miljøtjenester rettet mot havbruksnæringen.

Publisert: 07.08.2017 , 08.00


Siste saker

X