Even Søfteland

– Studien sier lite om luseeffekten i dag

- Forskningsstudien av elver i Irland og Norge sier lite om den egentlige effekten lus har på villfisk, og den sier ingenting om tilstanden i dag. Dette virker litt desperat, sier Even Søfteland.

Pål Mugaas Jensen

På onsdag i forrige uke la en forskergruppe bestående bla av forskere fra Havforskningsinstituttet og Nina frem resultater fra en metastudie, der man hadde studert studier av elver i Irland og i Norge fra 1996 til 2008. 90 prosent av dataene er fra Irske elver.

Konklusjonen var at lakselus påfører villaks dødelighet. Og at mest kritisk er det for populasjonene i små elver.

Les også: – Dokumenterer stor lakseluseffekt på villaksbestander

Den skotske oppdretterforeningen er i harnisk og har bedt om gransking av rapporten og omstendighetene rundt fremleggelsen..

Les også: SSPO kaller luserapporten en skandale

– Ikke noe trumfkort

Daglig leder i CapMare, Even Søfteland, er ikke redd for at oppdrettsmotstanderne nå har fått trumfkortet som en gang for alle slår fast at havbruksnæringen påvirker villaksbestanden gjennom lakselus.

– Overhode ikke. Folk som har vært med en stund har en større breddeforståelse enn det forskerne her gir uttrykk for. Den siste tiden har ulike forskningsmiljø gått ut og satt spørsmålstegn med lusas reelle innvirkning på bestandsutviklingen for laks og ørret, og spesielt innvirkningen på 2000-tallet. For meg virker det som om det utkrystalliserer seg ”to skoler” – de som henger fast i gammel tankegang og de som tenker nytt og bredt. Førstnevnte gruppe er representert gjennom rapporten fra Norge / Irland, og jeg føler at denne forskningsgruppen er blitt mer og mer desperat etter hvert som ny forskning stiller spørsmålstegn med deres ensidighet. Samtidig er det interessert å observere at forskerne ”av den gamle skolen” i alt for stor grad vurderer egne arbeider når de setter sammen forskningen internasjonalt. Det må karakteriseres som lite objektivt, sier Even Søfteland.

– Spørsmålet er hvor mye lus påvirker

Søfteland gir imidlertid forskerne rett i en ting, og det er at lakselus kan påvirke villfisken.

– Det er det ingen som betviler. Spørsmålet er graden av påvirkning. Her viser ny forskning at det er minimalt. Rådgivende Biologer har nylig lagt fram en rapport som tilsier at lakselus på 2000-tallet har hatt liten eller ingen effekt på villaksen og sjøørreten i de største oppdrettsområdene på Vestlandet. Dette støttes av Jens Christian Holst i hans arbeid bl.a. knyttet til mattilgang i havet. Men det virker som om NINA, deler av HI og DN ikke helt vil høre om dette, sier han.

– Jeg sier ikke at lus ikke har effekt. Jeg sier bare at de bommer på innholdet i ”Effekten”.

– Ingen kan peke på en elv som er lusepåvirket

Søfteland sier det godt kan være mulig at lakselus har hatt lokal effekt på villaks enkelte steder på 90- tallet da lusemengdene var annerledes enn i dag.

– Siden den gang er mye endret. Vi produserer tre ganger så mye fisk og har langt mindre lusemengder pr fisk enn vi hadde for 10 – 15 år siden. Det er min påstand at det er ingen forskere som i dag klarer å få frem at lus egentlig er det ene problem for bestandene av villfisk. Ingen forskere kan med hånden på hjertet peke på en bestemt elv og si at den har fått redusert sin stamme som følge av lus. I så fall vil jeg karakterisere en slik konklusjon som det nærmeste en kommer en ren løgn, sier han. Oppgangen i elvene, spesielt på Vestlandet, de siste to årene, er et tegn på at forskerne må ha bommet. Fisken som er kommet inn var jo erklært stort sett som dødsdømt da den vandret ut, og slik sett er det jo spøkelsesfisk som kommer tilbake, sier han.

– Daleleven ikke et godt eksempel

En av de norske elvene som er med i studien er Daleelven som munner ut ikke så langt fra Vosso i Osterfjorden. Den mener Søfteland er et dårlig eksempel.

– Forsøket i Daleelva er tidligere kritisert for å være for tynt, underforstått at tallmaterialet en satt tilbake med ikke var statistisk godt nok signifikant. Tar en svake data fra Norge og parer med data fra utlandet, svake eller ikke, så blir sluttresultatet tynt, og her bommer forskerne i sin siste rapport.

Søfteland strekker frem en annen elv, som et eksempel på det motsatte.

– Uskedalselva var historisk en ørretelv uten egen laksestamme. For femten år siden satte man i gang med kalking og siden den gang har elven hatt en sammenhengende opptur med mye laks og sjøørret. Dette til tross for at den befinner seg midt i tjukkeste oppdrettsland i Sunnhordland. Elver lengre inne i Hardangefjorden derimot sliter. Disse elvene ligger stort sett skjermet for oppdrett og lakselus sammenlignet med Uskedalselva, og da er det betimelig å stille spørsmålet med hvorfor det går så dårlig med laksen fra disse elvene. Kan forskjellen være så enkel at vannkvaliteten er endret og dårlig jfr. oppdagelsene i Vosso/Bolstadfjorden, at det dermed er noe svekker fisken som igjen gjør den svakere på sin ferd ut fjorden? Eller at den møter et større predatortrykk på veien ut fjorden, ikke ulikt det en ser rundt Vosso? Lus kan ikke utgjøre forskjellen. Til det er det for lite av den inne i fjorden, for mye ferskvann og for lite oppdrett, sier Søfteland.

Uheldig uenighet

Søfteland mener imidlertid at uenigheten en nå opplever mellom forskningsmiljøene er uheldig over tid, og for alle parter. Vi ser gode tegn på profesjonskamp. Og det gagner ikke villaksen.

Publisert: 13.11.2012 , 08.00


Siste saker

X