Erik Sterud

Sterud forventar handling

Forholdsvis høgt lusenivå i januar var i fylgje Erik Sterud i Norske Lakseelver som forventa, men no vil han ha slutt på tiltak som berre gir midlartidig lindring. Løysinga er å planlegge ein restriktiv produksjon.

Kari Johanna Tveit

Forholdsvis høge lusenivå i januar kjem ikkje overraskande på Erik Sterud i elveeigarane sin næringsorganisasjonen, Norske Lakseelver.

Sjølv om det er høge sjøtemperaturar og resistens som er årsaka, så ser han ikkje det som ei unnskyldning for den situasjonen som er oppstått. Og sjølv om han reknar det som mest sannsynleg at næringa får lusetala ned sånn at den ville laksesmolten kan vandre ut i havet utan problem, så er ikkje det godt nok for Sterud. Han meina næringa må planlegge ein restriktiv produksjon innanfor det han omtalar som dagens kapasitetsregime.

Les heile kommentaren til Erik Sterud nedanfor.

Mot normalt

Mange oppdrettsanlegg, med Bolaks i spissen, opplever nå høye lusetall. Høye sjøtemperaturer blir nevnt som årsak. Den sammenhengende veksten i lusenivået, bl.a. i Hordaland de siste månedene av 2011, påpekte vi senest den 18. januar. Dette var vi selvfølgelig ikke alene om å legge merke til. Mens de omdømmebyggende reklamefilmene rullet over TV-skjermene vokste lakselusa nede i merdene. Lusetallene som offentliggjøres nå overrasker derfor ingen. Vi lanserte også samme teori som nå nevnes – nemlig sjøtemperaturer som er over normalen.

Poenget her er ikke hva vi sa den 18. januar, men at dette er noe vi alltid vil oppleve. Det vil alltid være noe som er ”mot normalt”. Orkanen Narve var i sin tid mot normalt. Selv under Berit, Cato, Dagmar var det sikkert noe som var mot normalt. Da Grieg Seafood brukte et halvt år på å oppdage at de hadde mistet 120.000 fisk og ikke 12.000 fisk i 2009 var det lave sjøtemperaturer som var årsaken – mot normalt. Så lenge man er ute etter å finne unnskyldninger så er det ikke vanskelig å finne noe som er mot normalt. Det blir som å høre en laksefisker som skal forklare dårlig fangst. Det er aldri noe feil med egne ferdigheter. Det er alltid noe som er mot normalt. Da ligger neste unnskyldning klar og den heter uflaks. Selvfølgelig er det kjipt at lusa utvikler seg raskere ved høyere sjøtemperaturer, men det er i hvert fall normalt.

Nå er det mye lus, og vi vet hvorfor. Det er varmt i vannet og lusebehandlingen svikter. Dette kalles nedsatt følsomhet eller resistens om man vil. Årsaken til det er som den er for alle legemidler – langvarig bruk i kombinasjon med suboptimale doser.

Spørsmålet er nå hva næringen skal gjøre. Det samme som alltid? Da vil man sikkert klare å få ned lusetallene i anleggene i løpet av våren. Om det ikke dukker opp utfordringer som er mot normalt, går det vel kanskje relativt bra med smoltutvandringen de fleste steder i år også. Men har man løst noe problem? Det er overraskende at det ikke dukker opp noen strenge røster som sier: ”dette kan vi ikke være bekjente av, nå må vi ta noen radikale grep som virker og ikke bare gir en midlertidig lindring”.

Et avsluttende godt råd skal i hvert fall oppdrettsnæringen få: planlegg en restriktiv produksjon innenfor dagens kapasitetsregime. Noen kapasitetsøkning fra FKD skal man være svært naiv for å tro på. Når vil vi isteden se at § 9 i akvakulturloven kommer til anvendelse?

Publisert: 06.02.2012 , 07.56


Siste saker

X