Torskeyngel

Tre torskelokaliteter med francisella

Francicella ble diagnostisert på kun tre lokaliteter i fjor. Det er en betydelig nedgangs siden toppåret 2008, fremgår det av Veterinærinstituttets fiskehelserapport. Problemene med rygg- og hode- og kjeve-deformiteter, som gav opphav til såkalte ”monstertorsk”, er betydelig redusert.

Pål Mugaas Jensen Antallet på tre francisellautbrudd, er på det samme som i 2010. I 2008 ble hele 14 anlegg diagnostisert med denne sykdommen. Det fremgår av fiskehelserapportens marinfiskdel som ble fremlagt på fredag.

De tre anleggene som i fjor ble diagnostisert med francisellose, var hhv to fra Møre og Romsdal og en fra Sogn og Fjordane. I tillegg var det sterk mistanke om francisellose på en lokalitet i Hordaland.

Færre anlegg i drift En viktig årsak til nedgangen ligger nok i færre anlegg som driver med torsk.

I 2009 mottok Veterinærinstituttet 250 prøver fra 80 lokaliteter. i 2010 var dette sunket til 80 prøver fra 40 lokaliteter, mens tallene for 2011 var 50 innsendelser fra cirka 25 lokaliteter

I materialet Veterinærinstituttet fikk til analyse var det foruten francicella, bakterieinfeksjoner som var gjengangere: Atypisk furunkulose (infeksjon med atypisk Aeromonas salmonicida) og klassisk vibriose (infeksjon med Vibrio anguillarum).

Finner francisella i sjø i Sør-Norge Det pågår flere forskningsprosjekter på Francisella spp. og francisellose. I et av dem har man undersøkt sjøvannsprøver samlet inn fra Kirkenes i nord til Oslo i sør. I cirka 30 prosent av dem ble det påvist bakterier i slekt med den torskepatogene varianten, hovedsakelig sør for polarsirkelen og med høyest prevalens på Sør- og Vestlandet.

Senere forskning har avdekket flere evolusjonære likheter mellom F. noatunensis subsp. noatunensis (torskepatogen) og F. tularensis (human- og dyrepatogen) som gir harepest.

Andre vibrio-arter I tillegg til klassisk vibriose ble infeksjon med andre vibrio-arter, bl.a. V. wodanis, V. splendidus, V. logei og Moritella viscosa (forbundet med vintersår hos laks) påvist hos torsk i 2011. Disse bakteriene utgjør som regel et mindre problem og forekommer oftest som bifunn ved atypisk furunkulose eller vibriose.

Andre tapsbringere i matfiskfasen Fiskehelsetjenestene har opplyst til Veterinærinstituttet at man i tillegg ser at problemer i forbindelse med kjønnsmodning (‘verpesyke’), avmagring og tarmproblem (slyng / betennelse / utvaginert baktarm) er betydelige tapsfaktorer i matfiskfasen.

Tap i yngelfasen I yngel- og påvekstfasen ser man fremdeles såkalte ‘flytere’ med oppblåst svømmeblære.

Problemene med rygg- og hode/ kjeve-deformiteter er betydelig redusert.

Torsken er en velkjent kannibal og hvis det er stor spredning i størrelse i merdene/karene, kan dette bli et problem, anslår Veterinærinstituttet.

Nodavirus og IPN-virus ble ikke påvist i det innsendte materialet til Veterinærinstituttet i fjor.

Les hele Fiskehelsrapporten her

Publisert: 05.03.2012 , 07.00


Siste saker

X