Forsker Jenny Jensen opererte en sender inn i bukhulen på rundt tre kilos oppdrettslaks, og forskeren tok forhåndsregler for at fisken ikke skulle være forvirret etter operasjonen. Foto: Jo Espen Tau Stran.

Slipper ut oppdrettslaks i Altafjorden

Nå skal forskere kartlegge laksens adferd etter rømming. I et nylig startet prosjekt følges oppdrettslaksens bevegelser med akustiske sendere i Altafjorden.

Kompetanseklynge Laks SA skal blant annet:
– spore smolt av laks ørret og røye
– spore rømt oppdrettslaks
– drive kunnskapsinnhenting på aktuelle oppdrettsrelaterte tema
– utarbeide en strømmodell for blant annet lakselus
– lage beredskap mot rømming (konseptstudie)

Rømmingsstudiet er et av prosjektene finansiert av Kompetanseklyngen Laks SA, et samarbeid mellom næringen, forvaltningen, forskning og andre. Til sammen skal nærmere 400 fisk per år følges med hjelp av lydsignaler under vann.

– Vi har 123 loggere ute i hele Altafjorden-systemet, som dekker alle sund og de viktigste elvemunningene, sier Jenny Jensen, leder for prosjektet.

Studien gjennomføres av Akvaplan-niva og samarbeidspartnere innen kompetanseklyngen, og forskeren sier det er nok å gjøre fremover.

– Det er ganske mye spennende å gjøre. Jeg har ikke tenkt til å sove på et par måneder, ler hun over telefonen til kyst.no.

Sluppet ut 50 oppdrettslaks

Mottaker (t.v.) og sender (t.h.) brukes for å følge fisken ved hjelp av lydsignaler gjennom vannmassen. Foto: Jo Espen Tau Strand.

Forskere ved Akvaplan-niva har til nå satt merkede oppdrettslaks fra en av Grieg Finnmark sine lokaliteter i Altafjorden.

– Vi har satt ut 50 fisk fra merdkanten i slutten av mai, opplyser Jensen.

Fisken tok hun rett fra merden, opererte inn akustiske sendere i buken, og satt de ut igjen på merdkanten. Senderen i buken gjør at «lyttebøyene» som logger fiskens bevegelse, kan registrere både hvor dypt og hvilken retning den beveger seg. For at fisken ikke skal være forvirret etter operasjonen har hun brukt en rasktvirkende bedøvelse. Den skal holde fisken frisk og bidra til at den har så normal atferd som mulig når den slippes ut.

– Når fisken har kommet seg skikkelig og er i god form så slipper vi den ut ved merdkanten, og forhåpentligvis ligner det på en rømming, håper Jensen.

Lyttebøyer er plassert rundt de strategiske områder i Altafjorden for å følge fiskens adferd. Illustrasjon: Jenny Jensen.

Fra forsøket håper forskerne å få svar på akkurat hva rømt fisk gjør etter rømming. Dette både for å kunne bidra til gjenfangst og for å undersøke andelen som trekker opp i elver, og som potensielt kan påvirke villaksen.

– Det er svært lite vi vet om laksens adferd rett etter rømming, slår Jensen fast.

Selv om en slik «simulert» rømmingshendelse ikke består av store fiskegrupper som svømmer ut av merden sammen, tror Jensen at det kan føre til nyttige svar.

– Det er langt fra 200 000 fisk, understreker Jensen.

Hun ville helst sluppet ut flere samtidig, men slippes for mange fisk samtidig, kan ikke det akustiske systemet følge fiskenes signaler, og derfor må hn nøye seg med mindre grupper.

Først stor fisk

Til nå er to grupper på 25 stykker hver satt ut ved flo og ved fjære.

Forskeren brukte gjennomførte operasjonen ute på lokaliteten med fisk rett fra merden, hun håper på svar til høsten. Foto: Jo Espen Tau Strand.

– I august vil vi slippe 50 til, legger forskeren til.

Disse fiskene tilhørte alle den samme gruppen og var rundt tre kilo. Det planlegges merking og rømming av fisk fra samme gruppen i august.

– For de vet vi kan være et problem i elvene våre, fastslår hun.

– Ikke alle vil gjenfanges, men vi håper selvfølgelig at mange blir gjenfanget. Samtidig studerer jo adferd, så vil helst at de genererer data en stund for fangst, understreker hun.

Jensen sier hun knapt har fått tid til å se på dataene, som må lastes ned manuelt av loggerne. Det skal også både settes ut mer merket oppdrettslaks og fanges villfisk i elvene før hun kan si noe sikkert om resultatene.

– Vi satser på å ha noe klart i løpet av høsten.

Publisert: 09.06.2017 , 08.00


Siste saker

X